Tilbake til Velkommen .. som har lenker til tidligere PLAnytt m.m.

PLAnytt 46, den 4/2 - 2002

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

I dag 5. februar Åpent møte i Røa samfunnshus, Røa T-st., Oslo: kl 19 "En annen skole" Mosse Jørgensen&AM Falkensjø innleder. . (Som oppført på "Kurs-sida" noen dager.)

S5280 "I dag og i går hadde vi PLA-verkstad på ungdomsskulen, med framføring i samfunnshuset i dag. Det siste var aldeles glimrande; at alle våga seg fram på scena og presenterte tankane sine, her har det skjedd STORE endringar på dei siste åra. Vi driv mykje og systematisk med dette i undervisninga. Midt i PLA-prosessen er eg mismodig og negativ, tenkjer stygt om ungdommen når dei sit der og bråkar, rotar, snakkar om alt anna, kjem liksom ingen vei, rettar seg ikkje etter sine eigne gruppereglar m.m.m. Men, det viser seg kvar gong at det kjem fram bra saker likevel, faktisk. 15-20 skulemeklarar (10.klasse) var med som rettleiarar og gjorde ein framifrå jobb! Alt i alt var dette vellukka. Og resultat får vi vonleg begynne å sjå i inneverande skuleår. Skal det bli gagns menneske av ungdommen, må dei ha meir enn undervisning. Randi " Denne verkstaden var tinga av kulturetaten som ville ha greie på korleis ungdomen ville planlegge uteområdet til skulen. Elles derifrå: R Sortland: Medverknadsarbeid ved Flora ungdomsskule desember 2001 Ark om Foreldre som ressursbank, Overordna utviklingstiltak, Faglege utviklingstiltak. (Observasjon av fyrste PLA-verkstad der i mai 1999: http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S4985.html . Hugs óg at vi og PRESS/ReddBarna har fleire rapportar som ikkje er på verdsveven, frå fleire PLA-verkstader i norske skular.)

S5297a OECD. Measuring Student Knowledge and Skills: A New Framework for Assessment. 84 pp paperback+pdf-fil Pris 25 euro. OECD Code 961999051P1. http://www.pisa.oecd.org Her er eksempler på evalueringsmetodikk under stadig utvikling. Her beskrives metodikken som ligger bak rangeringene ulike land av 15-åringers "skole"-ferdigheter som media har gitt stor plass i det siste. Men de mange andre og nyanserte resultater som f.eks. uventet virkning av klassestørrelse fortjener vel langt større oppmerksomhet? Målsetting og metodene ved statusundersøkelsen som skal gjentas hvert 3.år ser ut til å kunne yte de elevsentrerte læringsopplegg relativt god rettferdighet. Ennå viktigere er det at OECD bekjenner seg til kontinuerlig endring av metodene. Er det ønsketenkning at Norge kunne legge opp et støtteprogram for sammenlikninger av elevsentrerte og mer tradisjonelle opplegg som er/kommer i gang? Og stimulerer til å utnytte resultatene fortløpende til bedring av skolen og til metodiske innspill til OECD før neste runde?

S5297b OECD. Measuring Student Knowledge and Skills: The PISA 2000 Assessment of Reading, Mathematical and Scientific Literacy. .. pp paperback+pdf-fil. ISBN 9264176462. Omtale på http://electrade.gfi.fr/cgi-bin/OECDBookShop.storefront/EN/product/962000051P1 Videre blant annet En sides sammendrag : What PISA 2000 tells us http://www.pisa.oecd.org/knowledge/summary/intro.htm . What can schools do to make an difference? står på http://www.pisa.oecd.org/knowledge/summary/i.htm Kan dette være til inspirasjon for PLAction i Norge!? Different results by gender står på: http://www.pisa.oecd.org/knowledge/summary/f.htm

S5288a Senter for kompetanseutvikling i den flerkulturelle skolen (SEFS ved HiO) Strategidokument av 20/3-01 http://www.hio.no/sefs/Templates/strategidokumentet.htm. Dokumentet utdyper Årboken fra Voksne for barn, se PLAnytt 44: http://home.gedde-dahl.no/fflh/nrnytt/PLAnytt-2001.html (eldre PLAnytt er nå samlet i 4 årgangsfiler)

