Oslo bystyre vil den 20/4 avgjøre hvordan de vil stille seg til en pilotutprøving av deltakende budsjettering (DB). Flere delegater er visstnok usikre. Om vi straks får større offentlig oppmerksomhet om saken vil vi lettere få en fornuftig avgjørelse.

Er du opptatt av effektive og inspirerende samhandlingsmåter ?

Til deg som ikke er opptatt av dette

Uansett hvor skeptisk du er, kunne kanskje din realitetsorientering i dagens og morgendagens samfunn få nyttige impulser ved å delta på en konferanse der storparten av deltakerne er aktive og reflekterte samarbeidsfolk i lokalsamfunn og nærmiljø?

aha! etter kortvarige møter

som jeg – Truls - har fått. De har medvirket til å stadige justeringer av kompassretningen for mitt virke. Flere ganger var det kortvarige møter som førte til disse erkjennelsene, viktigere enn de enkelte hele studieår ellers hadde ført til. Jeg tror at flere av disse erfaringene vil gjenoppleves, bli forsterket og nyansert under denne konferansen. I så tilfelle kan jeg uttrykke meg ennå tydeligere etterpå. Derfor gleder jeg meg til den på tross av usikkerheten, fortsatte hørselsvansker og slitet vi står midt oppe i.

Det var en internasjonal dialogen på nettet i 2003-04 om hvordan flette inn deltakende aksjonsmetoder i institusjoner for høgre undervisning. Da skjedde det en natt at : aha! nå ser jeg en full modell for eget kunnskapssyn! Dialogen blant de skarpskodde universitetsfolk avslørte at det var de ganske fortrolige korte fortellinger med tilhørende aha! -opplevelser som var de mest lærerike for alle! Resonnementer med begrepsdefinerte termer og litteraturreferanser var også nyttige men viste seg altså ikke å gi mest.

Jeg har hatt min del av raske, sterkt negative, erkjennelser (sjokk!) og med erkjennelser som har bygget seg opp over lengre tid. Her vil likevel jeg holde meg til noen positive aha! opplevelser som kanskje kan gi deg som leser av PLAnytt assosiasjoner til liknende ting i din egen virkelighet?

Våren 1990 startet med flere måneders uryddig samling av data om hvor viktig det lokale perspektiv egentlig var for fornuftig utvikling. Det syntes dessverre bare å utvikle seg til et vedvarende kaos av fakta og synspunkter fra mange hold. Så, på en joggetur klokka 1030, 2. april fikk jeg en kraftig aha! opplevelse: legger man stor vekt på de få gode empiriske belegg – er det klart at når grasrota sjøl kan bestemme blir de så sterkt motivert at de kan frigjøre enorme ressurser fra seg sjøl og andre.

Høsten 1995 på vårt første innføringsverksted i PLA, fikk jeg et avledende aha! –god muntlig utveksling av informasjon og håp (dialog) er jo langt viktigere for riktig handling enn all verdens skrifter som jeg var oppdratt til å verdsette så høgt!

Samme anledning: Erfarne lokalutviklere og jeg hadde forventninger til positivt utbytte, men vi fikk alle aha! opplevelser i retning av at den nye tilnærmingen (PLA/PRA) kunne bety et "kvantesprang" i lokalt utviklingsarbeid.

Litt seinere var en av deltakerne fra det første trener på det andre innføringsverkstedet. Jeg var assisterende trener og klarte så vidt å holde tilbake mye jeg hadde brennende lyst å dele med de andre. Mot slutten fikk jeg en aha! bekreftelse på hvorfor dette var så viktig. Deltakerne hadde jo etter hvert kommet fram med mange momenter jeg hadde holdt tilbake. De hadde også fått rom for å komme fram med andre momenter som var minst like viktige som resten av mine tilbakeholdte.

Samme anledning: Så fikk jeg aha! på hvor ulikt oppegående deltakerne tolker ord og overskrifter (delforklaring på skriftlig-muntlig-saken!)

Til deg som har et fromt ønske om å delta - er det nok?

Vi mennesker – klienter, medarbeidere og ledere - er så like når det gjelder hvilke instinktive følelser og evner vi har – men så veldig ulike med hensyn til hvor sterke hvert av instinktene er. På bakgrunn av forskning og allmennmenneskelig erkjennelse om arv og miljø i grupper må man innrømme at dette er en realitet vi må forholde oss til i all vår virksomhet. Sjøl den mest "nøytrale" laboratorievirksomhet står også i relasjon til samhandlinger før og etter!

Konferansen håper å kunne inspirere hver og en av alle som kommer – vanlige deltakere og ansvarlige for bidrag – med nettopp dette.

Lysta er ikke nok, for også du befinner deg i den store, store tidsklemma – så stor at den ikke knapt gir deg tid til å tenke over dine egne prioriteringer i kaoset av formelle og uformelle forpliktelser, økonomi med mer?

Mange er blitt opplært til å oppfatte og "respektere" (i gammel betydning) de rammebetingelser, det handlingrom som tradisjon og makthavere definerte for oss. Når man skal orientere seg i dagens virkelighet med hurtige endringer burde eget skjønn komme mye sterkere inn - sjøl om dette en stund kan gjøre livet vanskeligere. Forskning har vist at den store ulikhet i hva man oppfatter som fastlagt har vært med på å forklare en del av de store variasjoner mellom kommunene. Det gjelder nok også mellom personer.

Alle reagerer vi instinktivt når noe utfordrer våre vaner og planer. Vår evolusjonsbetingede skepsis til slike utfordringer gjør at vi ser de som mer "farlige" enn dagens risikobilde tilsier. Møtetilbudet her er en slik utfordring som helst kunne bli møtt med resonnering, hvis man da ikke allerede var blitt del av den nye kulturen som har mestring av slike utfordringer (farer) innebygget. Et for lite dempet tradisjonsinstinktet gjør oss nok mer pessimistiske når det gjelder de nære ting enn det i dag er grunnlag for, mens det gjør oss kanskje mer ubegrunnet optimistiske når det gjelder de fjerne ting ?