Klikk deg evt. til
Velkommen .. eller til PLAnytt fra 1998: (nr 1 13) ; 1999: (14 23) ; 2000: (24 - 33) ; 2001 (34 45) ; eller direkte til seinere utgaver med nr XX (http://www.fflh.no/nrnytt/nyttXX.html) Møtekalenderen er litt oppdatert, men se tillegg nederst her.PLAnytt 60
, den 8/12 - 2003Aktuelle utfordringer mht samarbeidsmetoder og alle grupper og personers medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling
Stoff, kommentar og korreksjon er velkommen (artikler kan skaffes) Dette nr er dessverre forsinket av flere årsaker
Hvorfor reagere på dette nr av PLAnytt!
Etter PLAnytt 60 og 61 var gjort klar kom et tv-program seint i går kveld 8/12 som rystet meg og forhåpentlig mange andre.
Ut fra enkeltskjebner i rettsapparatet steg ulykka med å ha en hierarkisk maktstruktur på¨det akademisk-faglige området fram som en stor ulykke for samfunnet. Kontrasten var stor til søndag kveld der tv viste at det var hele 200 år siden vi et skikkelig opprør for et direkte demokrati som kunne motvirke noe slikt (utdyping finnes i
PLAnytt 55). Ulykka er at tilpassing til strukturen gir en følelse at "det opplyste eneveldet er den beste styreform" (ble ofte sagt halvhøgt i akademiske kretser) og at kombinasjonen med de gode hensikter slik kan bli konkret livsfarlig. Sannsynligvis er det utfordringen her Siri Meyer tar opp i sine bøker og dissens (!) fra maktutredningen der den siste er Imperiet kaller. Et essay om maktens anatomi. på Spartacus forlag (S5158d), se ellers hennes Kronikk i Aftenposten 16/8-03 (S5158c). Sjøl om de fleste makthavere i de fleste situasjoner forvalter makta på en rimelig god måte er det for mange som lar seg korrumpere (jfr PLAnytt 61)Om PLAnytt
Det viktigste for Fondet er å tenne interessen for en
" solidarisk og naturlig samarbeidsmetodikk" som er effektivt kan lede mot en "fredkultur". Vi har nevnt mange tiltak og prosjekter der formålene har tilsagt at man kunne ha brukt denne metodikken i større omfang og dybde. Vårt håp var at dette ville aktivisere til spørsmål om de metodiske utfordringene. Den direkte respons har vært mager. Likevel har noen med hell brukt elementer av tilnærmingen. Noen få tiltak og grupper har fått til en helhetlig, god og dyp medvirkning. Heller ikke der har reaksjonene vært overveldene. Siste avsnitt i dette nr viser et strålende eksempel på at prosjektvirksomheten til en liten gruppe kompetente tilretteleggere har gitt så god deltakerrespons at det også har vært råd å tilby et rikt kursprogram for 2004. Våre tvetydige erfaringer av situasjonen er ganske typiske. Det viser innleggene i den internasjonale erfaringsutvekslingen om:Læring om medvirkning på høgre læresteder.
