PLAnytt i 2001, Årgang 4 , nr 34 - 45

PLAnytt kan fritt siteres - også av journalister. Fint om man sier hvor stoffet er tatt fra.

Det kan være vanskelig for de som ikke har hatt god praktisk kontakt med Deltakende læring og handling -å få så mye ut av PLAnytt. Nyhetsbrevet er således fremst for og mellom tilretteleggere. Men andre, f.eks. politikere og andre som bestemmer rammevilkårene for arbeidsmåten kan her få tips om i hvilke forbindelser PLA er aktuell.

Gi beskjed om dine nye ønsker om abonnement eller varsel om nytt nr begge pr. e-post. Redaksjon i Fondet for Lokale helseforsøk, Høgåsvn 68, 1259 Oslo Tlf 22625646. Takk for mulig beskjed om vansker med lenker med mer.

Velkommen med ditt bidrag til åpen dialog : send e-mail til twgdahl@online.no !!

PLAnytt 34, - 2001

PLAnytt nr 34, den 6/2 - 2001

-----------------------------

Sak 1. Om nettstedet

Innholdet i http://www.fflh.no og nye http://www.fflh.no skulle i kort tid nå være det samme. Men vi er usikre på hvordan lenkene vil virke og omstruktureringen blir på det nye nettstedet. Sikrest å gå via VELKOMMEN som nå blir startside og så klikke seg videre.

Sak 2. PLAnytt 35

Kommer forhåpentlig snart og da håper vi klarer å få mer med fra Øksnesprosjektet. Stoffet vil være av interesse for mange, ikke minst journalister.

S5173 Foss N. "Vi får vel evaluer' oss framover". Sluttrapport Prosjekt psykiatri og rusomsorg i Øksnes Kommune. Et 3-årig utviklingsprosjekt på brukernes premisser 1997-99. Finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Tromsø, august 2000. 47sider. Du kan straks få låne et eksemplar hos oss og ta kopi om du vil. Du kan ellers kjøpe den for kr 100 hos "Øksnesprosjektet" c/o Torbjørn Lahti, Øksnes Kommune, 8430 Myre, fax 76134223. Drøft gjerne overføringsverdien av prosjektet her i PLAnytt.

Sak 3. Etikk-refleksjoner fra Holmlia (relasjoner til PLA-tilnærmingen i vid betydning)

Benjamin saken i disse dager gjør det naturlig å komme med noen personlige etiske refleksjoner. Da jeg sjøl begynte å arbeide med PLA var det fordi metodikken viste seg så overlegen effektiv i å formidle viktig kunnskap til og fra praksis. Denne inngangsporten er ok nok, men etter hvert så jeg at andre kan ha etikk som første innfallsvinkel og framfor alt at praktisering av PLA etter hvert tvinger fram etiske refleksjoner hos de fleste av oss.

PLA forutsetter at man går inn på det vanskelige valget mellom

….(a) å verdsette alle personer like høgt og

….(b) å bedømme retten til livskvalitet hos andre mennesker som følge av hva disse sier, gjør, har arvet eller fått (assosierte saker).

For å kunne bruke PLA må man velge alternativet med å vise respekt for enhver annen person som menneske. Da er det lettere å være konsekvent (unbiased) i ens reaksjon på sak, dvs aktuelle handlinger som kan forbindes med en person. En slik holdning behøver ikke være bevisst eller klart formulert men kan ligge i kulturen eller begynne som en mulighet man er villig å se positivt på.

Ved starten av en PLAprosess kan man ha skepsis til en annen pga egen umiddelbar reaksjon på den annens antatte handling (alternativ b). Men forbausende raskt lærer man i den strukturerte PLA-kommunikasjonen den andres vilkår og tanker mye bedre å kjenne slik at man kan føle og forstå hvorfor den andre tok eller tar sine spesielle beslutninger. Opplevelsen av at ens egne vurderinger av den andre slik raskt blir forandret fører ofte til generaliseringen om at ens egne bedømmelser av andre personer ut fra overflatisk kjennskap er så upålitelig at de er lite verd. Man er da på god veg til å erkjenne at den sikreste kjennskap til holdningene, kunnskapene og handlingene hos en annen har denne personen sjøl. Da blir det ikke lenger så vanskelig å velge alternativ (a) siden effektivitet og respekt flyter sammen til samme sak.

 Eksempler på at menneskelig respekt betyr svært mye for den enkelte, og at denne respekt ofte formidles gjennom "småting":

- De fattigste gatebarn i Bangladesj savner større respekt fra voksne mer enn mat, klær og husvære !

- De gamle i Edinburgh prioriterte respekt fra hjelperne med hensyn til ønsket tiltaleform svært høgt

- Sjøl husker jeg dypere forståelse (for mitt hørselshandicap) som en stor aha-opplevelse for begge sider i en PLA-arbeidsgruppe

Respekten er ikke enten eller, men finnes i alle grader og fra hvert nivå går det an å komme videre:

* PLA gir hjelp til stadig å forbedre vår ferdighet i å utøve vår toleranse og det igjen frigjør både "den andre" og oss sjøl. Henrik Ibsen sier det slik: " Den, der besidder friheden annerledes end som det efterstræbte, han besidder den dødt og åndløst, thi frihedsbegrebet har dog det ved sig, at det stadig udvides under tilegnelsen, og hvis derfor nogen under kampen bliver stående og siger: nu har jeg den, - så viser han derved, at han netop (har) tapt den." (SAX 4/2000, jfr www.uio.no/~cbeck/)

