www.fflh.no/osb/dialogomdialog.html /oppslag på døra til møterom/ i plakatrom/ evt. på løpeseddel

til verkstedene A10 og C5

A10: Ulike sider ved deltakende aksjonsmetoder onsdag 11/5 kl 11-12, rom _________________

C5: Om evaluering av myndiggjørende prosjekter onsdag 11/5 kl 15.30-1630, rom____________

Disse verkstedene bli nå nesten likt lagt opp, men erfaringsmessig blir de forskjellige pga ulike innspill fra deltakerne. Enkelte kan derfor ønske å delta i begge.

Hvert verksted kan nå kalles:

Teamet fra Fondet for Lokale helseforsøk som har ansvaret er:
Truls W. Gedde-Dahl (vil introdusere)

Fondet for Lokale helseforsøk -

Helhetlig og formativ evaluering

føles som et behov uten at den alltid kan forklares. Behovet øker både her i landet og i andre land. Det har vært en sterk utvikling i forståelsen for arbeidsmåten gjennom det siste tiåret, men ennå har den ikke grepet fullt tak, dertil er motkrefter i oss sjøl og andre altfor sterke. Både hurtigheten og kompleksiteten i dagens utvikling bidrar til at vi i langt mindre grad kan bruke kunnskapssbrokker som enkle byggesteiner. Samspillet mellom byggelementene og feltet der "hus" skal stå må taes mer hensyn til – tradisjonens forenkling av mulighetene kan vi i mindre grad stole på og da må vi prøve oss fram (formativt, generativt).

med prosjektet er å få fram hvor svakt eller sterkt begrunnet hovedprinsippene for deltakende aksjonsmetodikk i realiteten er i håp om at behovet for og forståelsen for slike tilnærminger kan vekkes gjennom offentlig diskusjon i de små og store deler av befolkning og blant beslutningstakere som ennå ikke er bevisstgjort om slike arbeidsmåter.

Vår definisjon her

Deltakende aksjonsmetoder har sterk medvirkning av brukere og andre interesserte også mht mål. Prosessorientering, helhetsperspektiv, tverrfaglighet, gjensidig læring, veksling refleksjon-praksis er kjennetegn. I stedet for et eksakt definert mål å holde seg til, holder vi oss her mer fast til retningen mot fjerner mål og de prosessregler man blir enige om ut fra (fremst tilretteleggers) kjennskap til andres og tidligere prosesserfaringer.

er intervjuer med utvalgte ledere og praktikere som har innsikt i saken. 15 personer som kjenner tilnærmingene innen sitt felt meget grundig fordi de har arbeidet så lenge og godt (ofte vært banebrytende uten å kjenne til hverandre) og 5 personer som hovedsakelig har arbeidet med andre metoder (på felt som kunne være naturlig bruksområder). Disse er utplukket pga vilkårlig kjennskap til deres virksomhet. Endel andre hadde sikkert vært like gode, f.eks. de andre bidragsyterne på denne konferansen! Informantene har sagt seg villige til å stå fram under fullt navn men vil sjølsagt ikke gå god for hvordan vi framstiller saken. De er positive til at journalister og andre kontakter dem for en oppfølging og nyansering i media som kan bidra til bredere bevisstgjøring av reelle beslutningsprosesser og ønsket om mydiggjøring hos folk flest. Lista som vi her gir skal ikke offentliggjøres før informantene har fått lest denne framstillingen (Vedlegg 1).

Vår metode

er søkt lagt langt opp til prinsipper hentet fra deltakende aksjonsmetoder (aksjonsforskning m.m). Noen slike er: "ikke dvel for lenge med konklusjoner man raskt ser man er enige i" (men det er veldig koselig å devele slik!). I så korte intervju som halvannen time blir det likevel mye av slike fordi både spørger og informant hadde korresponerende innsikt men kjente ikke hverandre på denne måten. Så mange informanter med så viktige kvaliteter skulle gi meget god "krysssjekking av resultatene (triangulering)". Fortellingene deres var såpass lange at vi fikk bra krysssjekking også av om de var konsekvente (konsistente) mht til f.eks. respekten for brukerne.

Vi unngikk enkeltordenes vanskelige eksakte definisjon og utnyttet den tause kunnskapen hos våre informanter ved å la de fortelle relativt fritt om sine erfarte og reflekterte konklusjoner fra solid, seriøs virksomhet på feltet. Intervjuguidene vi hadde i bakhånd var bare i mindre grad til direkte støtte, det var informantene som helst skulle ta initiativ til hva de skulle si.

Det er hengt opp 4-6 store ark med overskrifter som forteller om ulike sider ved tilnærmingen.

Utsagn fra informantene er sitert på små lapper lagt i en bøtte (de strider ikke mot helheten i deres fortellinger.

Dere trekker én tilfeldig lapp og tenker over hva det antyder og derved på hvilket ark utsagnet hører heime og festes opp i kolonner på hvert. Kanskje vi tar flere runder men fest lappene innen 5 minutter på hver runde.[hvis det kommer så få deltakere at konf.ledelsen vil at verkstedet skal avlyses, kan lapptrekking&klistring skje i mellomakter i korridorene/fellesrom!]

Så får dere utdelt 5 (9?) klistremerker til hver av storarkene, i alt …..Dere fordeler disse på de hver av dere synes er de tre beste utsagnene for å karakteriserer hovedprinsippet på vedkommende storark..

Så oppsummeres resultatene

Hvis tid (evt etter verkstedet??) kan man fortsette med å få inn forslag til bedre formulering av hovedprinsippet

Resultatene fra verkstedet skal innlemmes i en av artiklene som skal skrives etter verkstedet.

• Hvor viktig er det å anslå viktigheten av deltakende aksjonsmetoder?
• Er viktigheten av deltakende aksjonsmetoder viktig for samfunnet?
• Er synligheten av deltakende aksjonsmetoder viktig for samfunnet?