S5295 Georg Ulvehøj: Jeg intelligent? Ja! Libretto forlag Oslo jan. 2002, 121s. kr 168 + porto, bestillingsfaks 22443012 Omtale etter skumming, før grundig lesing er: Helt imponerende hvor god man kan bli som lærer i klasserommet hvis man utnytter sin evne og stilling til å observere og reflektere sjølstendig over disse. Men personlig koster det ikke å la seg tynge av autoriteter. Mye godt samsvar med PLA-erfaringer. På den annen side er det ikke lett å lage nye teorier vesentlig basert på egen erfaringslæring. Om de kan tjene som et formålstjenlig virkelighetsbillede for forfatteren sjøl er valg av ord, begreper og konklusjoner ikke helt lett å forstå. Men teoridelen kan i det minste stå som en utfordring til videre dialog (bli samsnakket). Men både form og innhold av Ulvehøjs erfaringer gjør boka til en meget god innvestrering for alle som er interessert i skolen.

Dette krysset med følgende e-post fra forfatteren: Jag har använt några timmar vid internet med att sätta mig in bättre i vad man i Norge menar med PLA. Som jag nämnde tidigare, ALL utbildning borde baseras på PLA, på alla nivåer. Detta är min erfarenhet som utbildare genom åren. Själv använde jag de metoder (intuitivt och spontant) redan i slutet på 70-talet. Orsaken var att jag är brännmärkt av alla lärare jag har haft i skolan i min barndom, lärare som envisats med att hålla rent teoretiska lektioner och klarade utan ansträngning konsten att ta död på elevernas lust till inlärning.

Men jag ser några fallgropar i utbudet av PLA i den formen som det är idag. Utifrån det jag menar om att vi alla har tio intelligenser, så har vi ett par saker vi måste ha i minnet:
- brukaren av PLA-metodiken måste ha de rätta förutsättningarna (intelligenserna) för att lära sig eller använda metodiken. En viktig förutsättning är att man har empati för att kunna förstå elevens utgångspunkt. Detta hamnar under Självinsikt. Att analysera och evaluera elevens mentala och psykiska utgångspunkt kräver Matematisk-logisk intelligens. Läraren måste anpassa sin undervisning till elevens starkare intelligenser, vilket betyder förmåga att improvisera (Integrerande intelligens). Kan du se för dig att någar människor bara inte passar för att använda PLA-metoden? Eller för att vara mera krass: de kanske inte är lämpliga lärare heller?...
- Den som skall använda sig av PLA-metodiken på andra måste också förstå att eleven har vissa intelligenser som är starkare än andra. Om läraren inte
förstår det, kan resultatet bli negativt för både lärare och elev: båda känner sig frustrerade men eleven går ut som den stora förloraren med tankar som "alla andra verkade ha väldigt kul och lätt för att lära sig detta, men jag lärde mig inget. Jag måste vara dummare än de andra."
………………………….. Kan vi fortsette dialogen med innlegg fra flere (evt anonymt) ? …………………………..

S5296 Sosial og helsedep. Min nye hverdag Gratis informasjonsblad om funksjonshemmede generelt. Telefaks 22242766. I nr 12/2001 (12.årgang). S5227e Anmeldelse av og sitat fra Fellesskap for utvikling: "Sjelden bok - …. Boka treffer godt. Alle sier medvirkning, men få gjør det. PLA gir kanskje ikke alle, men mange av svarene på hvordan medvirkning kan gjøres i praksis. "+ "Kjøreregler for deltakelse"