Hva kan gjøres - noen muligheter for de åpne lederne i og utenfor skolen:

De fleste reaksjoner på drapet i nabolaget her har ikke hatt gjengjeldelse - men videre forebygging av vold, mobbing og manglende respekt for medmennesker - i sentrum. Dette er for en skeptiker noe overraskende men gledelig og kan tyde på at tiden er moden for at de som sier at de vil satse forebyggende og helhetlig nå bør våge å undersøke alle muligheter for å finne de beste virkemidler. Slik de dominerende makter i dagens samfunn ennå bestemmer har "den riktige" kulturen vært å framheve sin egen nisje, spesialitet, profesjon, sektor, person. Da høres allmenngyldige, holistiske metodikker ut som tull og vås og denne kulturen har gitt hard motstand mot å se nærmere på PLA. Men det er jo fleksibiliteten og innovasjonsmuligheten i PLA som i siste ledd tar seg av den spesifisitet som kreves ved den enkelte praktiske utfordring.

"…..For alle unge mennesker, spesielt idrettsutøvere,er det viktig å ha en grunnopplevelse av egenverd uavhengig av prestasjon.Foreldre, trenere og hele voksenapparatet blir ofte voldsomt fokusert på trening og konkutrranser og alle impliserte vikles inn i et komplisert system der positiv tilbakemelding kun gis for ytelser og ikke ren eksistens.Mest farlig er dette hos de ressursterke "fornuftige" foreldrene som har liten indre usikkerhet og høy overbevisning om at alle andre gjør feil og intet rammer dem selv. Utøveren bør oppmuntres til interesser som ikke knyttes til prestasjoner og få stadige påminnelser om at man er synlig og verdifull uavhengig av ytelser. Slik skapes sannsynligvis de beste utøverne som også tåler skader og motgang bra. Den danske psykologen Jesper Juul omhandler dette i sin bok "Ditt kompetente barn"; hvordan vi feilaktig starter tidlig med å rose våre barn for den FINE tegningen de har laget-istedet for å fortelle at vi er glade for å få en tegning fra nettopp DEG. Dette er vanskelige teorier å praktisere-……." skriver lege Elling Bergland, Allmennpraktiker, Fredrikstad på diskusjonslista EYR i dag 5/2-01. Takk skal han ha for å tegne tingene i klart relieff og ved å anbefale billigboka om mestring: "Blås i bagatellene" av utbrenthet-terapeuten R Carlsson, Cappelen billigbok 2001 (S5175) - Kommentarer mht PLA ??

PLA tilnærmingen gir strukturert hjelp til å praktisere uredd respekt for alle. Derfor burde både organisasjoner, lokale grupper og enkeltpersoner som har valgt slik respekt som grunnleggende etisk verdi skaffe seg og andre anledning til å vurdere konkurransekraften også i PLA tilnærmingen. Her er 3 aktuelle anledninger dette gjerne kunne komme inn:

I. Deltakere i "Forum for aids og utvikling" (jfr Profil ..norsk innsats - S5167c) kan straks orientere seg om MEUSTA (PLAnytt 32) som veiviser for metodikkalternativet PLA (S5167a) kan gi "Ny giv" (S5167b)

II. Konferansen om Brukerdialog og styring den 22. - 23. mars i Bergen (Kommunenes Sentralforbund) kan arrangere prosjektorienteringene (3 sesjoner a tre innlegg) som PLA-arbeidsmøter hvis innlederne og programledelsen ønsker det.

III. Departementenes felles brukermedvirkningskonferanse den 8. - 9. mai i Kristiansand (under planlegging) har ennå bedre tid til å gjøre noe tilsvarende. Gjerne med drøfting av ett felles kompetansesenter for brukermedvirkningsmetodikk og mandatet for en slik instans. En viktig oppgave kunne være å finne hva som i realiteten er likt og ulikt i de mange ulike men kompatible medvirkningsmetodikkene også på tvers av sektorene. Det som er felles kunne introduseres i skolene før spesialiseringen der tok til.

(IV. Det er sjølvsagt flere møter nevnt på den nå oppdaterte kurs-sida og mange andre anledninger hvor man kunne drøfte eller bruke PLA.)

 Holmlia 6/2-2001 Truls W Gedde-Dahl

************************************'

PLAnytt 35, - 2001

PLAnytt nr 35, den 23/2 - 2001

-----------------------------

Sak 1. Øksnesprosjektet blir mer omtalt i neste PLAnytt pga "Det Nytter" prisutdelingen 20.mars. Stoffet kan interessere mange, dere kan gjerne åpent tipse journalister, jfr tidligere PLAnytt (Article in English: http://www.fflh.no/dialog/S5109-08oeksnes.html)

Sak 2. Initiativ for PLA i hiv/aids-forebyggende arbeid (oppfølging)
UNAIDS er en "tverretatlig" organisasjon i FN. Eksempler på opplysningsvirksomet er: S5168: Islamic Medical Association of Uganda. "AIDS education through Imams" - UNAIDS Best practice collection Oct 1998, 32pp. og S5166 The web site www.unaids.org Here Innovative Approaches to HIV Prevention p44-48 refer to good projects which indicate "Best practice" = "What works with ---";

