Begrunnelse for: FFLHs st¿tteprosjekt for TV aksjonen 2008

 

Generell filosofi

Det endelige mŒl er Œ f¿lge det etiske krav om Œ bidra mest mulig til at menneskelig likeverd blir praktisert

Prinsippene som vi ser som den beste vei mot mŒlet er

-          et kunnskapssyn som inkluderer alle former for sann og relevant kunnskap. Her inkluderes praktisk erfaring, den som ikke kan uttrykkes i ord (taus, ubevisst, É.) og den som hovedsakelig er av verdi bare i den konkrete sammenheng den skal brukes i (konkret realitetsorientering)

-          et helhetssyn som ser ulike utfordringer og tiltak i sammenheng

-          en Œpenhet for Œ godta ethvert handlingsalternativ pŒ ethvert stadium som relevante individer og grupper kommer fram til.

 

I praksis er det vanskelig Œ se at dette kan oppnŒs uten enn ved

-          god bruk, videreutvikling og delvis integrering av deltakende aksjonsmetoder

 

Deltakende aksjonsmetoder omfatter en lang rekke tradisjoner er basert pŒ disse prinsippene. Med sine ulike betegnelser, formuleringer og ulike fagfelt og geografi de har blitt anvendt og de har ikke blitt sett som ett konsept. Bruken av de utl¿ser imidlertid en f¿lelsesmessig respekt for og en fornuftig bruk av de enkelte deltakers og gruppes unike ressurser. Derved ¿ker kreftene som kan settes inn i samarbeid for helhetlige l¿sninger med b¾rekraft. Nye resultater fra tradisjonelle forskningsmilj¿er begynner nŒ Œ bekrefte og videreutvikle de deltakende aksjonsmetodene. Et viktig eksempel er den Ópositive psykologiÓ.  

 

Motstanden mot disse metodene har v¾rt sv¾rt stor, men er nok minkende bl.a. fordi flere oppdager at egne utfordringer i dag krever mer samarbeid enn tidligere. En ikke ubetydelig motstand (eller passivitet) kan komme fra folk flest fordi metodene paradoksalt nok synes sj¿lsagte nŒr man f¿rst blir seg de bevisst at de er ÓsŒ naturlige sŒÓ. Det er altsŒ en stor ulempe at folk flest ikke er bevisste pŒ de store forskjellene som finnes mellom typer av samhandlingsprosesser. Det gjelder sj¿lsagt total  kompetanse men framfor alt den delen som ligger i de praktiske ferdighetene hos tilretteleggerne.  Blir folk bevisstgjorte pŒ dette vil trolig politikerne ta bedre  fatt i behovsutredende og kompetansebyggende tiltak pŒ omrŒdet. Samarbeid med utland vil da vel bli en sj¿lsagt ting.

 

Den aktuelle utfordring

TVaksjonen 2008 er en innsamlings- og opplysningskampanje til beste for BlŒ Kors og deres arbeid for Œ hjelpe barn i familier med rusmisbrukere. BlŒ kors synes klart Œ bygge pŒ den etikk og dens konsekvenser som er nevnt ovenfor.  Som en uavhengig ideell stiftelse er Fondet for Lokale helsefors¿k er sŒ glad for dette at vi vil st¿tte TVaksjonen som best vi kan. Vi s¿ker derfor Œ ¿ke merverdiene (synergiene) som ligger i gode koplinger mellom penger og kunnskap (materielle og immaterielle ressurser)  .  

 

BlŒ Kors sitt arbeid bidrar automatisk til gode sidevirkninger med hensyn til helse, vold, kriminalitet og fattigdom ved at arbeidet virker myndiggj¿rende. Det vil si Œ ¿ke mulighetene for flere sj¿lstendige valg til beste for individet. Om vi lytter pŒ forn¿yde deltakere fra tidligere og pŒgŒende deltakende aksjonsprosesser uansett igangsettingsformŒlene ser vi at handlingsmŒten er meget nyttig i rusfeltet sŒ vel som i arbeidet med andre utfordringer. De utfordringer og temaer som utl¿ser hver slik prosess hindrer ikke merverdien av arbeidsmŒten. Verdien av deltakende metoder som bygger pŒ etikken om likeverd er ikke begrenset til et bestemt samfunnsproblem eller tema.

                                                                                                                                                                                            

VŒrt prosjekt ¿nsker derfor Œ bidra til Œ bevisstgj¿re folk med hensyn til de immaterielle verdier via folkeopplysning som TVaksjonen vil kunne bringe med seg. Folk kan l¾re av en godt vinklet dekning i media som kan utl¿se ettertanke hos den enkelte seer, leser eller lytter i forhold til egne erfaringer. Slik l¾ring kan gjerne fortsette i gruppedialoger i eget n¾rmilj¿.

 

Vidun Vidyarthi har lang erfaring i utdanning av tilretteleggere for slike deltakende prosesser bes¿kte oss i september. Utdanningens resultater i India har nŒ nŒdd ut til 40 millioner familier pŒ grasrota. En sŒnn erfaring er vi n¿dt Œ ta pŒ alvor! For der ble det samtidig utviklet et stadig bedre samspill gjennom holdningsendringer med styresmakter og sivilsamfunnet ellers. Tilretteleggerne hjelper landsbygruppene til Œ vedta familienes bidrag bŒde til eget livsopphold og til trengende via meget smŒ men overkommelige prosentbel¿p av egne midler som Óen hŒndfull risÓ.  Dette f¿rer til tro pŒ og bruk av egne krefter - og kort sagt mer verdige liv bŒde fysisk og psykisk. 

 

SŒ det tjener oss alle i Norge om vi gir vŒre bidrag om enn smŒ til BlŒ Kors. Dette blir ogsŒ en takk for den kunnskap aksjonen bringer for vi er alle ber¿rt av denne samfunnssak . BŒde snart og pŒ sikt er det bŒde familiene til rusmisbrukere og de som pŒ denne mŒte unngŒr Œ fŒ rusmisbruk i sine familier som fŒr nyte mest godt av slike prosesser. NŒr folk flest er seg slike forhold bevisst kan de bedre st¿tte opp om de politikere og de fagfolk som jobber for mer effektivt tverrfaglig samarbeid i det offentlige og i arbeidslivet.