eval-pris-krit.html Evalueringspriskriterier

Denne oppdateringen av 28/6-01 kan Fondets styre når som helst revidere

Prisen tildeles for metodisk kvalitet og innovasjon i en lokal evaluering. Det kan gjelde enkeltkomponenter, enkeltavsnitt eller helheten i en prosess. Sjøl om tiltak (prosjekt) og evaluering helst bør være integrert fra starten av, skilles de ennå oftest i praksis ved at det bare er en summativ evaluering (eksamen). Bl.a. for vårt formål kan man imidlertid også i integrerte opplegg skille ut evaluerings-vinklingen på opplegget. Dette er desto mer berettiget fordi full, kontinuerlig integrering av det hele er vanskelig å få helt til i praksis.

Prisen tildeles primært ut til miljøer og samarbeidsgrupper ikke til enkeltpersoner.

Det er tre slags evalueringer som særlig kan være aktuelle:

I. Et "Lokalt helseforsøk" i spesifikk forstand (Utposten 1993, s 164) eller evt. en evaluering som kan fremme slike forsøk seinere. Det gjelder forsøksmetodisk vel overveide rangeringer av faglige tiltak (fremming, forebygging og behandling vedr helse) ved kontrollerte jamføringer der perioder (innen individ), personer eller smågrupper kan være enhetene. Det forutsettes et kommunalt rammeprosjekt (jfr III) rundt som i en enkel form gir brukere og innbyggerne styringsrett men forplikter til dialog med ekspertene.

II. En delmetode, f.eks. en ny, effektiv og klart dokumentert teknikk eller som kan forbedre ledd i prosjektevalueringer vil også kunne vurderes som kandidat til Evalueringsprisen. (Teknikker som kan brukes overfor små barn, eldre demente, hørselshemmede og andre brukere med spesielle sanseapparat kan være eksempler; det samme er eksakte utprøvinger som sammenligner/rangerer kjente teknikker ved anvendelse til bestemte kommunikasjonutfordringer.)

III. En hel evaluering av et helt tiltak (evt. større deler) vil trolig oftest være det mest aktuelle

Fondet prøver å vurdere i vilken grad følgende påstander (idelle krav/hypoteser) stemmer. (Vi vil prøve å tenke på om ** det er godt belegg for at påstanden stemmer slik opplegget var eller ble justert etter hvert, eller om * påstanden vil kunne stemme hvis man justerer etter det man nå konkret kan lære av erfaringene, eller om # påstanden synes vanskelig å stemme i dette prosjekt.

Vår hypotese er at evalueringen har studert og dermed f.eks. kan sanne eller avsanne at:

1. evaluatorenes innstilling betyr at de har personlig respekt (= respekt uten fryktkomponent) for enhver bruker eller hjelper som person men ikke for enhver oppfatning disse måtte ha

2. prosjektets verdigrunnlag er det samme (om i 1. )

3. brukerne har fått styrket sin mestring (øket/blitt bevisst sine reelle handlingsrom)

4. de fleste viktige hjelpere ser tiltaket nyttig for brukerne

5. hjelpere føler at fordelene for seg oppveier tapet av makt på enkelte områder

6. det finnes et overslag over prosjektets utgifter og inntekter, samt et skjønnsmessig anslått nytte/kostnadsforhold totalt for evt. videreføring av prosjektet

7. man fikk en god utsortering og rangering av styrte og tilfeldige årsaksfaktorer partene ("stakeholders") er enige om (så ikke man ikke i fortsettelsen glemmer viktige suksess-faktorer)

8. det ble en god utsortering av ting man er uenige om og oppøvde tolereranse for hos hverandre

9. det var en god løpende oppfølging og justering av tiltaksutformingen på flere nivå (formativ evaluering, monotorering, …)

10. erfaringene ble så gode at tiltaket nå fortsetter i kommunen og evt. i andre kommuner

11. treningen og eksemplene i prosjektet med å utrede, bestemme, lære, administrere, delta i møter/dialoger o.lign. påskyndet at den generelle arbeidsmåten nå sprer seg til andre felt i kommunen og evt. ennå videre

12. man i planleggingen av evalueringen hadde vurdert mange delmetoder og teknikker for å finne de mest praktiske og pålitelige (nøyaktige og presise). Blant som ble vurdert var:

13. Evalueringen inneholder et avsnitt hvor egne metode-erfaringer - f.eks. med noen av teknikkene – i egen prosess blir vurdert.

Helhetlige beslutningsprosedyrer som omfatter deltaking, dialog og læring er det vanskelig å beskrive i detalj - sjøl for spesialister. Formuleringene ovenfor vil vi derfor forandre noe fra tid til annen. Å observere handlingsmønsteret, prosessene i praksis gir ofte et bedre totalinntrykk (jfr. narrativ beretning). Det er også totalinntrykket mht til evalueringer "på brukernes premisser" som vil være sentralt for Fondet for Lokale helseforsøk sin konklusjon. (Retningslinjene nedskrevet 28/6-01)

‘’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’ ’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’ ’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’’