Vi har vært med i denne e-dialogen om medvirkningslæring og undervisning ved høgre læresteder som startet sommeren 2002 med::
A* en innledende invitasjon og spørrerunde om området som skulle drøftes og B* en oppsummering av de første responser på A
Inntil 18. nov. 2003 har det så vært seks runder med åpnings- og oppsummeringnotater for hver runde. Disse står på
dialogens nettside under Institute for Development Studies, Univ of Sussex , UK. og omfatter:Nå følger nye runder hvor seriøst interesserte kan melde seg på via
dialogens nettside.Dialogen har vært meget spennende og gitt solide bekreftelser på prinsipper og noen praktiske tips i meldingene fra hele verden. Men dialogen ble nok noe kaotisk og vanskelig for de som ikke på forhånd har jobbet seriøst med tilnærmingen. Som et mer ryddig resultat av dialogen kom policydokumentet:
Learning to participate. The role of Higher Learning Institutions as development agents. IDS Policy Briefing Issue 20, Nov 2003 (S5515). Dette anbefales sterkt. Men The power of participation: PRA and policy IDS Policy Briefing Issue 7, Aug 1996 (S4702) ville være en god forbededelse - spesielt for de som ikke er godt kjent med PLA/PRA. (Flere opplysninger hos oss, f.eks. from ALARPM and PAR World Congress Sept 2003 i Pretoria (S5517a))
Deltakende aksjonsforsking på norske universiteter og høgskoler
Fondet for Lokale helseforsøk organiserte besøket av ass. prof. David Tripp på bl.a. en høgskole og tre universiteter i høst (se
PLAnytt 58) . Tripp tok opp en del sider ved det vi kanskje på norsk kan kalle "aksjonsgransking" for det videste begrepet Action Inquiry. Det omfatter etter Tripp og etter Pro både aksjonsforsking og aksjonslæring. Skillet mellom de to siste samsvarer omtrent med det "Program for læring og praktisk pedagogikk - PLP" ved Universitetet i Tromsø sier. De har et videreutdanningstilbud i aksjonslæring og positive planer om et senter for aksjonsforskning. Torbjørn Lund ved PLP har orientert kort om det "å betrakte seg selv på avstand" ved utviklingen av PILOTskolene i Nord (S5527) ved hjelp av aksjonsforskning.Det finnes sikkert mange andre personer, grupper og avdelinger ved norske høgre læresteder som reelt driver med aksjonsforskning Vi ble klar over PLP først helt nylig. Som gamle travere kjenner til har aksjonsforskning lenge hatt en dårlig klang i akademiske kretser, f.eks. sa en komite for forskningsrådet i mai 1994 at man ikke kunne satse stort på slike metoder i utviklingsforskningen
(S4373). Noen forskere og avdelinger har imidlertid erfart seg fram til at slike arbeidsmåter er så nyttige slik at de underhånden har nærmet seg arbeidsmåten uten eller med andre navn som f.eks. følgeforsking. Og egentlig kan så korte betegnelser føre til misforståelser fordi det flere typer aksjonsforskning som går over i hverandre mht hvem styrer prosjektet se bl.a. Meyer. Men for mange i dag betyr det at man legger til rette for at sluttbrukerne etter gode råd fra forskerne avgjør veivalg i prosessen, jfr. merknad til D. Tripp. Flere miljø som forsker på(med?) utsatte grupper der det er lettest å se at brukemedvirkning er viktig har de aller siste åra kommet ganske langt. Programmet for den nordiske konferansen i Norrköping i november om Kunnskapsutväckling i välfärdens tjenst: forskning och praktik i socialt arbete viser at mange i de kretser (jfr f.eks. ØKS ved HiO) i alle fall prinsippielt anerkjenner aksjonsforskning som viktig. Det sies også at aksjonslæring de seinere åra har kommet til heder og verdighet på de fleste høgskolers pedagogikkundervisning. Men lærerene der har i denne runden visstnok hatt vansker med sjøl å gå over fra bare gode forelesninger til for det meste å bli gode tilretteleggere for studentenes og egen læring).Men slike miljøer tenker naturlig nok mest på nytten i sitt eget arbeid. Toppledelsene ved de høgre læresteder har derfor et viktig ansvar for å sikre at andre avdelinger drøftet mulighetene til å lære om slike metoder. Kan ikke dette egentlig avledes av de institusjoners helhetsvisjoner som har det innebakte etiske perspektiv å være gode for samfunnet i det lange løp?
Det er flere "frittstående" oppdragsinstitutter i Norge som er positive og aktive med aksjonsforskning og også har gjort en god del. De har likevel for det første ikke utdanning som formål. For det andre blir de (lar seg bli?) vingeklippet i sine mer radikale aksjonsforskingsambisjoner av samspillet mellom to andre rammebetingelser: (1) de må tjene penger på sin oppdragsforskning og (2) de har hovedstrømmen når det gjelder metodebruk i universitet og høgskolesektoren (der også de fleste potensielle kundene i samfunnet er utdannet) som premissleverandør når det gjelder metodevalg.