Direktør for UNAIDS Peter Piot og organisasjonsfolk fra i "Forum for aids og utvikling" snakket den 31/1-01 mest om delaspekter. Det var begrenset umiddelbar interesse for en helhetstilnærming. The initiativ is now found in both English og på norsk) http://www.fflh.no/kursprg/10131-S5167a.html. PLA-tilnærmingen synes likevel å være forenlig den offisielle norske profil for norsk innsats: http://www.dep.no/ud/norsk/publ/veiledninger/032001-120005/index-dok000-b-n-a.html -

Det store hiv/aids forebyggende prosjektet MEUSTA (PLAnytt 32: http://www.fflh.no/nytt32.html) er nemlig et meget godt eksempel som kunne gi "Ny giv". Ruth Nesje has consequently sent us - in accordance with the major PLA openness principle - the long full text of

The mid-term evaluation reports on MEUSTA - for your to download -

S5147a: Main report put on the net 21/2-01: http://www.fflh.no/dialog/S5147a.html Appendices: http://www.fflh.no/dialog/S5147a-app.html *** S5147b: Report on KAP study results, Tanga region and Same district: http://www.fflh.no/dialog/S5147b-KAP.html Observe! This is an evaluation according to reasonable "traditional" goals and evaluation procedures. Thus, empowerment goals and PLA evaluation procedures - see e.g. S5165 below - are NOT applied.

Sak 3 Litteratur m.m.

Forslaget om interaktivt verksted i de tre 2 1/2 times sesjonene på konferansen i Bergen den 22. - 23. mars Brukerdialog og styring lyktes ikke http://www.ks.no/File.asp?File=Internettdokumenter/InternettHTML-filer/Konsulent/Kurs_og_konferanser/Program pdf.

S5165 Estrella M et al. (eds). Learning from change. Issues and experiences in participatory monitoring and evaluation. London 2000, ITDG Publishing. En helt sentral bok om PM&E (Participatory monitoring and evaluation). PM&E er nok stort sett det samme som formativ evaluering med PLA (jfr Øksnes). For beslutningtakere er forordet av Robert Chambers vel verdt å tenke over idet det oppsummerer dagens status for PLA - (oversatt til norsk http://www.fflh.no/dialog/S5165rc.html).

S5179 Kommunenes Sentralforbund. Kvalitet og service med brukeren i sentrum. Kommuneforlaget, Oslo 2001, Dette er en idéhåndbok som ifølge U342a VERDT Å VITE nr 1/2001 oppsummerer erfaringer fra mange prosjekter. Gir ikke tittelen og modellene som blir omtalt sterke indikasjoner om at de egentlig kan tjene som inngangsporter til den mer generelle PLA-metodikken ?? Metodene kalles nemlig: Serviceerklæring, Servicetorg, Prosessforbedring, Balansert målstyring (mer av helheten), Etisk prosess og Elektronisk servicenett ! Boka gir ennå en triangulering/krysspeiling på at mange elementer i PLA er berettiget. Håndboka tar utgangspunkt i utprøvende kommunal praksis og vil være til god hjelp for PLA-tilretteleggere til å formulere og innpasse råd om prosesser med et ord- og begrepsapparat som er kjent av kvalitetsbevisste ledere i de kommunale systemer.

S5178 Gedde-Dahl TW. Empowerment - styrking av mestring? Språkspalten. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 628

S5177 Kompetanse/kvalitetsutviklingsprosjekter støttet av Kommunens sentralforbund. www.ks.no S5177a-KS-KUP-prosjekter 2000.doc S5177b- Temahefte fra KS - Kvalitet i skulen. 5s. S5177d-fokus-skule ; S5177f- Strategi for KS's UoD for 2001; S5177c- Nordlandsforskning om kommunen og Kval. i skolen ; Av de over 50 interessante prosjektene som er referert til med støtte fra 2000 ville minst 3/4 kunne anvende PLA som tilnærming fra starten eller ut i løpet. Kanskje har noen brukt PLA uten å nevne det? Hvorfor man har valgt den ene jamført med en annen prosess-tilnærming burde gjerne vært krevet redegjort for i søknaden og kortbeskrivelsen?? Strategien for 2001 strammer imidlertid kravene i riktig retning: der hevdes et anbudsprinsipp som vil kunne få folk til å sette seg inn i PLA og gjerne vurdere minst to alternativer (evt. også jamføre disse i sjølve prosjektet). Søknadsfristene for kvalitets-/kompetanse/organisasjons-utviklings prosjekter i enkeltkommuner er i 2001 1. mai og 1. november. Fondet for Lokale helseforsøk kan etter avtale evt. gi preliminære råd/henvisning for hvorledes man kan få med PLA-prosedyrer i påtenkte søknader og opplegg.

S5176 Notater om strategi for PLA og Fondets rolle. (har du innspill?)

S5175 Carlsson R. Blås i bagatellene. Cappelen billigbok 2001. Skrevet av stress-terapeut om mestring. S5175eb: Se på Elling Berglands korte omtale av den kanskje mest grunnleggende side av personers utvikling av mestring: http://www.fflh.no/dialog/S5175eb.html . For ferske tilrettelegger blir det med disse momenter i ryggen ennå lettere "å få" alle deltakere til å godta hverandre pga deres blotte eksistens. Da blir det ennå lettere for den enkelte å få sjøltillit og dette virker prestasjonsfremmende både på individ og gruppenivå.

