Aktuelle utfordringer mht samarbeidsmetoder og alle grupper og personers medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Stoff, kommentar og korreksjon er velkommen (artikler kan skaffes)

PLAnytt er denne gang blitt sterkt forsinka – ikke på grunn av for lite stoff, men pga andre oppgaver. Tidligere har vi omtalt mange prosjekter og skrifter der man egentlig hadde anledning til det men ikke brukte "en naturlig solidarisk samarbeidsmetodikk" i stor nok grad.

Mange av oss har merket at graden av egen myndiggjøring veksler med situasjonen vi er i slik at øyeblikkshendelser (mht tillit eller mistillit) kan få mer varig virkning på ens vanlige sjøltillitsnivå. Her har forfatterne tilrettelagt kortvarige møter med ungdom slik at de der og da følte seg frie og myndige nok til å komme fram med ting som ofte ellers holdes skult. De friske utsagnene i denne rapporten tilsier vel det?

Forfatterne sjøl kaller ikke dette forsking/aksjonsforsking/PLA. Uansett hva man har eller ikke har som overskrift synes vi likevel det ligner "betenkelig" mye. Vi spør derfor: 1) hvor mye nytt bringer disse studiene? 2) Hvor mye bedre vektlegging av gammelt nytt bringer de? 3) Kan resultatene reproduseres ?

a) Hvor stort praktisk utbytte (justeringer av egen praksis gjennom større forståelse) kan aktive barne- og ungdomsarbeidere få av 1-2-4-8 timers lesing og refleksjon over innholdet i dette heftet i forhold til like lang tid anvendt på andre fagbøker?

b) Hvor mye bedre hypoteser i sin framtidige forsking på barn og unge kan forskere stille opp etter tilsvarende lesing ?

3) Hvor mye bedre arbeidsmetodikk kan forskere anvende etter tilsvarende lesing?

Sitater som viser umyndiggjøring:

"De fortalte meg at jeg måtte bare si noe hvis jeg ville. Det er så lett for dem å si! De har liksom en ordbok og fremmedord og alt mulig i hodet. De har sånne utrolig vanskelige diskusjoner."

"Byen skryter jo av at de lar ungdom medvirke. Jeg leste noen brosjyrer en gang som gjorde at jeg var sinna i mange dager etterpå! Det stod masse skryt om ungdomsrådet; hvor fint vi har fått det til å fungere og at vi har representanter i styrene. Det var masse der som jeg som er leder for ungdomsrådet aldri har hørt om. Det er latterlig at noen skal skrive det og så vet jo jeg langt bedre enn de. Det synes jeg er sykt."

Det har vel ikke vært helt uvanlig i politiske og fagpolitiske kretser å spre slik skjeve vurderinger? Det kunne medføre økte bevilgninger og større prestisje? Sikrest å sjekke hos flere som er i nærkontakt med saken. Om man behandlet ungdom og andre med full respekt krever dette og medfører dette en åpenhet som gjør det vanskelig å farge sakene etter forgodtbefinnende.

Les og lær. Oppgaven er lettskrevet og kommer daværende praksis i kommunene så nær at nyvalgte representanter klarere kan se utfordringen i å myndiggjøre ungdom og andre som samarbeidspartnere i kommunene.

Joseph sier at det er det er mer spennende å møte i arbeidliv og nærmiljø enn mye av det som kalles spennende i media. Dette stemmer med utsagn fra andre som i realiteten jobber etter samme naturlige samarbeidsprinsipper. Ledere som ikke gjør dette med dagens store utfordringer handler ofte i frustrasjon mot egentlig bedre vitende.

Dette prosjektet synes å ha fått med seg det Pål Gulbrandsen sier (lett modifisert): "For å forebygge ikke-tilsiktet maktutøvelse, som altså foregår hele tiden, må vi øke innsatsen for å gjøre helsepersonell mer bevisste, slik at de kan vedbli å kjempe mot egen tilbøyelighet til å ydmyke eller undertrykke folk i sin gjerning. -- Det er også nødvendig for leger aktivt å arbeide for å styrke folks evne til å håndtere symptomer og sykdom gjennom fellesskap seg imellom, uten hjelp av helsepersonell. Sannsynligvis er det det viktigste tiltaket for å begrense uheldige effekter av skjult medisinsk makt." (S5479, se øverst)

Mål og hovedmetode er oppsummert av Joseph Odijk slik:

"hvordan det kan legges til rette

for at et godt fellesskap hjelper

den enkelte å velge rett".

For alle aldre.