Til Velkommen .. med lenker. ……. Hele årganger av PLAnytt 1998: (nr 1 – 13) ; 1999: (14 – 23) ; 2000: (24 - 33) ; 2001 (34 – 45) ;

PLAnytt 52, den 22/10 - 2002

Nye dokumenter og lenker (Referanse, Referat, Kommentar.)

S5373 Sterk satsing på nærmiljøutvikling - i Larvik, Folket nr 15 (og kommentert i PLAnytt 51) har nå lenke på http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/dok-liste.html . Også artiklene "Lokalbefolkningen knuste myter" om ikke-rusmisbruk blant innvandrere i England, Folket nr 17/02 s17 (rus kan også gi identitet) og "Den gode sjiraffdansen" i Folket nr 17/2002 s 16 om visuell demonstrasjon av "Nonviolent communication" har lenker der nå. Metoderelevante artikler fra Folket vil heretter legges inn på tilsvarende måte (de mindre sakene får filnavn som begynner med S5330). Innlegging bare når de ikke er tilgjengelige direkte på http://www.folket.no.

S5389 Sørensen M, Graff-Iversen, Haugstvedt, Enger-Karlsen, Narum, Nybø. "Empowerment" i helsefremmende arbeid. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 2379-83. Med omfattende lesing og egne prosjekter som bakgrunn oppsummerer forfatterne mange av delforklaringene om hvorfor myndiggjørende tiltak virker. En god inngangsport for de tilretteleggere som sjøl er nysgjerrig på hvorfor enkelte sider ved PLA virker eller som trenger argumenter ved dialog med skeptikere som absolutt må vite hvorfor (serveres teori) og ikke vil nøye seg med all svartboks-erfaringene vi har (black box evidence). En teori som klarer å sammenfatte alle delforklaringene kan det likevel være vanskelig å få øye på noe sted, eller ?

S5379c Wallerstein N. Empowerment to reduce health disparities. Scand. J. Public Health 2002 Suppl. 59, p 72-77. Oversettelse av sammendrag: "Artikkelen formulerer teorien om myndiggjøring og dennes viktighet for helsefremmende strategier for å minske ulikheter i helse. Maktesløshet blir gfenerelt vurdert som en risikofaktor med hensyn til samfunnsfaktorer som fattigdom, diskriminering, arbeidsmiljø, og inntektsforskjeller. Et praktisk eksempel på retningslinjer for og aktuell myndiggjøring av ungdom i staten New Mexico, USA illustrerer hvor nyttig myndiggjørende strategier er for a treffe miljøfaktorene (som f.eks. samfunnsvedtak som er til ulempe for ungdommen) og for å øke kompetansen hos ungdom til å bli advokater for sosial endring. Utfordringer for framtidig praksis og forsking blir formulert." Forfatteren fra folkehelseinstituttet ved Universitetet i New Mexico har lenge jobbet med saken (iflg S5389). Hun har åpenbartlig kommet godt forbi stadiet som sikter på forebygging av en sjukdom om gangen og satser på ungdomsrådene. De har fått makt fordi de blir tatt på alvor av de eldre politikerne.

S5382 Schrijvers C T M, Bosma H, Mackenbach JP. Hostility and the educational gradient in health. The mediating role of health-related behaviours. Eur J Publ Health 2002;12(2): 110-6. Personlighetstrekket som kjennetegnes ved å føle seg forfulgt (tror å ha fiender) det vil si lett føle seg utsatt for vrangvilje og urettferdighet viste seg å være mye hyppigere blant de med liten utdanning og inntekt. Karaktertrekket kan derfor være den mellomliggende (eller heller funksjonelle) faktor mellom lav sosioøkonomisk status og dårlig helse som jo er blitt påvist mange ganger. (Til det kjedsommelige ?). Det vil være meget viktig om noen har erfaringsbelegg (evidens) for noe annet enn at sjøl om en medfødt disposisjon er der vil det i første rekke være opplevd manglende respekt tidlig i livet at slike karaktertrekk utløses og utvikles. Her spiller alle grader av mobbing og manglende aktiv styring/mestring av eget liv inn (Jfr "organizational fairness" i Scand. J. Public Health 2002;30(3).