S5174 Gubbels P, Koss C. From the Roots Up: Strengthening Organizational Capacity through Guided Self-Assessment,. 1. revised ed. Oklahoma City 2001,World Neighbors: order@wn.org 9$ www.wn.org Får meget god omtale.

S5172 O'Neale Roach J, Yamey G. Witnessing unethical conduct: the effects. 31/1-00(?)Student British Medical Journal http://www.studentbmj.com/01.html Dårlig lærerforbilde kan være ødeleggende. Eksemplets makt i alle detaljer er utrolig undervurdert av de fleste ledere/autoriteter/lærere!

S5171 De Soto H The Mystery of Capital: Why Capitalism Triumphs in the West and Fails Everywhere Else 276 pp, 2000, Basic Books; ISBN: 0465016146. De Soto har gitt inspirasjon tidligere (Utposten 1993;21(4):164). Hans arbeider viser at eksplisitte oppdagelser av viktige prosesser og strukturer i en kultur ofte krever reflektert observasjon fra en annen kultur. Derfor er den ugandiske evalueringen av oppstarten av PLA-arbeidet i PRESS/ReddBarna (S5007.2 i PLAnytt 20) og det planlagte besøket fra Tanzania/Meusta til høsten til Vestfold fylke omkring PLA-prosesser av meget stor verdi. Det er tilsvarende kulturforskjeller mellom lokalsamfunn og derfor er kryssbruk av tilretteleggere her i landet viktig. Dere kan assisterer hverandre i ulike prosjekter og får samtidig med dere kollegabasert læring som kvalitetssikring av eget arbeid.

S5170 Sareptas. a) Folder av 31/1-01, http://www.sareptas.no b) PLA metodeverksted 1-2/3-2001 http://www.fflh.no/kursprg/10301-S5170b.html , Et nytt konsulentfirma som har empowerment og PLA som sentrale ideer.

eS5164 Schei E. Refleksjon eller dressur? Om behovet for intellektuell virksomhet i medisinen Foredrag 1/9-1999: http://www.uib.no/isf/filpol .

eS5163 Hughes I. 'Planning your action research project' Online 2000: http://www.cchs.usyd.edu.au/arow/reader/ .

S5162 Ruud A E. Corruption as everyday practice: the public-private divide in local Indian society. Forum for Development Studies, 2000;27(2):271-94. Abstr p 360. Kan i vårt samfunn korrupsjon være der gjennom manglende åpenhet http://www.fflh.no/pla.html ?

S5161 Molteberg E, Bergstrøm C, Haug R. Interdisiplinarity in development studies: Myths and realities. Forum for Development Studies, 2000;27(2):317-30. Abstr p 361. De avklarer at initiering av tverrfaglig samarbeid ikke bør styres av tidligere overleveringer om hvor vanskelig det er (sjøloppfyllende profetier). At slikt arbeid likevel er krevende må ikke hindre at man arbeider så godt man kan fordi relativt mye kan oppnås.

S5160a Pedersen O B (red). Koordinering av psykososialt arbeid for personer med langvarige og alvorlige psykiske lidelser. Oslo mai 2000 (1. reviderte utgave), Statens helsetilsyn, Utredningsserie 2-2000, IK-2692, 66 sider. Jfr. diskusjon b) Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:2066; c) 2001;121:230-1 ; evt. d) 2001;121:221-2 og e) 2001;121:158-61..

************************************'

PLAnytt 36, - 2001

Tilbake til startsida Velkommen .. med lenker til tidligere nr av PLAnytt og følgende, ujevnt oppdaterte faste sider :

Dokumenter ... English ..... Fondet .... Forsøk … Kem … Kompatible …….Kurs ……Siste PLAnytt……Personer ….... Basalt om PLA? ..…. Prosjekter

PLAnytt nr 36, den 14/3 - 2001

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Fremst for og mellom PLA-tilretteleggere. Men politikere og andre som bestemmer rammevilkårene for arbeidsmåten kan her få tips om i hvilke forbindelser PLA er aktuell. Gi beskjed om ja/nei til epostabonnement på, alternativt varsel om, nytt nr. Redaksjon i Fondet for Lokale helseforsøk, Høgåsvn 68, 1259 Oslo Tlf 22625646. Den nye "hjem" (i stedet for "home") adressa: http://www.fflh.no gjelder Velkommen som startside. Nå gjelder http://www.fflh.no/nytt.html som adresse for Siste nytt. Takk for mulig beskjed om vansker med lenker med mer.

-----------------------------

Sak 1. S5186 (denne annonsen som går også til andre enn e-PLAnytt-abonnenter, til aviser ++) (verksted avlyst)

******************************************************************************************************************

Fondet for Lokale helseforsøk inviterer til orientering og samtale om

"Prosjekt psykiatri og rusomsorg i Øksnes kommune".

Mandag 19/3 kl 0930-1130 og kl 1600-1800

i "Barnemølla", underetasjen i Redd Barnas hus, Hammersborg Torg 3, Oslo

"Det Nytter" prisene utdeles av Sosial- og Helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund tirsdag den 20 mars i Oslo. Øksnes kommune er nominert for et prosjekt for yrkesvalghemmede (ASVO) og for "Øksnes-prosjektet" som gjelder rehabilitering av rus- og psykiatriklienter i kommunen. Det siste er trolig det mest langvarige prosjekt i Norge hvor PLA-prosesser står sentralt. Arbeidsmåten viser tydelige tegn til å ha bærekraft og smitteeffekt til flere nivå og etater i kommunen. Formålet med Fondet for Lokale helseforsøk har vært å fremme reell medvirkning og god evalueringsmetodikk. Vi støttet derfor aktører i Øksnesprosjektet da de begynte sin egen kompetansebyggingen i PLA. Nå vil vi gjøre ære på aktørene for deres kvalitetsinnsats ved å innby til en ekstradag i Oslo den 19/3. Det kommer en bruker, en ruskonsulent, en prosjektleder, en styreleder samt tre fra ASVO-bedriften. Denne har hatt stor berøringsflate med rus- og psykiatri-prosjektet. Hovedevaluator fra Universitetet i Tromsø kommer også.

