Til start på nettstedet . Denne side : http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5223hjort.html

fra Fondet for Lokale helseforsøk. Det var professor Peter F Hjort som den 7.august overrakte et diplom tegnet av Liv Aune og kr 10.000 til Øksnes kommune og Senter for brukererfaring ved Torbjørn Lahti (tlf 91852603). Prosjektet deres het "Psykiatri og rusomsorg 1997-99".

Når jeg ble spurt om å dele ut en evalueringspris lurte jeg på om jeg hadde nok innsikt i et så vanskelig felt. Rett nok har jeg vært lege i 51 år og har drevet med mye rart inklusive helsetjenesteforskning. Men aldri har jeg drevet med PLA eller "Participatory Learning and Action " – på norsk kanskje "Deltakende læring og handling". Derfor sa jeg at jeg hadde ikke noe greie på dette, før jeg plutselig kom på at jeg kan ha litt greie på det likevel.

Saken er nemlig den at jeg i 3 år drev Norges beste sykehjem hjemme i vårt eget hjem. Det var én pasient – min kone, og én ansatt – meg selv. Og i tillegg kom hele kommunens store støtteapparat med hjemmesykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter, hjelpemidler av alle slag, lege, matombringing og så videre.. Det ble min oppgave å få hele dette store apparatet til å fungere på våre premisser, og det ble brukerstyring til tusen. Akkurat det med tusen er ikke tatt ut av luften, for jeg sparte jo kommunen for en sykehjemsplass – det vil si 1.200 kr dagen. Det visste de godt, og derfor fungerte samarbeidet bedre og bedre. – Denne erfaringen ga meg en sterk tro på samarbeid og brukermedvirkning.

Øksnes kommune ligger i Vesterålen i Nordland fylke. Befolkningen omfatter 4800 mennesker. Målgruppen i prosjektet var mennesker med to forskjellige men sammenhengende problemer – nemlig psykiske problemer og rusproblemer. I følge kommunens kartlegging av personer med psykiske problemer omfattet denne gruppen ca 45 personer i alderen 20 til 80 år, eller knapt 1% av befolkningen. Hvis kommunen er representativ for landet, betyr det at vi har vel 30.000 mennesker over 20 år med dette problemet. I så fall er det klart flere enn vi trodde.

Prosjektet gikk ut på å utvikle tiltak og tjenester for denne gruppen, og nøkkelordet har vært "på brukernes premisser". Sosial-og helsedepartementet ga kommunen penger til å sette i gang et prosjekt med 32 brukere og 3 hjelpere. Fagteamet besto av prosjektleder Torbjørn Lahti, en ruskonsulent, en psykiatrisk helsearbeider og en lege. De og brukerne hadde sin base i en møteplass – "Senter for brukererfaring".

Og så har de drevet på i 3 år med samtaler og tiltak. De har klart å få gehør for sine ideer og forslag i kommunen, i helsetjenesten, hos politiet og – ikke minst – i en vernet bedrift, Øksnes ASVO. I mine øyne er akkurat dette å lykkes med å få gehør og samarbeid en stor bedrift i seg selv. De har hatt stor hjelp av samarbeidsmåtene i "Deltagende læring og handling" – PLA. Det kan vel være rett nok. Men etter min erfaring er det én av de viktigste betingelsene for å lykkes med et slikt arbeid er det at en har en ildsjel – og jeg tror at Torbjørn Lahti må være akkurat det. I mange år har jeg argumentert for at vi trenger en "ildsjelsforskning" i Norge: Hvordan blir en ildsjel, hvordan jobber en ildsjel, og hvordan kan en hindre at ildsjeler brenner ut?

Resultatene etter tre år er imponerende. De startet med 32 og mistet 6. Da er det igjen 26, og de har blant annet oppnådd at:

• 8-10 har kommet ut av det sosiale hjelpeapparat
• 8 har kommet seg ut av trygdesystemet
• ca 10 sykehusinnleggelser pr. år er forhindret

Det betyr at ca 1/3 har fått full effekt av prosjektet. En kan bli både heftig og begeistret av mindre enn det, for hele prosjektet hadde vært finansiert om de hadde fått til bare én bruker. Det er ikke rart at prosjektet også har fått en av "Det Nytter" prisene.

Det jeg delte ut denne prisen for, var ikke for resultatene, men for prosessene – arbeidsmåten – og for evalueringen. Prosessen går ut på PLA – deltagende læring og handling. Det er en tung og slitsom vei, men jeg tror det er den eneste vei å gå. Forklaringen er at det er umulig å få til noe som en ikke får brukerne med på. "Man kan lede hesten til vannkilden, men den må drikke selv" het det i gamle dager.

Evalueringen er helt spesiell i dette prosjektert, og på to måter: (1) den har fulgt prosjektet hele veien og ikke ventet til slutt og (2) den har vært mer opptatt av prosessene - arbeidsmåten – enn av resultatene. På denne måten har evalueringen vært bygget inn i prosjektet som et løpende korrektiv helt fra starten. Det er dette som er motiveringen for "Evalueringsprisen 2000" fra Fondet for Lokale helseforsøk.

Prosjektet har betydningen på to områder. Det ene området er prosjektkommunen som viderefører tiltakene i egen regi og med egne midler. Dette er et enestående eksempel på at et prosjekt har fått et liv etter døden, og jeg vil gratulere Øksnes med det. Dessuten forstår jeg at kommunen vil bruke erfaringene fra prosjektet på andre områder i kommunen og det er utrolig imponerende synes jeg.

Det andre området er påvirkning på andre kommuner, og her kan det dessverre være langt igjen. Når jeg husker på hvordan enkelte kommunestyrer har møtt seriøse forslag om å drive forebyggende arbeid etter lignende prinsipper som i Øksnes-prosjektet, blir jeg rett og slett fortvilet. Jeg ønsker meg derfor at Torbjørn Lahti starter et stort PLA-kurs for de andre kommunene i Norge.