S5393 Tidsskrift for den norske legeforening nr. 25/2002 - 20. oktober, innhold. Alle overskrifter i artikkelen om forskningsprotokoll vil ofte passe for et PLA-prosjekt, og mye av stoffet ellers også. Kvalitative metoder har spennende – dels vanskelig stoff og avveininger av K Malterud.. Det understrekes at de kvantitative og kvalitative metodene egentlig bygger på samsvarende overordnede prinsipper. Og mange fag bruker begge hovedtilnærminger: geologene bruker til dels kvalitative metoder for å få tak i "egenskaper og kjennetegn" ved bergarter etc. Den omhandler mange prinsipper/forklaringer som vi ser passer for PLA. Skal vi ta utsagnet om anslag om mengder i artikkelen på alvor må vi imidlertid si at PLA også kan brukes både til å undersøke kvantitative forhold (spesielt eksempler fra uland) og benevnelsen kvalitativ metode derfor kan være noe villedende mht PLA . Den kvalitative etnografiske vektlegging av helhet og dialog overlapper mye med PLA. For en tilrettekegger som kommuniserer på alle mulige måter vil innlegget om kroppsfenomenologi være nyttig.

S5392 Mason S, Tovey P, Long AF. Evaluating complementary medicine: methodological challenges of randomised controlled trials. BMJ 2002;325:832-834. Oppsummering: Alternativ medisin bygger på en annen grunntanke enn tradisjonell medisin. En grundig og fair evaluering av alternativ medisin (dvs. ulike deler av den) vil kunne gi pålitelig belegg for hvor effektiv den er. Gode forsøksplaner vil kunne unngå fallgruver og uriktig behandling av hovedvitsen som er helhetssynet (holistic essence). Både spesifikke og uspesifikke resultatmål med lang oppfølging er nødvendig for å undersøke alternativ medisin tilfredsstillende. Det meste her passer meget bra på vår nokså analoge utfordring med å bedømme effekten av PLA-prosjekter: både evalueringsplaner og de som vurderer og kan bruke resultatene av evalueringene må ta essensen av PLA-filosofien på grundig alvor. Også Malterud understreker at studiers kvalitet må bedømmes etter sine egne (metode-) forutsetninger. At dette ikke har vært understreket godt nok har vel vært en hovedårsak til det dårlige rykte som aksjonsforskning tidligere har hatt i vide kretser. (Red./jeg har sjøl tidligere vært fanget av den samme misforståelsen og spredt den! )

S5388 Newman P, Peile E. Valuing learners' experience and supporting further growth: educational models to help experienced adult learners in medicine. BMJ 2002; 325: 200-202. Oppsummering: flere voksne med læringsbehov i dag; kandidatene er: modne, uavhengige, sjølstyrende, ønsker å bidra, har individualitet; den som trener disse må ha en fleksibel og reflektert undervisningsstil som tilpasses den enkelte deltaker; relevante læringsmodeller understreker ønsket partnerskap mellom kandidat og trener. Dette har vel en stund vært noenlunde akseptert i voksenopplæringen?. Forfatterne synes nisjepreget og vil ikke inn på den hurtig gryende forståelse for lignende prinsipper og medvirkningslæring er gyldige fra barneskole til universitet (læringsflex etc). Impulsene både fra voksenlæring og barnehage- og spesialpedagogikk har bidratt til dette.

S5391b Wykurz G, Kelly D. Developing the role of patients as teachers: literature review. BMJ 2002;325:818-821. Hvis noen pasienter får passende trening, støtte og anerkjennelse kan de bli legenes effektive kollegaer i opplæringen av medisinske studenter. Likverdighet: pasientene bli altså ikke bare hjelpere!

