Til
Velkommen .. med lenker. ……. Hele årganger av PLAnytt 1998: (nr 1 – 13) ; 1999: (14 – 23) ; 2000: (24 - 33) ; 2001 (34 – 45) ; 2002 (46-54) ;
PLAnytt 54
, den 20/12 - 2002Aktuelt stoff om samarbeidsmetoder og alle gruppers medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling
Enhver kommentar og mulig retting er velkommen (kopi av omtalte artikler kan evt skaffes)
Spontant
fra felten i vårt uformelle nettverk
**
Randi Sortland (Flora ungdomsskule): "Dette med grupper er interessant! I dei klassane eg har i norsk (til ei kvar tid ein), sit elevane i basisgrupper. Vi har losa ein klasse gjennom (3 år), det var forresten den beste klassen, også til eksamen, Klassemiljøet var godt, alle kjende alle, alle var med på framføringar osb., det var ingen problem å innføre nye eksamens- og prøveordningar, dei vart rasande flinke til å organisere seg osb No har vi ein 9.klasse og mange av dei same røynslene. Ingen skulkar, dei har det kjekt i lag. Alle arbeider ikkje like mykje, men.... ja det ser lovande ut. Vi kunne ikkje tenke oss å gå tilbake til det gamle "buss-systemet" der læraren er den som styrer alt og snakkar heile tida."** Marit Sanner og Eva Dønnestad (Forandringsfabrikken/ReddBarna) deltok for kort tid siden på et seminar hos Voksne for barn. De sier: " vi snakket i plenum om: "Veien fra unge uttrykk til forandring. Om kommunikasjon, forandringsverktøy - og om voksne". Deretter gjorde vi et lite seminar i hver av de to sesjonene … - en med vekt på psykiske lidelser. MEN alt ble jo som vanlig veldig KORT. --- Allikevel MYE GODE MENNESKER SAMLET!!!
** Aimée Lind Adamiak følger opp sin kronikk om lokaldemokrati (se PLAnytt 50) med
en kort orientering på engelsk om The Initiative and Referendum Institute Europe (IRI Europe). Dette ønsker å bli et kompetansesenter for direkte demokrati, for eksempel om folkeavstemninger i EU (www.iri-europe.org). [Øystein Nilsen har viktig ny vinkling i Dagsavisen 2/9 og 27/11 om hvorfor lokalsamfunnet bør få større vekt i dagens situasjon (S5428)].
"Erfaringsbasert kunnskap i og mellom prosjekter –
hvordan aktivisere erfaring?"
S5420
Dette var tittelen fra Norsk senter for prosjektledelse (NSP) sin Temadag 2002 den 13/12-02 ledet av Knut Sverre Skattum, Norsk Hydro. Senteret har mange store bedrifter som partnere. Nedenfor finnes lenker til innleggene og til de interessante organisasjoner bak foredragsholderne. Skattum nevnte holdninger som ett stikkord og viste til at Hydro hadde hatt forbausende god erfaring med utsending av meget korte handlingsråd (som vel derfor blir mer generelle) til sine mange avdelinger i utland og innland – de forutsatte lokal tilpassing og det lykkes.S5423
Norges forskningsråd (NFR) støtter ODA’s prosjekt via programmet PULS og prosjektet 138557 med det interessante navn: Organisatoriske forutsetninger for kunnskapsbaserte team - hvordan skape resultater i og mellom team.S5421
SINTEF Teknologiledelse, Avd for kunnskap og strategi (www.kunne.no ) En viktig partner i NSP, arbeider med erfaringsbasert kunnskap, noen sider på nettstedet er åpne og viser god overlapping på mange punkt med PLA. S5421b. Ivar Blikø: Videostøttet fangst og formidling av erfaringsbasert kunnskap. er en meget stor pdf-filS5419
Rådgivingsfirma: Fronter A/S har 3 standard verktøysamlinger for prosjekter, kursing (skole) og teamarbeid. (Projectfronter, Classfronter, Teamfronter) til hjelp for erfarings- og nett- basert læring . S5419e Meget stor pdf-fil fra Niklas Indrevær: Praktisk bruk av teknologi for å fange og videreformidle kunnskap i prosjekt Innholdet i det han sa kunne like gjerne vært sagt ut fra PLA-erfaringer! Men det var meget godt formulert også – som også de andre på temadagen klarte..S5408b
