|
Dette brev sendes først pr e-post uten signaturer og vedlegg, deretter på ordinær måte med begge deler Oslo 9/6-2009 .. Til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland Kopi (pga. dialog- & fredskultur-effekt) til utenriksminister Jonas Gahr Støre Fra Initiativgruppa for ”Samarbeidskampanjen mai-juni 2009” Bjarne Øvrelid, Marit Sanner, Mauricio Deliz, Ove Jakobsen, Truls W Gedde-Dahl Et innspill til Stortingsmeldingen om kompetanse Høgskolene i samvirke med samfunnet Dette innspill er første sak i kampanjen omkring et Opprop, se evt. vedlegg 1. Morgendagens utfordringer er mange og vanskelige. Vi underskrivere har ulik utdanning, erfaring og bruker ofte ulike ord også om de deltakende metoder(1). Men vår forståelse samsvarer med hensyn til hvilken kompetanse vi tror er den beste i møtene med utfordringene. Den er ganske allmenngyldig og kan ikke minst gi høgskolenes fine muligheter til å realisere mer av sine potensialer. Høgskolene står i dag mellom barken og veden. For deres utfordringer kjennetegnes av et økende spenningsforhold mellom 1) prestisjen til teori i betydningen av skriftlig dokumenterte biter av antatt sann viten og 2) behovet for handlingsregler som er tjenlige i de mange komplekse situasjoner som dominerer i det praktiske samfunnsliv inkludert personlig egenutvikling. Dette tilsier at utfordringen må møtes ved å gå veien ”fra stykkevis og delt kunnskap til helhetlig og eid kunnskap”(2). De raske endringer på svært mange felt i dag gjør at det haster å komme fram til en samlet tilnærming der vi ser at de to tradisjonene kan smelte sammen til et samlet metodetilfang man fritt kan plukke fra når man designer sin forskning og praksis. Disse er jo to sider av samme sak: å ta i bruk mer av vår samlede humane og sosiale kapital slik at den vokser raskere. I utviklingsarbeid brukes allerede mye vitenskaplig kunnskap men å sende tips og behov den andre veien har vært vanskeligere. Vår generelle konklusjon er at en god utvikling bare kan skje gjennom kompetent samarbeid på kryss og tvers. Mer og bedre slik kompetanse vil kreve klare signaler ovenfra. Da kan man ha god hjelp av å bruke likeverd som den overordnede etikk. Det har vist seg å være et godt kompass samt virker engasjerende i et vanskelig terreng. Utdanningen av bachelors er trolig et egnet angrepspunkt for samfunnet for å komme på høgde med de beste private firmas kompetanse på området. Satsing her ville raskt forbedre høgskolekandidatenes profesjonelle arbeidsdag og derigjennom også øke en større allmenn forståelse for saken. Men samtidig bør flere oversikter og synteser av den omfattende - men spredte og uensartede - dokumentasjon av disse metodene samtidig bestilles(3). Slik dokumentasjon kan bare tolkes fornuftig hvis de deltakende metoders premisser er skikkelig forstått. Her vil personlig praktisk erfaring være til god hjelp. |
|
Når det gjelder signaler ovenfra om så basalt generelle prinsipper vi her snakker om kan de med fordel repeteres ved å henges på mer spesifikke råd, bestemmelser og bevilgninger som sendes ut fra den sentrale forvaltning. Ja dette er jo allerede praktisert når det gjelder brukermedvirkning! Og det har trolig gjort folk modent for den dypere og mer effektive form for brukermedvirkning som de deltakende metodene representerer. Å henge ved et helt enkelt forslag til praktisk sikring av samarbeidskvalitet vil øke forståelsen (jfr. Små ord for store spørsmål(4). Vårt inntrykk er at mange personer og flere miljø på universiteter og høgskoler vil se kompetent samarbeid som bra for arbeidsmiljø, motivasjon og – i alle fall etter hvert - for effektivitet . Flere har allerede startet på denne veg. De kan finne støtte også fra nyere evolusjons-, psykologisk- og nevrologisk forskning som nå begynner å verifisere våre erfaringsbaserte metoder. Forskerne kan så delta i prosjektteam ut fra lyst og interesse. De ønsker da kanskje