Eigersund et prosjekt med medmenneskelighet som metode i rusomsorgen, hvorfor gjør ikke flere dette?

Hvorfor er det så vanskelig å finne gode løsninger på rusfeltet?

Dette er spørsmålet en av deltakerne i prosjektet, Paal Sandø, har jobbet mye med og finner svaret i deltagende metoder. I prosjektet fungerer brukermedvirkningen slik at alle blir involvert, personalet, bruker og pårørende. Alle har felles interesse i at tiltak og rehabiliteringsprosessene skal bli vellykket. Alle starter på null, medmenneskelighet er basis for alt som blir gjort og i prosjektet har alle mulighet til å påvirke prosessen.

Man tar utgangspunkt i hva som kan gjøres og hva som blir bedre. Grunnlaget blir lagt og bygger på å skape en tro og forventning om at forandring er mulig.

Underveis spør man aldri hvordan har det gått siste uke, eller hvorfor.

Fokuset er på hva har du lykkes med i dag?

Fokuset er på forandringen som skjer underveis i prosessen

I Eigersund går det et prosjekt mellom kommunen, Landsforeningen mot stoffmisbruk og konsulentfirma Sareptas ved Paal Sandø der samarbeid og likeverd er grunnpilarer i arbeidet. Dette prosjektet har fått midler fra Sosial og helsedirektoratet. Fylkesmannen i Rogaland støtter også dette prosjektet.

En prosess er tidligere gjennomført i Drammen med et godt resultat der tidligere tunge rusmisbrukere nå er i gang med et rusfritt liv og har fått seg faste jobber.

To personer er mulige intervjuobjekter og kan fortelle sin opplevelse og vei ut av rusen fra prosjektet i Drammen.

Kontaktpersoner for Drammens prosjektet:

Paal Sandø tilrettelegger

Mobil: 91 69 33 28

Kontaktpersoner for Egersund prosjektet:

Paal Sandø tilrettelegger

Mobil: 91 69 33 28

Terje Grastveit, Landsforeningen mot rusmisbruk

Mobil: 95 12 79 92

Marit Tingbø Ludvigsen, prosjektleder for rusomsorg i Eigersund kommune

Mobil: 47 45 30 86

Arbeid: 51 49 60 50

Verdigrunnlaget

I Egersund er arbeidet i gang og i en tidlig fase. Så langt, har man jobbet med lokal forankring. ”Samarbeid på tvers” er navnet. Denne lokale forankringen er et viktig element i arbeidet på lik linje med involvering og myndiggjøring av alle som deltar

Prosjektet(ene) er et eksempel på anvendelse av verdigrunnlaget og metodene Fondet for lokale helseforsøk (FFLH) ønsker å fremme:

Verdigrunnlaget

Et menneskesyn som inkluderer alle som likeverdige
Et kunnskapssyn som inkluderer alle former for sann og relevant kunnskap inklusiv den erfaringsbaserte, tause og situasjonsbetingede kunnskapen. Vi legger vekt på den kunnskap som blir til gjennom praksis og at den gjøres mest mulig fritt tilgjengelig og gratis for alle.
Et samfunnssyn som ønsker helhetsvinkling på eldre og nye utfordringer i det vi er åpne og undersøkende overfor ethvert handlingsalternativ som relevante interessenter kommer fram til.

Metoden prosjektet i Egersund bruker er praktisk anvendelse av dette verdigrunnlaget.

Fondet for lokale helseførsøk (FFLH) intensjon og hensikt

Gjennom TV aksjonen ønsker vi å rettet fokus på verdien av dette arbeidet som går utover verdien av penger. At mennesker møtes og jobber sammen med samme likeverd gjør endringer og utvikling mulig i et mye større omfang enn det som kan kjøpes for penger. Fondet for lokale helseforsøk ønsker å bidra til økt bevissthet om metodebruk og verdien av aktivdeltagelse og myndiggjøring i prosjekter som er med på å skape endringer til et liv med livskvalitet til for alle. Vi ønsker å støtte TV aksjonen og Blå Kors som samler inn midler som blant annet går til prosjekter som støtter denne arbeidsmetoden.

Vi ønsker å få oppmerksomhet på prosjektet i Egersund som viser at metoden og verdigrunnlaget virker, og er med på å gi mennesker et bedre liv og helse.

Om prosjektet i Egersund

”Samarbeid på tvers” prosjektet er i dag ca 1 år gammelt og er inne i en spennende fase.

Terje Grastveit er representant i Landsforeningen mot rusmisbruk og har gjennom sitt engasjement vært med på å etablere et samarbeid med kommunen og satt fokus på rusomsorg i Eigersund kommune. I dette prosjektet har man lykkes å få kommunen og lokalmiljøet med på å diskutere og se nærmere på hvordan rusomsorgen i kommunen skal være i fremtiden. Marit Tingbø Ludvigsen har prosjektansvar for rusomsorg i Eigersund kommune hvor ”Samarbeid på tvers” er et av flere prosjekter som inngår i kommunens arbeid.