S5383 Øyen Else (UiB) et al. Best Practices in Poverty Reduction - An Analytical Framework. Zed Books 2002, 160pp. Stilt overfor den i 90-åra nye "umulige" utfordringen fra praktikerne om å utforme vitenskaplig holdbare evalueringsmåter for å finne "beste praksisopplegg" hadde samfunnsforskerne valget mellom å ignorere den eller å prøve å bearbeide den etter beste evne. Øyens gruppe valgte under noen tvil det siste svaret. Her er mye ulest men på side 21 sier Øyen (fritt fortolket) at ved evalueringen av et tiltak bør man se på følgende resultatmål. Er det :

Øyen mener "beste praksistiltak" blir det opplegget som kommer lengst på denne skalaen. I en evaluering med hjelp av PLA bør tilrettelegge det slik at fokusgruppene (=analysegruppene) får anledning til å vektlegge slike og andre kriterier i starten av evalueringen. Dette vil samtidig bekrefte eller avkrefte om verdigrunnlaget hos deltakere avviker fra det som en underliggende forutsetning for PLA. Sist i boka skriver J H Krüger om databaser og lignende på internett som tar for seg "best practices" spesielt når det gjelder fattigdomsbekjempelse. Spennende for metodene kan være lik og fokus varierer.

S5292e BPA- Brukerstyrt Personlig Assistanse. 2002;8(1):1-32.; I dette tidsskriftet er det skarpe funksjonshemmede som friskt uttaler seg fra en uvant samvirkebasert organisert maktposisjon – vi har godt av å merke forskjellen til de fleste som ikke er i slik maktposisjon og som er de som man fra de profesjonelle hjelperne møter aller oftest.

S5386 Askheim O P. Når styringsevnen er begrenset. Brukerstyrt personlig assistanse og utviklingshemmede. Høgskolen i Lillehammer forskningsrapport nr 87/2001. faks 61260750. kr 86,- Når brukeren er utviklingshemmet med til dels sterke kommunikasjonsvansker blir en av foreldrene den nærmeste til å være arbeidsleder for assistentene i stedet for brukeren sjøl. Undersøkelsen her viser at dette stort sett har virket meget bra for foreldre og kommuner og (mer indirekte fastsatt) for brukerne på tross av mange fallgruver man kunne resonnere seg til på forhånd. Dette må vel dels komme av at ferdigheten hos foreldre til å kommunisere med sitt barn og derved forstå dets behov nesten uansett må være langt, langt bedre enn hos hjelpere utenfra – i samspill med hvedprinsippet bak BPA – at det er brukeren sjøl (evt beste "proxy") som gjør at BPA sterkt at det virker sjølregulerende i praksis. Det siste momentet vil trolig ikke være kvalitetssikret før kommunene innser at de kan lære mye av BPA og ikke bare være glad for at de slipper mye av de valg og organiseringsutfordringer tradisjonell hjelperassistanse byr på (ved BPA har kommunene derfor ikke pukket på lovens bokstav som de ofte gjør i andre sammenheng) . Kommunenes aktivitet kunne legges opp som PLAprosesser som for * å bestemme generell oppstart av BPA-ordningen og * for å klargjøre/bestemme for den enkelte familie og assistentkorps hvor/hvem som kan skaffe info og hjelp ved kritiske situasjoner. Slike beslutningsprosesse-runder vil automatisk få relevant deltaking og derved gjøre funksjonshemmedes behov synlige og forståelige for administrasjon, politikere, skole og nærmiljø.