heller å få teamets vurdering av sin innsats og framtidige muligheter uten å måtte skjele til vekten av sine publikasjoner. Dette legger større ansvar på det enkelte forskerteam mens detaljstyring ovenfra kan reduseres. Myndiggjorte medarbeidere tar med glede ansvar når institusjonen har likeverd for alle som overordnet verdi. Også høyere læreanstalter burde over-underordne sine verdier. Firma og andre næringslivsorganisasjoner som slik har klargjort sine verdier finner god praktisk hjelp i disse (jfr. CSR). - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Vårt forslag: inkluder motiverende rammebetingelser for et 20 poengs forberedende kurs i bachelorstudiet Forholdet mellom teori og praksis har vært en stor utfordring for ferske kandidater som kommer ut i praksis. Vi foreslår derfor et startkurs i samarbeidsmetoder felles for alle studieretninger. Der vil de få inn en pedagogikk for gruppelæring og egenrefleksjon som får studentene til å lære bedre seinere i sine ulike studieforløp. Som ferdige kandidater vil de så bidra til at de enheter de måtte bli tilknyttet vil bli bedre lærende organisasjoner. Et samfunn som dyrker et mangfold av kulturer og teknologier vil være sårbart for uventede forandringer trenger en solid felles grunnmur. Gjennom sin fredskultur kan kurset styrke denne grunnmuren. Praktisk tilretteleggingsarbeid blir viktigst i dette studiet. Dette må hovedsakelig gjøres i prosjekter i høgskolenes praksisfelt. Det trengs gode rolledefinisjoner for de som deltar og de som setter rammebetingelsene. Noe teori - og forskningsresultater angående ulike fysiske og psykiske elementer i kommunikasjon og atferd - vil nok noen ganger måtte formidles via forelesninger av eksterne eller interne lærere som ikke har tid til eller ikke behersker aksjonslæring. Men det meste av teorien bør gis som input til de kollektive refleksjonene under framdriften av prosjektene. Mange av kandidatene fra høgskolene vil ende opp som ledere. Den praktiske kunnskap og samarbeidskultur lederne har tilegnet seg på høgskolene vil derfor påvirke hele samfunnet. Deres lederkompetanse vil sjølsagt avhenge av hvor god oppdatering høgskolelærerne hadde fått mht. sin |
|
kompetanse på samarbeidsprosesser. Også lærere i de vanlige skolene vil lede sine klassers læringsprosesser og kan med utgangspunkt i kurset de hjelpe sine skoler til å bli bedre lærende organisasjoner og derved en god ramme for elev-lærer relasjonene. Elevene vil få bedre tilpasset læring. Dette vil redusere det frafallet (drop-outs) i den videregående skolen som nå er så bekymringsfullt. Disse gode effekter er likevel avhengig av om skolene sjøl får og kan ta lokale beslutninger i samspill med foreldre og nærmiljø. Frihet mobiliserer oftest ansvar! - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Vi håper våre momenter kan være av interesse? Ønsker dere flere opplysninger/utdypninger skal vi prøve å formidle slike så langt vi kan. Vennlig hilsen fra
Vedlegg som kan forklare hvorfor vi har tatt dette initativ (lenke til nettside) 1) Initiativet ( www.fflh.no/samarbeid/initiativ.htm )
2) Oppropet ( www.fflh.no/samarbeid/opprop.htm )
3) Kommentarer fra eksterne og interne personer. ( www.fflh.no/samarbeid/kommentarer.htm )
x) Dette brev vil få nettadresse (www.fflh.no/samarbeid/aasland.htm)
Sluttnoter (1) deltakende aksjonsmetoder, aksjonsforskning, handlingsrettet dialog, deltakende handling og læring, aksjonslæring. erfaringsbasert innovasjon, appreciative inquiry, lærende organisasjoner, situated learning, konfliktmekling, er et lite utvalg av overskrifter for metodevarianter som egentlig alle kan avledes av likeverd som basisverdi og søk etter realiteter relevant for enkeltsituasjoner som viktig konsekvens av denne verdi (2) Mari-Ann Korssjøen 2007, masteroppgave HiNT&DPU (3) jfr Wampold et al. 1997 (metaanalyse av familieterapimetoder ifølge B. Hareide) (4) Nils Christie 2009 |