Man har tatt kontakt med politikere, psykiatri og kommuneadministrasjonen, søkt om penger og fått penger til dette arbeidet. Dette var utgangspunktet for å finne gode løsninger for rusomsorgen i fremtiden. De hadde lagt grunnlaget, men trengte verktøy som kunne virkeliggjøre dette prosjektet.

Sareptas ble kontaktet og Paal Sandø engasjert som et ledd i å få prosessen i gang med sin ”verktøykasse” som er deltagende metoder og involvering basert på verdigrunnlaget nevnt ovenfor.

Man har nå kommet så langt at prosessen og prosjektet går videre på to nivåer parallelt og samtidig.

Rusavhengige og ansatte i rusomsorgen har gått sammen om å etablere ”Egenutviklings skolen” Dette prosjektet er tosidig og gjensidig i den forstand at ansatte i rusomsorgen skal lære av de rusavhengige om hvordan de kan gjøre sitt arbeid og innsats bedre, samtidig som de ansatte skal hjelpe og styrke de rusavhengige videre i sitt liv, enten i en rusfri fremtid eller til en bedre fremtid med verdighet og kvalitet. Dette foregår på dagtid og parallelt med annet arbeid mot en rusfri tilværelse.

På kveldstid samles pårørende for å snakke om og fokusere på ulike tema. Dette fungerer som en støtte til pårørende som også befinner seg i en kanskje vanskelig situasjon. Fokuset er blant annet på holdningskapende arbeid i lokalsamfunnet og de lager sammen konkrete planer for å komme videre i dette arbeidet. Eks, hvordan forebygge reaksjoner fra naboer når boliger for rusavhengige lander i et nabolag. Hvordan behandler politiet rusavhengige som forsøker å få seg et nytt liv. Helsevesen, og offentlige instanser?

Samlinger der rusmisbrukere, personer som jobber i rusomsorgen og pårørende treffes for å kunne lære av hverandre og dele sine erfaringer, fungerer som en felles møteplan og representerer trianguleringen som et viktig element i metoden prosjektet arbeider etter.

Prosjektet og metoden som brukes er ny og annerledes i forhold til andre tiltak til rusavhengige, og kan være et supplement og et alternativ til tradisjonell behandling av rusavhengighet. Tradisjonelt er det den rusavhengige som reiser ut og bort til en institusjon for rusavvenning og behandling av rusavhengighet. I dette prosjektet er det lokalmiljøet, samarbeid, likeverd som danner grunnlaget.

Ofte at man ser personer gå ut og inn på institusjoner. Det er vanskelig å holde seg rusfri i ”gammelt miljø” der fokuset på rusfrihet ikke er i like sterkt fokus om på institusjon. Med den sterke forankringen i lokalmiljøet må personen forholde seg til prosessen og arbeidet mot et rusfritt liv eller et liv med større livskvalitet og verdighet.

Det sterke og levende engasjementet i samarbeid med rusomsorg og pårørende er et alternativ til det å søke tilbake til sitt gamle miljø og venner som lever med rus.

Denne arbeidsmetoden og medvirkingsmetodikken er med på å aktivt styrke pårørende da de får en kanal for å bruke erfaringen med og kunnskapen om rusmisbrukeren. Deres erfaring er at gjennom dette arbeidet får de økt styrke til å kunne støtte rusmisbrukeren når f. eks. rusomsorgen ”tar fri” f. eks. jul påske.

Trianguleringen, likeverdet og gjensidigheten dette prosjektet baserer seg på er med som en suksessfaktor for et verdig liv med eller uten rus.

Terje Grastveit kan fortelle om arbeidet til LMS

de som står nær personer med rusproblemer har lært mye som gjør at pårørende står sterkere ved at de innser sine begrensninger og kan ta vare på seg selv, ekteskap, søsken etc. At man ser verdien av å ta vare på seg selv som en styrke. At man på denne måten også tar vare på rusmisbrukeren i et større perspektiv.
At å ta vare på seg selv som pårørende er like viktig som å støtte rusmisbrukeren.
At å dele sine erfaringer og lytte til andre om hvordan de har løst sine utfordringer gjør pårørende sterke og bedre i stand til å støtte personen som vil ut av sitt rusmisbruk.

Gjennom sin kontakt med Sareptas har han kunnet være med til Tanzania hvor samme metodikk brukes og ser kraften i metodene og verdigrunnlaget som brukes
At metoden får frem ressurser i menneskene
At metoden ikke er opptatt med å analysere problemene
At metoden fokuserer på det man får til, at alle positive skritt blir tatt opp og fokusert på. Det kan være så enkelt og vanskelig som det å møte opp til Egenutviklingsskolen, det å lage seg mat, det å vaske seg, rydde, hvert fremskritt blir løftet opp

Prosjektet gir rom for å finne ut hvordan personen med rusproblemer kan forholde seg til nye miljøer, uten rus og fokus på medisinering etc
Prosjektet kan hjelpe til med å lære hvordan en forholder seg til familien venner etter et liv i rus
Prosjektet finner vei for personer med rusproblemer til et bedre liv med eller uten rus.