S5298 Gunnar Zachrisen. Send NORAD-ansatte ut på grasrota. Intervju med Robert Chambers. Bistandsaktuelt nr 1/2002. http://www.bistandsaktuelt.com/Les.asp?ID=201 Han referert til bl a S5299. Vi håper å kommer tilbake til dette intervjuet som er av stor interesse for oss i Norge (bl.a. et eller flere av partiene?). Intervjuet henviser videre til: S5299 Deepa Narayan, Robert Chambers, Meera K Shah, Patti Petesch. Voices of the poor Vol.2: CRYING OF FOR CHANGE 336 sider kan lastes ned kapittelvis fra Verdenbankens nettsted : http://www.worldbank.org/poverty/voices/reports.htm Her er også adresser til design og metode mmm. Hele boka i et jafs: http://www.worldbank.org/poverty/voices/reports/crying/cry.pdf Denne omfattende undersøkelsen (20-60 tusen intervjuede) om hva målgruppene sjøl mener bekrefter bl.a. det vi har nevnt et par ganger tidligere i PLAnytt at respektfull atferd overfor de fattige er vel så viktig som finansiell støtte. (Men ekte repektfull atferd vil vel som regel automatisk følges av større vilje til deling av de materielle goder ?). (Anslag over de ulike lands verdier på noen fattigdomsindikatorer finnes forresten på http://www.worldbank.org/data/wdi2001/pdfs/tab2_6.pdf )

S5294 "Det nytter" – Handlingsplan for psykisk helse 1999-2003. Lokalsamfunnspsykiatritjenester i Øksnes kommune. Vedtatt februar 2000, Brukerperspektivet, Samarbeid og samhandling. Rullert juni 2001. 25 sider. (mottatt 29/1-02). Side 11: 4.4 Senter for brukererfaring i Øksnes kommune. Her er en liste med korte forklaringer av hvilke begreper senteret sikter på når de bruker ordene: brukererfaring, brukermedvirkning, brukerstyring, brukerpåvirkning, brukerstyrking. Bra fordi altfor sjelden blir slike ord-begreps-korrespondanser presisert. Brukerstyring er imidlertil blitt brukt av andre om myndiggjøring/empowerment mens planen sier noe annet. Andre kommuner som vil satse på brukermedvirkning uansett i hvilke sektor(er) de vil prioritere i øyeblikket vil kunne få generell og spesiell inspirasjon her.

S5293 Action Aid: Transforming Power .. Report of the Participatory Methodologies Forum, Dhaka Febr 2001, Final report April 2001, 118pp. Denne gir meget viktige erfaringstips om den vanskelige institusjonaliseringen av brukerperspektivet (opptre sjøl slik man sier andre skal gjøre). Vi har fått den på e-fil, og vil legge den inn på nettstedet vårt ved første konkrete forespørsel.

S5292 Ole Hvamstad. Styrt omsorg – en tredje vei. Debatt Dagsavisen 21/1-02. http://www.dagsavisen.no/kommentar/debatt/2002/01/631216.shtml Noen sykehjem i Finland og Sverige er samvirketiltak med pårørende, pasienter og ansatte blant andelseierne. Deres helhetsbehov blir det derfor naturlig og lettere å ta hensyn til. - Her ville det vel være naturlig å bruke PLA som et fast holdepunkt i byggingen og vedlikeholdet av den indre kultur ?

S5291 Plan Norway Conference 18/1-2002. Children’s participation – only because it looks good? Rådgiver D Hansen fra UD virket overraskende konkret og positiv. Det var også fint å få inntrykk av at PLAN arbeider like effektivt blant barn i u-land som i arbeidet med norske bidragsytere. Ute satses det sterkt på deltaking. Dette ble klart demonstrert av innlegget fra PLAN på Filippinene. Der viste en langsiktig imponerende landsomfattende satsing på barns deltaking i utviklingen av lokalsamfunnene som også banet veg for voksnes deltaking (den er i dag ikke særlig god). (jfr bl a Tanga/Meusta). Vi kan komme tilbake til det rikholdige programmet når referater evt. foreligger.

S5289 NRK1: Barndommens rike i 4 deler http://www.barndommens-rike.no

S5287 SPS Senter for profesjonsstudier, HiO. F.eks: www.hio.no/sps/publisert.html Her er bl.a. opplegget for det store forskningsprosjektet om skjønn.

