Klikk deg evt. til Velkommen .. eller til tidligere nummer av PLAnytt …………eller til  møte- og kurskalender.

PLAnytt 63, den 26/5 – 2004 (se også PLAnytt 64)

Aktuelle utfordringer mht samarbeidsmetoder og alle grupper og personers medvirkning ved helhetlig deltakende læring, refleksjon og handling

Stoff, kommentar og korreksjon er velkommen (artikler kan skaffes): redaksjon: twgdahl@online.no eller prøv tlf 22625646 (Truls).

Lærende organisasjoner ?

Fortiden er en stadig mer upålitelig veiviser til framtida. Europeiske arbeidsplasser og regionene der de finnes står nå overfor press og utfordringer som aldri før. Mens det i de siste tiår stort sett suksessive mindre endringer har vært tilstrekkelige for å takle ytre forandringer, gjelder dette trolig ikke lenger. Globalisering, teknologisk utvikling og spredning, politiske strømninger samt endring i forbruksmønstre og ansattes forventninger skjer i en fart som er vanskelig å måle. På disse områdene overstiger endringshastigheten seg langt hastigheten av innovering i organisasjonsutvikling i både europeiske bedrifter og i offentlige virksomheter. Dette leder til en alvorlig svikt i samspillet mellom utfordringene i det 21. århundret og den organisatoriske kompetanse som er tilgjengelig for å hanskes med disse.

Dette siterer forlaget J Benjamins Publ Co fra innledningen i boka: Action Research in Workplace Innovation and Regional Development. (S5574). Den er redigert av Fricke & Totterdill og kom i mai 2004 (356+ pp. paperb. EUR 85.00) De fortsetter:

I denne sammenheng, er det intet klart veikart. Bidragsyterne tar for seg disse emnene og demonstrerer at for å bygge den kunnskapsbasen som kreves av aktørene under så urolige forhold kreves det løpende dialog og læring i en sammenheng der sosiale partnere, regionale beslutningstakere og andre deltakere deler kunnskap av ulik slag og reflekterer over erfaringer heller enn å søke etter og imitere noen skisse av "beste praksis". Aksjonsforskning har en avgjørende viktig rolle å spille fordi den betyr deltakende læring i innovasjonsprosessen.

Artiklene fordeler seg med en hovedvekt på: arbeidsplasser (2+), regional/lokal org.(3+), nettverk (3), helsetjeneste (1), teknikk for kommunikasjon (1 – teater) og universitet/vitenskap (3). Bjørn Gustavsen og Tor Claussen er forfattere fra Norge. Boka er tilegnet den første for å ære hans bidrag til utviklingen av aksjonsforskningen.

Budskapet betyr vel at både bedriftslivet og i offentlige etater bør avgjøre endringer fortløpende etter behov og med kollektiv kompetanse? Dette kan kalles et så stekt råd (enten headingen er deltakende formativ evaluering eller noe annet) at både bedrifter (eiere) og offentlig administrasjon (politikere) nå burde begynne å begrunne hvorfor de evt. ikke vil bruke en slik tilnærming mer konsekvent? Slik integrasjon av planlegging og evaluering vil lettere kunne følges opp om man først justerer målene tilsvarende.

To aktuelle stortingsmeldinger - hvordan ligger de an her (bare plukket ut et par av mange, mange momenter)?

S5575 UFD. St.mld. 30 – 2003-04 Kultur for læring,

I kapittel 11 om Skolen og medspillerne foreslår departementet at de lokale foreldreutvalgene ikke lenger lovfestes. Så langt det rekker resonneres det rimelelig bra men baseres på historiske erfaringer. De sier at bare halvparten av skolenes foreldreutvalg har fungert positivt. Men ifølge boka omtalt ovenfor bør slik historisk erfaringslogikk i dag byttes ut med en sterkere vektlegging av øyeblikkets situasjon. I det meste stimulerer meldingen til en bedre "Kultur for læring". Men foreldrene har mottatt samarbeidstilbud fra skolen med begeistring når man har brukt deltakende aksjonsmetoder for å få god kommunikasjon, (jfr. kortversjon). Så utvalgene av foresatte helt sikkert kunne bidra mye viktig .

Konteksten for utvalgene er nå i sterk, ofte kaotisk omforming. Da kan det komme meget vel med for hele skolesamfunnet å ha den støttende struktur som en fortsatt lovbestemmelse om utvalg av foresatte kan gi.

Dessuten sier meldingen at skolen skal samarbeide med lokalsamfunnet om bl. a. SFO-tilbudet, entreprenørskap og digital kompetanse. Her vil jo de foresatte i utvalgene kunne tilføre skolesamfunnet verdifull kunnskap og innsats. I tillegg vil utvalgene være med å formidle til resten av lokalsamfunnet aktuell kunnskap om skolekulturen. Det samme kan gjelde enkelte deler av ny kunnskap ellers som effektivt kan spres fra skolen via synergi barn og foresatte ifølge erfaringer fra andre land. Meldingen ser generelt positivt på slike samspill så det å fjerne lovfestingen rimer ikke helt. Det kan gi et signal som dessverre vil kunne utnyttes av bremseklosser i enkelte kommuner.