Redd Barna og spesielt ungdomsorganisasjonen PRESS har satset på PLA som en arbeidsmåte både i kortere ungdomsskoleprosjekter og etter hvert forsiktig i arbeidsmøter. Arbeidsmåten sprer seg til andre organisasjoner, bl.a. fordi de ansetter tidligere PRESSere med PLAkompetanse. De stiller derfor lokaler mm til orienteringene.

Både de som er interessert i slikt rehabiliteringsarbeid (er faginteresserte) og de som ser at gode samarbeidsmåter i store trekk er generelt anvendbare i mange andre sammenheng også (er prosessorienterte) er velkomne til å få informasjon og stille spørsmål - gjerne ut fra egen erfaring.

Den samarbeidsmåten med brukere og andre som ligger til grunn i prosjektet er PLA = Participatory Learning and Action (deltakende læring og handling). Både graden av suksess og forståelsen av denne avhenger av hvor mye man tar på alvor at PLA-prosessene kan være utradisjonelle, kompliserte og kreve stor omstillingsevne. Hver tilrettelegger bør derfor få betingelser for å videreutvikle sin egen ferdighet i samspill mellom teknikker, atferd og åpenhet.

Hvem kan komme?

Besøket nordfra den 19/3 gir en sjelden mulighet til å komme en - trolig banebrytende - praksis inn på livet. Banebrytende også fordi det å minke antall tilbakefall slik det er gjort i Øksnes gir nesten automatisk også en primærforebyggende effekt. Skriftlig informasjon klarer aldri å formidle samspillprosessen i PLA. Derfor er direkte samtale med de innvolverte det beste for å formidle helheten i arbeidet.

 

Erfaringen viser at man i slike helhetstilnærminger får langt større utbytte når flere fra samme arbeidsted etter orienteringen kan reflektere sammen over om de nye impulser. Om disse evt. kan få betydning på for den arbeidsplass man har delansvar for. Mange kan ha arbeidet med noen av de samme oppgaver og/eller prosesser. De vil trolig kunne få mye ut av en så kort orientering.

Påmelding

Ønsker dere å komme bør vi helst få hurtig svar på om når, med (til telefon 22625646 og evt e-post: twgdahl@online.no). Dere vil få bekreftelse på at det er plass. To eller helst flere personer fra relevant organisasjon vil få fortrinnsrett.

Lesing:

Om Øksnes-prosjektet: http://www.fflh.no/dialog/S5109-08oeksnes.html (på engelsk)
og Foss N. "Vi får vel evaluer' oss framover". Sluttrapport Prosjekt psykiatri og rusomsorg i Øksnes Kommune. Et 3-årig utviklingsprosjekt på brukernes premisser 1997-99. Finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Tromsø, august 2000. 47sider

Om PLA: http://www.fflh.no

Gedde-Dahl TW. PLA-metoden - noe for leger? Tidskr Nor Lægeforen 2000;120: 3592-4, (nr 29, 30/11-00) = http://spin.pdctangen.no/drift/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=227732

Sanner M, Dønnestad E. (red). . Erfaringsmagasin for voksne. Inn & Ut trykk . Ung medvirkning 2000. ideer - tankegods - metoder Redd Barnas Rettighetssenter. Oslo august 2000. 24 store sider. (en side derfra:…. )

******************************************************************************************************************

Sak 2. Litt mer om PLA i hiv/aids-forebyggende arbeid

S5180 Living for Tomorrow-prosjektet. Gender issues in hiv prevention / sexual health. Blant annet: "How to bridge the gap between us? Gender and sexual safety" is a booklet with text in Estonian, Russian and English . Jfr S5086.20 i PLAnytt 27 av 4/4 -2000. Contact nikk@nikk.uio.no "Living for Tomorrow" has been flagged as a best practice on HIV and gender -in a report that will eventually go to UN general Assembly Special session on HIV and AIDS. Dette hiv/aids forebyggende PLA-prosjektet i Baltikum og Russland sikter på ungdom og kvinne/mann utfordringene. Forslag til Hovedforsamlingen i FN sommeren 2001

Sak 3 Litteratur m.m.

S5185 Kaj Skagen. Hinsides frihet og avmakt. Om den moderne sjels tilstand Samtiden 2001/1. Foredrag i Filosofisk poliklinikk i Bergen. http://www.aschehoug.no/samtiden/01_1/art2.html For lesere av PLAnytt er det omtalen på slutten av artikkelen av Landsbybanken/Grameen Bank i Bangladesh som er interessant i og med at alvoret/dybden i medvirkningspraksis er sammenfallende med PLA. Et annet praktisk eksempel til støtte for den filosofiske ironiseringen i første del nevner han Sakem-gården i Egypt.

