www.fflh.no/ / Verdier i ot.prp79.html

Dette innlegget vil bli sendt en avis.

Formål og verdier

i

Lov om universiteter og høyskoler

Når enkle lover er basert på erfaring vil de lettere kunne etterleves i praksis. Den basale intensjonen bør derfor utheves i både lovtekst og under Stortingets behandling av saken. Hvordan forholder det seg med forslaget til ny universitetslov? Debattgnyet antyder at noen paragrafer er så klare at de kan det tautrekkes om, andre er så uklare at de kan diskuteres av den grunn. Det er imidlertid få lover som kan få så store konsekvenser på langt sikt for oss og våre barn som denne. Den kunnskap og ikke minst de ferdigheter massen og kvaliteten av de uteksaminerte bringer med seg ut i samfunnslivet kan jo påvirke samfunnsutviklingen og våre barns vilkår framover på de aller fleste områder. Hver og en av de som til slutt avgjør hvordan loven skal utformes eller forståes har derfor et stort ansvar for sjølstendig å vurdere de aller viktigste sidene ved den.

I dag kommer det i akselererende tempo solide belegg for fordelene ved "lærende organisasjoner". Burde ikke universitets og høgskolemiljøet i Norge - som uansett vil påvirke farten og kvaliteten av utviklingen av slike organisasjoner - også tenke på seg sjøl som et "lærende konsern"? Hvor stor er ikke eksempelets makt? Vi kunne få et nett av samarbeidende lærende organisasjoner. I dag jobber mange enkeltpersoner og noen institutter i denne retning men altfor spredt og til dels med liten forståelse blant kolleger. De dårlige eksemplene kjenner mange til – bare få kommer også i avisene.

Andre bør gjerne utdype og korrigere, men her følger tre viktige forhold ved lærende organisasjoner som lovforslaget vel bør vurderes opp imot?

  1. Å bygge og vedlikeholde tillit mellom medlemmene og med oppdragsgiver
  2. Å legge mer vekt på gode lærings- og avgjørelsesprosesser enn direkte på resultat
  3. Å justere de enkelte prosesser og tiltak etter et helhetssyn (alle virkninger, til alle sider) så godt man kan

I lærende organisasjoner ser vi at vektlegging av slike verdier myndiggjør medarbeidere til ansvar og handling, fjerner unødvendig detaljregulering, skaper motivasjon og utløser kreativitetsressurser. Man finner og bruker medvirkningsteknikker som ikke sløser med egen og andres produktive tid.

Egentlig har man et verdihierarki. Noen vil si at de nevnte tre forhold er de verdier de vil styre etter. Noen vil formulere mer overordnede verdier og andre igjen vil ha mer operasjonelle formål som verdier. Uansett forstår både leg og lærd det Peter F Hjort sier; at fordi om man styrer etter stjernene vil ikke det si at man innbiller seg at man skal nå dem! Men man kan styre i riktig retning med en fart som beror på de forutsetninger som man ellers har.

Den aktuelle proposisjonen til ny lov for universiteter og høgskoler synes å bygge på verdiforutsetninger som ikke gjøres eksplisitte nok til å kunne vurderes på noen god måte. Det nærmeste man kommer er ni setninger om institusjonenes virksomhet i paragraf 1-3. Disse er gir overskrifter over hva slags oppgaver man kan drive med men ikke noe om viktigheten, de gir i alle fall meget svak veiledning til å vurdere om en beslutning eller beslutningsprosess er god eller dårlig.

Eksisterende lovs formulering av virksomheten, i § 2, ligger faktisk langt nærmere ovennevnte verdier for en lærende organisasjon! Der understrekes i det minste "institusjonenes særlige samfunnsoppdrag" og "samarbeid med samfunns- og arbeidsliv" .. Siden en lærende organisasjon krever et kontinuerlig samspill mellom praksis og teori er denne sammenheng spesielt viktig å peke på. Enkelte avdelinger som for eksempel konkret har prøvet å la studentene fremme sin læring ved å delta i eksterne tiltak har hatt stor suksess. Men dette har i liten grad blitt lagt merke til. Kan dette ikke i stor grad skyldes mangelen på en tilstrekkelig god og overordnet formålsparagraf?

Nå gjelder det imidlertid å se framover og få så gode presiseringer i loven og premisser fra Stortinget at universitetene og høgskolene stimuleres til å bli samarbeidende lærende organisasjoner til beste for en god samfunnsutvikling. Det bør eksplisitt legges opp til å fremme åpenhet, tillit og samarbeid for å fremme en naturlig kombinasjon av produktivitet og godt arbeidsmiljø.

Truls W. Gedde-Dahl dr.scient., Fondet for Lokale helseforsøk