S5576a UD St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk.

Meldingen har et best mulig og helhetlig hovedmål: " Menneskeverdet er ukrenkelig. ..Det dreier seg om å bidra til at menneskerettighetene kan innfris for alle…. "For alle" medfører at alle også må bidra, derfor: … må mottakerne av bistand … ta et genuint ansvar for resultatene " og giverne må våge å ta sjansen på dette.

Her vil vil skyte inn en stor gratulasjon til statsråd Hilde Frafjord Johnson for hennes direkte og indirekte bidrag til den ferske fredsavtalen om Sør-Sudan. Det er ikke tvil om at den klare og gode veiledning som ligger i menneskerettighetene har hjulpet henne her i tillegg til at hun nok er vel er ganske "svart inni" i motsetning til Cathrine Sandnes som sier seg sjøl "hvit inni" og "svart utenpå" (Dette "inni" er vel sterkt overlappende det fredsforsker Johan Galtung kaller "dypkulturen"?). Med de gode handlingsregler menneskerettighetene kan føre til er det meget alarmerende at Amnesty International i dag sier det i viktige land foregår et sjokkerende systematisk arbeid for å nedvurdere disse!!

Når kriteriene for evaluering behandles kommer denne målsettingen mindre klart fram. Der bruker man "resultat" og resultatvurdering uten å spesifisere hva slags resultater. Dette kan gi spillerom for å definere disse for bekvemt. For mange av oss har bl.a. gjennom stillingsannonser fått innpodet at man må være "resultatorientert" og at dette gjelder produksjon av materielle ting, definerte tjenester eller pengeoverskudd. Dette stemmer med den vanlige oppfatning av skillet mellom å være resultatorientert og prosessorientert. På den annen side er det ikke noe i veien for å definere en rutine eller prosess som et mål og derved også som et slags resultat.

Det hadde således vært fint med en sterkere presisering av at hovedmålsettingen har basale konsekvenser for valg av evalueringsmetodikk og fortolkning av evalueringsresultater. Der ligger også tips om giver-Norges egne prosedyrer. Dette gjelder ikke minst de som korresponderer med stoffet i kapitlene . Eksemplets makt er stor også mht vår egen oppførsel (våre prosedyrer). Disse kunne jo også dokumenteres på et nytt nettbasert informasjonssystem, Norgesportalen, som informerer om ulike sider av Norge på en rekke språk og hvor utviklingsavtaler og innsatser skal beskrives for mottakerland og for nasjonale og internasjonale utviklere av passende metodikker for evaluering.

Hvor i St.meld nr 35 er emnet Norsk praksis i Norge på universitetsfronten berørt? Det er relevansen til u-hjelpen en av Fondets stipendiater skriver poengtert om:

S5532a Ingela T Flatin. U-landsstudenter i Norge – ledere for sine hjemland? Debatt Arena, Aftenposten 25. april 2004 med lenke: www.fflh.no/dialog/S5532a-Flatin.html (klikk inn og tenk!)

Er det bare vår rikdom som gjør at vi vanskeligere ser at de samme forbedringer hun etterlyser for u-landsstudentene også gjelder norske studenter? For debattinnlegget er en meget god illustrasjon på ønskeligheten av slike og derved også av å intensivere bevisstheten blant lederne på høgskoler og universiteter om fordeler (og ulemper) med større nærhet til samfunnet utenfor (praksis). Fondet fremmet tidlig i år et prosjektforslag om en liten anstrengelse i denne retning.

Hjelpsomme informanter har nå understreket for oss at deltakende aksjonsmetoder er på god vei inn på visse felt – spesielt hos forskere og lærere for skolelærere og for ledere i næringslivet. Men dette har vært ganske ukjent både for den vanlige borger og blant fagfolk i andre fag og sektorer.

Likevel synes det å kunne følge med på siste framskritt i andre sektorer enn sin egen å være mye vanskeligere i andre og større land enn i Norge. Dette kan derfor bli både en absolutt og en "relativ områdefordel" i forskning og praksis (verdiskaping bl.a.). Vi må da nytte høvet til tverrfaglige metodedialoger og tørre å trosse autoriteter som f.eks. Habermas på enkelte punkter.

Mener du at dette stemmer med Gro Brækkens utfordring til universitetene i kronikken om Ny kunnskapspolitikk i Dagbladet 18/2-1998 (S5544g) ?

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

MERK: Det kom få men positive responser på ønsket sist i PLAnytt 62 om leserkommentarer. Det har ikke blitt tid til å vurdere alternative redigeringsprinsipper så redigering og utsending vil inntil videre gå som før.

Redaksjon: twgdahl@online.no eller tlf 22625646 (Truls).