S5183 Lende T. Nettstedet http://lende.no med avdeling for PLA: http://www.lende.no/pla/

S5181 Rønningen G E. Evaluering av Prosjekt Hysj - et prosjekt i forebygging av rusmiddelproblemer i lokalsamfunnet i samarbeid med Borgestadklinikken og HENÆR-senteret, Høgskolen i Vestfold. Oktober 2000, 80s. Teaterutvikling og visning som bevisstgjøring - start refleksjon - før arbeid mellom elever og foreldre i påfølgende dialogkonferanser i ungdomsskolen i Borre kommune. Men før alle er med på dialogkonferansene er 5 elever og 4 foreldre (i hver klasse?) opplært i å tilrettelegge med dialogmetodikken/et par PLAteknikker. Egen seminardag for lærere. S5181b Reportasje fra Holtan usk i Foreldremagasinet 10/200: Snakker sammen om rus: vi vil ikke ha fulle foreldre. S5181c Folder om Hysj.


Velkommen med ditt bidrag til åpen dialog : send e-mail til twgdahl@online.no !!

 

************************************'

PLAnytt 37, - 2001

Tilbake til startsida Velkommen .. med lenker til tidligere nr av PLAnytt og endel faste sider :

PLAnytt nr 37, den 22/3 - 2001

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Sak: Øksnes var en av 5 som fikk en "Det nytter" pris den 20/3 (120 påmeldte)

Øksnes kommune ligger lengst mot nordvest mellom Bø og Andøya i Vesterålen i Nordland fylke og har ca 4800 innbyggere. Prisen ble overlevert av helseminister Tore Tønnes på en tilstellingen til Øksnes som først presenterte seg via 15 vers og lysbilder fra de to delprosjektene: "Prosjekt rus og psykiatriomsorg" og ASVO-bedriften:

 

Havet fremfor alt oss former

det gir oss våre verdier og normer

Fiskeriene er for Øksnes et være eller ikke være

vi må av naturen høste og lære

 

Rus og psykiatri ofte mellom "stolene ramler"

og fagfolk mange ganger "famler"

Derfor ble rus og psykiatriprosjektet i -97 startet opp

da behov og motivasjon var på topp

 

I ASVO i alt 55 et skjermet arbeidstilbud får

og prosjektet mange med tilbud i næringslivet når

Diagnoser er vi ikke så opptatt av

Ung og gammel tar i bruk de evnene "Herren gav"

 

Arbeid er viktig for alle

dette kan vi den beste forebygging kalle

Mestring, trivsel og vennskap stikkord er

for det som betyr noe for alle og enhver

 

Kreativiteten på gavebutikken "Hekseriet" er stor

i mange det en kunstner bor

Her produseres dekorasjoner på løpende bånd

det males og modelleres med sikker hånd

 

Brukthandelen sørger for gjenbruk av det meste

det er bare å teste

I brukthandelen en klær, bøker, husgeråd og møbler finner

og mange kan gjenopplive gamle minner

 

Ny kunnskap vi har fått

etter hvert som vi nye veier har gått

Deltagende læring og handling i en løpende prosess

slik vinnes erfaringsbasert kunnskap uten stress

 

For den enkeltes behov å dekke

må mange faggrupper sammen trekke

Skal en vekst og utvikling skape

må en ikke helheten tape

 

Kompetanse for å handle "i lag"

ikke bare enkeltavgjørelser fra dag til dag

Ved felles kursing har vi lykkes med dette

og for brukerne er dette det eneste rette

 

Brukerne i ASVO-styret med fulle rettigheter sitter

entusiasmen på oss alle smitter

Sammen vi vår fremtid former

det er fruktbart når "debattene stormer"

 

I rådet for lokalsamfunnspsykiatri brukerne er i flertall er

og kan bestemme alle vedtak her

Brukernes behov må styre det hele

de økonomiske ressurser må en rettferdig fordele

 

Akuttinnleggelser og kriser har vi hindret

og for den enkelte smerte lindret

Ved etablering av lavterskeltilbud har vi erfart

at det for samfunnet millioner er spart

 

Kompetanse og tilbud må være der brukerne bor

på LEON-prinsippet vi absolutt tror

Dersom ressurstenkningen får rå

kan vi målene nå

En helhet som individ og samfunn gavner

og som den gode livskvalitet favner

Hildegunn Arntzen har skrevet teksten. Som leder for ASVO-bedriften leste hun sjøl de vers som spesielt tok utgangspunkt i ASVO mens helse- og sosialsjef Inge Steinhaug Olsen leste det som mest dreiet seg om rus og psykiatriprosjektet. Prosjektleder Torbjørn Lahti ga først en innledning og illustrerte deretter innholdet i hvert vers med lysarkbildene. --- Vi takker for å få gjengi denne tankevekkende teksten her i PLAnytt 37. (S5186a )

………………………….. Pressemeldingen med begrunnelser fra SHD og KS: (S5186b)

"Helseminister Tore Tønne overrakte i dag 20 mars årets "Det nytter"-pris på 100.000 kroner til et unikt samarbeidsprosjekt mellom sykehusene i Haugesund, Odda og Stord. Samarbeidet har gitt positive utslag på en rekke områder: Bedre lege- og pasientkontinuitet, systematisering av behandlingsforløpet, bedre tilgjengelighet og service, redusert ventetid for behandling, større fleksibilitet i tjenestetilbudet og et bedre samarbeid mellom spesialister og sykehus. - I høyeste grad prisverdig, var juryens konklusjon.

