Aktuelle utfordringer mht samarbeidsmetoder og alle grupper og personers medvirkning ved helhetlig deltakende læring, refleksjon og handling

Fortiden er en stadig mer upålitelig veiviser til framtida. Europeiske arbeidsplasser og regionene der de finnes står nå overfor press og utfordringer som aldri før. Mens det i de siste tiår stort sett suksessive mindre endringer har vært tilstrekkelige for å takle ytre forandringer, gjelder dette trolig ikke lenger. Globalisering, teknologisk utvikling og spredning, politiske strømninger samt endring i forbruksmønstre og ansattes forventninger skjer i en fart som er vanskelig å måle. På disse områdene overstiger endringshastigheten seg langt hastigheten av innovering i organisasjonsutvikling i både europeiske bedrifter og i offentlige virksomheter. Dette leder til en alvorlig svikt i samspillet mellom utfordringene i det 21. århundret og den organisatoriske kompetanse som er tilgjengelig for å hanskes med disse.

I denne sammenheng, er det intet klart veikart. Bidragsyterne tar for seg disse emnene og demonstrerer at for å bygge den kunnskapsbasen som kreves av aktørene under så urolige forhold kreves det løpende dialog og læring i en sammenheng der sosiale partnere, regionale beslutningstakere og andre deltakere deler kunnskap av ulik slag og reflekterer over erfaringer heller enn å søke etter og imitere noen skisse av "beste praksis". Aksjonsforskning har en avgjørende viktig rolle å spille fordi den betyr deltakende læring i innovasjonsprosessen.

Artiklene fordeler seg med en hovedvekt på: arbeidsplasser (2+), regional/lokal org.(3+), nettverk (3), helsetjeneste (1), teknikk for kommunikasjon (1 – teater) og universitet/vitenskap (3). Bjørn Gustavsen og Tor Claussen er forfattere fra Norge. Boka er tilegnet den første for å ære hans bidrag til utviklingen av aksjonsforskningen.

Budskapet betyr vel at både bedriftslivet og i offentlige etater bør avgjøre endringer fortløpende etter behov og med kollektiv kompetanse? Dette kan kalles et så stekt råd (enten headingen er deltakende formativ evaluering eller noe annet) at både bedrifter (eiere) og offentlig administrasjon (politikere) nå burde begynne å begrunne hvorfor de evt. ikke vil bruke en slik tilnærming mer konsekvent? Slik integrasjon av planlegging og evaluering vil lettere kunne følges opp om man først justerer målene tilsvarende.

Konteksten for utvalgene er nå i sterk, ofte kaotisk omforming. Da kan det komme meget vel med for hele skolesamfunnet å ha den støttende struktur som en fortsatt lovbestemmelse om utvalg av foresatte kan gi.

Når kriteriene for evaluering behandles kommer denne målsettingen mindre klart fram. Der bruker man "resultat" og resultatvurdering uten å spesifisere hva slags resultater. Dette kan gi spillerom for å definere disse for bekvemt. For mange av oss har bl.a. gjennom stillingsannonser fått innpodet at man må være "resultatorientert" og at dette gjelder produksjon av materielle ting, definerte tjenester eller pengeoverskudd. Dette stemmer med den vanlige oppfatning av skillet mellom å være resultatorientert og prosessorientert. På den annen side er det ikke noe i veien for å definere en rutine eller prosess som et mål og derved også som et slags resultat.

Hjelpsomme informanter har nå understreket for oss at deltakende aksjonsmetoder er på god vei inn på visse felt – spesielt hos forskere og lærere for skolelærere og for ledere i næringslivet. Men dette har vært ganske ukjent både for den vanlige borger og blant fagfolk i andre fag og sektorer.

Likevel synes det å kunne følge med på siste framskritt i andre sektorer enn sin egen å være mye vanskeligere i andre og større land enn i Norge. Dette kan derfor bli både en absolutt og en "relativ områdefordel" i forskning og praksis (verdiskaping bl.a.). Vi må da nytte høvet til tverrfaglige metodedialoger og tørre å trosse autoriteter som f.eks. Habermas på enkelte punkter.

MERK: Det kom få men positive responser på ønsket sist i PLAnytt 62 om leserkommentarer. Det har ikke blitt tid til å vurdere alternative redigeringsprinsipper så redigering og utsending vil inntil videre gå som før.