S5282 Prosjekter under Rettighetssenteret, Redd Barna. Vi nevner spesielt Forandringsfabrikken i Kristiansand som Marit Sanner og Eva Dønnestad driver. De har bl.a. ledet Ut av krise med egne uttrykk Barnevern på St Hansgården, Kr.sand. 2001; Null ut Unge med utvikling av nettsted mot rasisme og mobbing; Unge flykninger Familienettv. Kr.sand. ;

S5281 M Rasten. Mangel på etikk rammer barna. Intervju med barnevernspedagog Aslak Ulberg. Folket 22/2001 (7/12) s16. Anbefales. Dessuten: Den viktige medfølelsen. Folket 2/2002. Klipp av hjertesukk - som har sine analoger bl.a. i skolen: "Et avisoppslag om hvordan kvinner med mye muskelsmerter kan hjelpes betraktelig i gang mot en bedre tilværelse bare ved å bli trodd på og møtt med forståelse, er ingen oppsiktsvekkende nyhet i og for seg. Men oppslaget gjør inntrykk fordi det korresponderer så godt med livet. Og det gjør inntrykk fordi det virker ganske utrolig at helsepersonell ikke automatisk forstår såpass i møte med disse kvinnene, at det må forskning til for å fortelle dem det!"

5279 Gry Espedal, Gro Johnsrud Langslet. Må arbeidsmiljøet kartlegges? Debatt. Dagsavisen 12/12-01. http://www.dagsavisen.no/kommentar/debatt/2001/12/623732.shtml?string=Må%20arbeidsmiljøet%20kartlegges VIKTIG, skjeldent uttrykt POENG. Ikke bare bedriftene overvurderer verdien av statusrapporter: dette er vel reelt sett også en stor utfordring til høgskoler og universitetsinstitutter?? Bør ikke slike erfaringer stimulere til ennå hurtigere omleggingen fra "verdifri forskning på tilstandsdata" til handlingsretta og derved automatisk etikkrelatert FoU?

S5278 Sandvik H. Analyse av fastlegedebatten på Eyr. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3509. Erfaringer som teller for utviklingen av internettfunksjoner når PLA-nettverk omfatter flere etter hvert. Men det er mange flere, enn de som er omtalt, samhandlingsaspekter den registrerte kommunikasjon her kunne være med på å belyse

S5277 PRESS sin side http://www.press.no/saker/medvirkning/PLA gir grei kort orientering om PLA

S5276 Aune L. Rapport fra kurs i Solution focused brief therapy. http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5276sfbt.html Tilretteleggere møter ikke sjelden utfordringer hos/fra enkeltpersoner i gruppene. Dette har det ikke vært omtalt nok i innføringsbøker. Med SFBT/LØFT kan tilretteleggere trolig få bedre støtte ved vurderingen av om de kan/vil hjelpe enkeltdeltakere med personlig utvikling eller ikke.

S5275 Steigan P, Pepper S. En åpen demokratisk kunnskapsbase. Kronikk. Aftenposten 10/12-01. Ideene her er viktig å ta med ved drøfting av framtida for våre nettsteder.

S5274a Grimen H. Tillit og makt – tre samanhengar. Tidsskr Nor Lægeforen 2001;121:3617-9. http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=464592 Syner atter kor mange sjølvsagde relasjonar ein ikkje er seg bevisst avdi ein ikkje har fått hjelp til å tenkje på dei samstundes før! Takk for artikkelen sjølv om den til tider er krevjande for lesaren. Eigenleg sentralt om ein vil laga seg ei intellektuell forklåring på myndiggjering (det ordet står sterkt i tevlinga om å verta det norske ordet for omgrepet empowerment). Døma i artikkelen syner at ein er ulikt myndiggjord i ulike situasjonar. S5274b Fugelli P. Tillit.Tidsskr Nor Lægeforen 2001;121:3621-4. http://lts-pdf.pdctangen.no/pdf2001/3621-4.pdf Tillit er limet mellom allmennlegen og pasienten. Tre faktorer bør det jobbes med for å fornye og forsterke denne tilliten: 1) ulike ytre forhold krever modernisering av kjente tillitskapende tiltak men bare inntil en grense (etisk?), 2) tillit bygges som et kjennetegn (logo/merke) i et marked, 3) allianse med pasienten bør ekstrapoleres til samfunnsplanet.