Hovedprisvinneren var en av årets 120 søkere. Av disse kom hele 40 fra sykehus, noe som helseministeren så som imponerende midt i sykehusenes omstillingsprosess.

Juryen valgte å dele 2. prisen mellom de øvrige fire nominerte; Bydel Sagene/Torshov, Drammen kommune, Nordland Sentralsykehus og Øksnes kommune. Disse mottok 25.000 kroner hver. Samtlige fem vinnere fikk også et trykk av Per Kleiva.

"Det nytter"-prisen er et samarbeid mellom Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Den gis som en anerkjennelse til dem som gjennom en ekstra innsats fornyer og forbedrer tjenestene innen helse-, sosial- og trygdesektoren. ….."

Full tekst kan finnes på:

http://www.ks.no/File.asp?File=Internettdokumenter/InternettHTML-filer/Interesse/Helse_og_sosial/vinnere2001.doc

PLAnytt ønsker å komme med mer stoff om rus- og psykiatriomsorg i Øksnes - både fra orienteringen den 19/3, fra evalueringen og ikke minst fra integrering av Deltakende læring og handling generelt i kommunen (og drøfting av hva som kan overføres og hva som ikke kan overføres til andre kommuner/organisasjoner.)


************************************'

PLAnytt 38, - 2001

Tilbake til Velkommen .. som har lenker til tidligere PLAnytt og noen faste sider fra denne : http://www.fflh.no/nytt.html evt (seinere) http://www.fflh.no/nrnytt/nytt38.html

PLAnytt nr 38, den 24/5 - 2001

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Sak 1: Varsler om fare !?

U410/6 "Participation Page" fra IDS forteller at fra flere land i Latinamerika og Afrika ser man nå at deltaking står i fare for å bli en utvannet form for konsultasjon. Således fører bl.a. Verdensbankens tidsfrister for lånesøknader til at flere land nå lager sine nasjonale fattigdomsdiagnoser uten at de fattige sjøl deltar i utarbeidingen !! Kommentar: Historisk sett har mange lovende komplekse metodikker (for management osv.) lidd tilsvarende skjebne. Dette er et varsko om at vi må prøve å beholde en kjerne av reine og kvalitetssikra PLA-prosjekt som kan være referansemodeller for å bli bevisst på "utvannet praksis" og på når man egentlig lager hybridprosjekter (evt gode slike).

S5204 Fugelli P. Når skuddet kommer innenfra. Kronikk i Stavanger Aftenblad 19/5-2001. Konklusjonen (?) – her satt på spissen – var at folk flest synes misfornøyd med sin livskvalitet fordi vi ikke har politiske ledere som kan eller vil forklare folk at de egentlig har det svært så bra. Kommentar: men det hjelper jo svært lite å forklare – derimot kan de aller fleste ved aktiv deltaking i lokale utfordringer få innsikt i livet til utsatte personer. Da kan de sammenlikne og trekke konskvenser av egne gode ressurser.

 

Sak 2: Prosjekt psykiatri og rusomsorg i Øksnes Kommune

Sluttrapporten kan bestilles fra Senter for brukererfaring ved Laila Norum, Øksnes kommune, 8430 Myre - tlf 76185122 . Smakebiter finnes her: http://www.fflh.no/dialog/S5173FossSam.html . Ad S5186: Prosjektleder, brukere og hjelpere fra Øksnes samt en tilrettelegger av evalueringene orienterte om prosjektet og ASVO i Oslo 19. mars 2001(se PLAnytt 37). En av de nysgjerrige som hørte på skriver til oss : "…… Jeg ble meget begeistret for at de helt fra dag 1 trakk med brukerne på en slik måte som de hadde gjort. Ved å ta med flere brukerrepr i styringsgruppen tror jeg at de fikk et eierforhold til prosjektet og de ble på den måten gode ambasadører for prosjektet. Asvo-representanten ga også inntrykk av å virkelig se betydningen av å legge opp tilbudene ved bedriften på en slik måte at brukerne følte seg respektert i sine egne prosesser. …….. . Det er ikke hvem som helst som greier å gjøre slitne brukere med forskjellig problematikk trygge nok til å tore å satse på slike prosjekt der hvor det offentlige er involvert. Denne prosjektlederen fikk til å trygge brukerne hørtes det ut som. Jeg kunne ha tenkt meg et intervju med en bruker som fortalte om sin deltakelse i prosjektet hvor man lot positive og negative sider kommer frem. Dette ville kunne være av interesse for å demonstrere for tilhørerne mer i detalj (?) om prinsippene i PLA var blitt fulgt og hvilke følger avvik får for en slik prosess. ……"

Sak 3: Konferansen som kunne forandre !

Sitater fra grafitti-veggen og verkstedsrapporter fra medvirkningskonferansen "din utsikt, min innsikt". i Kristiansand 8.-9. mai 2001 finner du på http://stahlinfo.no/medvirkningskonferansen (S5202). Konferansen har lenge vært annonsert på kurs-sida her (http://www.fflh.no/kurs.html) - og opplegget finnes på http://www.kristiansand.kommune.no/miljo . Mottoet var Dette har sanner-lig lykkes skal vi tro følgende (graffiti-)utsagn: "Jeg har vært på mange konferanser, men dette er den første som har forandret meg!". Vel, slike utsagn er ikke helt ukjent fra nye deltakere i PLA forenelige prosesser – men det er likevel viktig og alltid spennende om det skjer igjen. Vi gratulerer arrangørene og sponsorene (Redd Barnas rettighetssenter, Kristiansand kommune og mange flere) av møtet så mye og håper de sjøl får utnyttet lærdommene. Erfaringene fra et vekstedsbasert og PLA-innfluert opplegg for et møte med 500 deltakere er et pioner-prosjekt som kan få stor betydning for de som arrangerer framtidige møter de ønsker skal gi praktisk utbytte. Det vil trolig være mye å hente ved å følge med på nettet etter hvert de korte rapportene fra de 18 verkstedene blir satt inn (pr 21/5 er det ca 5 inne.)