Husøy GJ, Karlsen E, Lund AH. Openness and cross-functional risk reduction – the key to a sucessful development project? – "Hindsight in advance" within and between organizations. The Organizational Development Alliance (ODA) a/s 2002, Som grunnlag for Husøys innlegg fikk vi kopi av paperet. Titler på foredragene var: Hva er passiv kunnskap, og hvordan aktivisere denne gjennom Potensiell Problem Analyse? & "NIDAR: det å komme etterpåklokskapen i forkjøpet." En meget interessant sak som tilsvarer utfordringen vi har i PLA med å definere realitetene vi arbeider innen dvs. kan vi påvirke noen av rammebetingelsene – innlegget viser nytten av at både leverandør og bestiller samarbeider om løsninger ved det faglig-praktiske før finansielle momenter trekkes inn. (Dette gjelder også i de enkelte PLA-prosesser, og dessuten er det analogt til at folk som er blitt "tilbudt" PLA oftest har sagt at PLA er noe nytt som sikkert koster og som de derfor ikke har villet se nærmere på.) – Passiv kunnskap defineres her som all kunnskap (observasjoner og refleksjoner) produksjonsarbeiderne og andre som har noe med produksjonen å gjøre har og løpende får men som ikke blir spurt etter. Her sa en annen deltaker at mye passiv kunnskap er tilgjengelig for aktivisering i veldig kort tid etter en viktig hendelse –et komplekst øyeblikksbilde forenkles veldig fort i hukommelsen -S5408c
Et dataprogram kan hjelpe tilretteleggingen av dialogprosessen i Potensiell Problem Analyse-prosess (PPA). Det registrerer fortløpende slik at rapporten er ferdig når møtet er ferdigHelse som eksplisitt mål
S5418a
Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) www.stami.no arbeider med S5418b Helsefremmende Arbeidsplasser (HeFA) og var praktisk ansvarlig for konferansen som vedtok S5418c Lillestrømerklæringen om helsefremmende arbeidsplasser av 7/11.02. Erklæringen ble utarbeidet i en gjensidig forpliktende forhandlingsprosess med hele 400 deltakere (også fra regjeringen). Denne positive prosessen kom nok i stand p.g.a. holdninger & erfaringer hos arrangørene som samsvarte så mye med LØFT og PLA at tilretteleggerne Gro Johnsrud Langslet ( jfr S5279) og Ruth Nesje var medarbeidere i tilretteleggingen av beslutningsprosessen eller hadde innlegg.S5410
Harald Jodalen, Arne Johan Vetlesen (eds.). Closeness. An ethics. 250pp. Oslo 1997, Scand. Univ. Press, Spesielt kap. 9: "Doctor – Patient"Realitetsorientering
.
S5415 Bjørn Ellertsen, Bente Gjærum (red.) Hjerne og atferd. Utviklingsforstyrrelser hos barn og ungdom i et nevrobiologisk perspektiv ... et skritt videre. 2. reviderte utgave 2002, Gyldendal Akademisk. 670 s. Mye stoff på Gjærums hjemmeside: (Kanskje noe tilsvarende på www.neurospsych.no ?) Analogt med tendensen i psykiatrien (se PLAnytt 53) liker ikke boka den absolutte kategorisering i diagnosene ADHD og flere. – Det blir for lettvint både for forskeren og for praktisk håndtering! Aktuelle individer har jo ulike profiler av årsaksfaktorer og symptomer som man bør ta hensyn til. Ja, de manglende nyansene ved tidligere diagnosesetting kan kanskje være en del av årsaken til at noen kan benekte eksistensen av slike lidelser i det hele tatt ?Konflikt
S5169hio Conflict, mediation and dialogue. Et 15 vekttalls kurs på engelsk ved
Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid ved Høgskolen i Oslo, SEFIA. Kursleder Dag Hareide ++S5411a Justisdept. oppogavgjort. Tidsskrift for Konfliktrådet.
www.konflikt.com I nr 1/2002 på side 24-28 finnes: Møteplass for metoder. samt innlegg av Ida Hydle og Nils Christie. -- opp&avgjort nr 2/1996 var en "Temautgave - om skolemegling". Seinere er hjelpehefter kommet:S5411b&b Kjell Andberg. Eleven som ressurs i skolen. 1 Veiledning om innføring og gjennomføring av skolemegling. og 2 Verkstedhåndbok for skolemegling 2001. Læringssenteret (LS)
bestilling@ls.no Rollene for tilrettelegger i megling og PLA er i utgangspunktet forskjellige. Så kategoriseringen under "konflikt" har tidligere kanskje skremt noen (i alle fall red.) fra å se at det aller meste i begge disse prosessoppleggene dreier seg om kommunikasjon. Foreløpig info tyder på at holdninger og teknikker både i teori og i praksis er meget godt forenlig med PLA og kan få nyttige skjæringspunkter.Skolen i sentrum
S5412
Høgskolen i Agder Konferanser S5412a 20-21/11-02 Ord og Handling Erfaringskonferanse, Stortingsmelding nr 27 : Fra bruker til borger. S5412b 15-16/10-02 Kvalitetsreformen - Implementering og konsekvenser. ..universitet- og høgskolepedagogikk. S5412c 2-4/10-02 Evaluering av offentlige tjenester med fokus på evaluering i skolesektoren. Program G. Langfeldt oppsummerer: Evaluation and the public, se www.upi.artisan.seS5409 Nils Christie. Hvis skolen ikke fantes. Universitetsforlaget, Oslo 1971, 8.oppl. 1982. 157s.