Ovenstående er en invitasjon til dialog. Det ønskes mer info og andre vurderinger, evt også bekreftelser. Det viktige er at de som forsker på forskningsmetoder går inn for å sjekke metodeoppskrifter med metodebruk i praksis når de videreutvikler vitenskaplig rasjonelle prosedyrer for alle faser av forskningsprosessen. Denne inkluderer alt fra idemyldring, idevalg og til alle former for spredning av resultatene. Med en slik målsetting vil aksjonsforskingsmetoder måtte vurderes både for seg og samtidig med de mer tradisjonelle metoder. Men da må slik "forsking på forsking" få så gode arbeidsforhold som mulig. At forskingsmetodene er best mulig kunnskapsbaserte ønsker vel de fleste?
At også akademisk aksjonsforskning og aksjonslæring er på sterk frammarsj internasjonalt ser vi ikke bare av nevnte e-dialog om medvirkning ved de høgre læresteder men også av at følgende to tidsskrifter nå startes:
S5492 Hilary Bradbury and Peter Reason (eds)
ACTION RESEARCH. A Sage journal new in 2003 www.sagepub.co.uk. ED.BOARD: bl.a. Andrea Cornwall, Bjørn Gustavsen, Ernie Stringer. ADV. BOARD: bl.a.: Bob Dick, Olav Eikeland, Orlando Fals Borda, John Gaventa, Davydd Greenwood, , Ian Hughes, Morten Levin, M Anisur Rahman, Shankar Sankaran, Daniel Selener, Peter Senge, Marja-Liisa Swantz, Yoland Wadsworth, Susan Weil, Jack Whitehead,S5533
ACTION LEARNING: Research and Practice Editor: Mike Pedler, The Revans Institute for Action Learning & Research, Univ of Salford. A new journal 2004 from Taylor & Francis A/S. Spec rate for 2004 before 1/1 = £31, normal: £42), Oslo: 22 12 98 80, post@tandf.no.Infotips ønskes fra deg !
Vi ønsker å bidra til at studenter, lærere og avdelinger som reelt og seriøst vil eller allerede arbeider med aksjonsforsking og -læring på høgre læresteder skal vite mer om hverandre og kanskje gå inn i et uformelt nettverk. Ethvert tips med mulig relevans vil kanskje bidra til samarbeid f.eks. mellom studenter om aksjonsforskningsbaserte mastergrads- og dr.grads-arbeider på samme lærested eller også mellom flere læresteder.
Hjelpere på grunnplanet støttes i å utforske egen praksis:
Med god erfaring fra stadig nye og gamle prosjekter har konsulentfirmaet
Sareptas A/S i Vestfold har kommet riktig godt i veg:Følgende kurs i 2004 er omtalt på
www.sareptas.noDager 2004 Kurs med mer Sted Søkn.frist 2004
|
13. januar |
Jeg kan! m/Ben Furman |
OSLO 5.des 2003 |
|
13. januar |
Oppstart Entreprenøskolen (6 mnd deltid) |
5. jan |
|
15. - 16. januar |
Elevmedvirkning med PLA DEL 1 |
MELSOMVIK 18. des 2003 |
|
29. - 30. januar |
Å tenke med hjertet |
MELSOMVIK 20. des 2003 |
|
5. - 6. februar |
Skolemegling |
MELSOMVIK 10. jan |
|
12.- 13. februar |
Elevcoaching |
MELSOMVIK 12 jan |
|
19.- 20. februar |
ROCK |
MELSOMVIK 19 jan |
|
25. - 26. februar |
Balansert målstyring (BMS) |
MELSOMVIK 23 jan |
|
4. mars |
Studiestart Løsningsfokusert tilnærming |
? (1. febr ?) |
|
31. mars - 1. april |
Dialogkonferanse |
MELSOMVIK 15. mars |
|
25. 26. mars |
Skolemegling |
MELSOMVIK 23. jan |
|
13. - 14. april |
Barn og unge m/Yasmin Ajmal |
OSLO 5. mars |
|
26. - 27. april |
Konstruktive løsninger m/Insoo Kim Berg |
OSLO 20. febr |
|
3. - 4. juni |
Elevmedvirkning med PLA DEL 2 |
MELSOMVIK 18. des 2003 |
21. - 22. september Reteaming m/Ben Furman OSLO 13. aug
06. - 07. desember Beyond Survival m/Yvonne Dolan OSLO 1. nov.
Se
PLAnytt 61 for nye referanser.Til startsida
Velkommen.