S5377 Fredriksen K. Individuelle planer. Erfaringer fra prosjektarbeid i Finnmark og Rogaland. Rehabiliteringstjenesten , Helse Stavanger HF, Helse Vest. 2002, 66 s inkl vedlegg. Støttet av Sosial- og helsedepartementet. Dette var et aksjonsforskningsprosjekt der data om planarbeidet (erfaringer, organisering, utfordringer videre) ble samlet med PLA-metodikk. Planlegging etter St.tingsmelding 21 blei undersøkt i 11 kommuner/bydeler. Det var svært stor variasjon i både forståelsen av oppgaven, de praktiske oppleggene og hvor langt de var kommet. For mange hjelpere og brukere ble det en slags fortsettelse av det de hadde gjort tidligere. For voksne fysisk funksjonshemmede hadde det derimot nesten ikke vært tilløp til individuelle planer tidligere. Informasjonen i kommunen gikk ofte godt innen faggruppene men dårlig mellom dem! Utfordringene videre var å oppnå felles forståelse, få ryddet tid, og kompetanse til ommlegging av måten å arbeide med de individuelle planene på. Mye av dette krever at de "involverte fagpersoner .. våger å gå inn i en prosess sammen med brukeren uten å på seg den byråkratiske og faglige rustningen" .. . At de også må engasjere seg personlig sikrer brukbart resultat på kortere tid fordi man da kommuniserer ubyråkratisk og bedre. Men tilsvarende som Askheim er Fredriksen urolig for at planleggingen lett blir for personavhengig på hjelpersiden (den skal jo være det på brukersiden). Arbeidet med en individuell plan kan/bør betraktes som et aksjonsforskningsprosjekt der bruker er prosjektleder og fagpersonene medarbeidere i prosjektet.

S5390 Mandela N. Veien til frihet. Aschehoug, Oslo 1994, 614s. Sjølbiografi som er pensum ved noen universiteter. Spennende å følge med i at det gikk an å kombinere konskvent moral og pragmatisk fleksibilitet gjennom nesten et helt liv. Ja kanskje de var forutsetninger for hverandre?

S5385 Rajakumar M K. Rural Health and Global Equity – Am I my brother’s keeper? Utposten 2002;31(5): 31-37. (Legges trolig snart inn på http://www.uib.no/isf/utposten/utposten.htm ?) På tross av legenes generelle bakgrunn står utkantlegene i en unik posisjon til å se og gjøre noe med tidens utfordringer mener denne velformulerende og solidarisk engasjerte primærmedisineren fra Malaysia.

S5384 Sammendrag av Human Development Report 2002. Deepening democracy in a fragmented world. Styrking av demokratiet i en splittet verden. UNDP Nordic Office Copenhagen 19 sider norsk + many tables in English. www.undp.org/governance jfr http://www.undp.org/governance/links.htm

S5381 Zachrisen G. Korrupte ledere har "privatisert" staten. Intervju med Georges Nzongola-Ntalaja leder av UNDPs Oslo Governance Center. Bistandsaktuelt 7/2002 s18-19. Ledere representerer ikke automatisk folket verken i u-land eller i norske kommuner!

S5380 Round-Up of the World Summit on Sustainable Development, (Johannesburgh) Earthscan WSSD Summary, Info by e-mail 30 Sept 02. 6pp. Blant annet er Good Governance ( et system med reell deltaking) er en viktig sak.

S5379d Persson L & al.. Observasjonsstudie viser at sosialt nettverk og støtte har klar positiv effekt på utviklingen hos HIV-positive. Scand. J. Public Health 2002;30(3):184-90..

S5379f The Copenhagen Declaration on Reducing Social Inequalities in Health. Scand. J. Public Health 2002 Suppl. 59, p 78-79. Erklæringen er vel og bra men som en operasjonell brekkstang til bedring er nok Wallersteins artikkel bedre egnet – men de utfyller jo hverandre.

S5378 Kan pedagogikken bidra til å bygge et mer humant samfunn? Norsk Pedagogisk Tidsskrift nr 2-3 2002. Senter for profesjonsstudier, HiO og Universitetsforlaget. Nummeret inneholder bl.a. professor A Hofsets melding av "Fellesskap for utvikling" (S5227c)

S5227h Grete Eide Rønningen svarer kort på om det er DOKUMENTERT EFFEKT av PLA og tilrår boka "Fellesskap for utvikling" i www.forebygging.no (spørsmål) og i Folket nr 17/2002 s 18. Helt greit men sjølvsagt kan det sies mye mer om dette ut fra bl. a. S5392 med kommentar (se ovenfor).