Premisset for refleksjon som ligger i tittelen var og er fruktbar for å kunne se hva som skal til for en bedre skole (prøv sjøl!). Dette er en klassiker, klar, kort, lettlest, vesentlig og med et skolesyn som kan møte "alle tiders utfordring" (i dobbelt betydning!).S5406 Geir Kjetsaa. Lev Tolstoj, Den russiske jords store dikter. Gyldendal 1999. 416 sider. Spesielt i 3.kapittel kommer hans syn på barns læring kort men godt fram. Han realiserte sine tanker som leder og lærer i en friskole for bygdas barn.
Med en pedagogikk som til forveksling vel synes å være den samme naturgitte som dagens PLA-kompatible metoder representerer? Det vil være mulig å sjekke dette (hovedoppgave?) ved å starte fra den omfattende referanselista til litteratur som omhandler hans pedagogikk . Tolstoj syntes å leve etter R Chambers råd til PLA-tilretteleggere: "Bruk din egen beste vurdering hele tida". Han observerte og reflekterte og endret ikke mening etter mote og makt; ble vel meget fortjent foreslått til Nobels fredspris.S5404 Birkemo A. Læringsmiljø og utvikling. Unipub skriftserier og Pedagogisk forskningsinstitutt, Univ. i Oslo. 2002. 367 sider, kr 99.
post@unipub.no Dette er en oversikt over det store prosjektet Fra ressurs til resultat med spesiell vekt på å se på hvordan undervisningsresultatene i den norske skolen henger sammen med pengeinnsatsen. Forskningsmetodikken virker solid så det er all grunn til å stole mer på resultatene her enn på mange tidligere oppfatninger hvis de kolliderer. Og kollidere gjør de sannelig: studien viser ingen gjennomsnittlig "effekt" på faglig og psykososial utvikling verken av stor ressursinnsats eller av små klasser. (Forskning i flere land har også tidligere vist at klassestørrelsen ikke har betydning, se PLAnytt 22.) En hovedkonklusjon blir jo at man må flytte fokus til å finne ut av og ikke minst ta i stadig bedre bruk det som er den beste pedagogikken. - Undersøkelsene har blitt debattert i pressen, bl.a. i Dagsavisen 14-16/11 og Georg Ulvehøj hadde 22/11 der klare utsagn om saken.Boka har masser av tall og sammenstillinger (og rel. lettskrevet tekst) og som derfor vel vil være ønskelig å ha for hånden når man på lærerværelsene regelmessig samtaler om pedagogiske utfordringer? De detaljerte tall-sammenstillinger gir jo ikke noen automatisk årsaksforklaringer slik at fortolkningene i boka trenger utdypninger med hensyn til aktuell lokal praksis.
S5426 Skolverkets rapport 170. Sambandet mellan resurser och resultat. En studie av landets grundskolor och elever i årskurs 9.
http://siris.skolverket.se Denne studien gir ikke så store samband eller korrelasjoner. De er også mye mer usikre p.g.a. at det er en tverrsnittsundersøkelse. De mener "lærerresursorna" kan virke positivt men effekten kan være liten.Diverse
.S5417
Speedy S. (ed). Women using action learning & Action research – The South African context. Southern Cross Univ. Press 2003; B5, 342pp. Brosjyre med innholdsliste. http://scpress.scu.edu.auS5407
Britha Mikkelsen: Approaches and Current Participatory Methods and Mixes (stor pdf) –Noen som vil vurdere hennes innvendinger og andre momenter til PLAnytt?Fristende UTFORDRINGER
?Her er påmelding, synspunkter og evt. annen hjelp velkommen
S5424
Vi lufter muligheten til å innby en internasjonal, erfaren aksjonsforsker på evaluering og skole til Norge høsten 2003. Hvem har lyst å vise eller få vurdert sitt medvirkningstiltak eller har forslag til opplegg og/eller finansiering?International workshop as the final phase of the Meusta evaluation will be March 28-29, 2003 in Tanga, Tanzania, lenke kommer på
kurssida.S5416
PLA notes 44. Spec. issue on Local government and participation. 88pp. Gjesteredaktører Andy Inglis & Ced Hesse. Hvem vil være med å anmelde noe i denne til neste nr av PLAnytt??Biblioteket med PLA-litteratur venter på studenter og andre som skal utarbeide sjølstendige eller teambaserte oppgaver i utdanningsløpet sitt!
Konfliktrådene: På grunnlag av tips fra praksis søker vi nå mer info om meglingspraksis og muligheter for å få synergieffekt. Tanker fra dere?
|
|