Sak 3: Det grundigste PLA-forenelige læringsopplegg som er satt ut i praksis?

Bare REFLECT med fokus på leseopplæring (S4933 i PLAnytt 12) er minst like systematisk. Men velkommen med info om bedre alternative opplegg!

S5197 Et viktig tiltak for bedre beslutningsprosedyrer. Av T. W. Gedde-Dahl og Per Wium med svar fra A. Bærheim, E. Schei, E. Meland. Korrespondanse, Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1638. http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=331490 eller: http://lts-pdf.pdctangen.no/pdf2001/1638.pdf . Her påpekes sterk overlapping mellom prinsippene i PLA og i den modellen for det vanlige møtet mellom lege og pasient som medisinstudentene i Bergen nå øver ferdighet i. Trolig vil endel PLA-tilretteleggere kunne få stor inspirasjon og ideer til utforming av helhetlige prosjekter om de studerte Bergensmodellen fra en slik vinkling . Men analogislutninger kan ofte være usikire så refleksjonene blir nok mest fruktbare om de skjer i samarbeid med for eksempel andre tilretteleggere.

Læringsmodellen er beskrevet i artiklene: S5196 Bærheim A, Meland E, Schei E. Konsultasjonsundervisning i medisinstudiet - studentenes evaluering. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2263-5. http://www.tidsskriftet.no/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=147053 . S5195 Schei E, Bærheim , Meland E. Klinisk kommunikasjon - et strukturert undervisningsopplegg. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2258-62. http://www.tidsskriftet.no/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=146704 ; S5193 Meland E, Schei E, Bærheim A. Pasientsentrert medisin - en oversikt med vekt på bakgrunn og dokumentasjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 2253-6. http://www.tidsskriftet.no/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=146462

Sak 4: Flere momenter relatert til læring for legestudener og andre

S5194 Jodalen H. Møte mellom eksperter. Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120:2242. http://www.tidsskriftet.no/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=146704

S5201 Hjortdahl P, Ihlen C R. Pasienten og legen - en tango for to? Aftenposten 5.mai 2001. Denne tar utgangspunkt i heftet omtalt i PLAnytt 21: S5019 Embracing patient partnership. BMJ 1999;319:719-794. http://www.bmj.com/content/vol319/issue7212 Med en leder: Take your partners for the dance: Ellers omtales Rapid Appraisal i Sudan p743-748, Participatory Research p 774-7 og mye, mye mer. Idag er Framework for teaching and learning informed shared decision making. på side 766-770 av spesiell interesse siden den sikter på det samme som Bergensmodellen. Men de kanadiske forskerne synes i 1999 på langt nær å ha kommet så nær gode praktiske retningslinjer som allmennlegene ved Universitetet i Bergen. Miljøet der er sterkt med å utdype den ofte mer teoretiske litteratur sider i legeforeningens tidsskrift de siste måneder. Et eksempel er Empowerment bru .

S5203 Thesen J, Malterud K. "Empowerment" og pasientstyrking - et undervisningsopplegg. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1624-8 (13/2001 * 20. mai) http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=330818 eller http://lts-pdf.pdctangen.no/pdf2001/1624-8.pdf Seksjon for allmennmedisin ved UiB viser her en etikk som målsetning i praksis som er forenelig med de PLA-etikken (historieglimtene maner til ydmykhet). Ved å bevisstgjøre og tilby dokumentert kunnskap til legestudenter om én gruppe som ennå er delvis stigmatisert (den lesbiske) håper de at studentene når de kommer ut i praksis skal få et bedre grunnlag å forstå andre slags "avvikergrupper". Det ble stor oppslutning om denne ikke-obligatoriske undervisningen. Her skal vi trekke ut tre aspekter:

…I: Studentenes vurderinger tyder på at det er stor variasjon i det å mestre analogislutninger fra en gruppe til en annen. (Ja det er flere som har hatt mange skuffelser vedrørende forhåpninger om analogiforståelser.) Dette må vel være en viktig i det videre arbeid å komme tettere inn på denne utfordringen?

…II: Artikkelen stiller krav om at man ikke skal snakke om de som ikke er representert i samtalegruppa. Dette er et godt første steg men et svakere krav enn at de aktuelle "marginale" brukere helst skal være i flertall (slik de etterhvert har fått til i Øksnes). Sjøl om dette ville ha medført en vanskeligere (initial ?) administrasjon – ville ikke det være verdt å forsøke som et neste og helst komparativt skritt, evt i mindre og evt ulike grupper (kvinner/menn/eldre/yngre/) og med reell aksjon for øye ?? Det ville jo også stemme med førsteforfatters tidligere erfaringer fra Sogn.

…III: Seksjon for allmennmedisin dannet et helt nødvendig positivt miljø for denne viktige forsøksundervisningen (start på "institusjonalisering") Både dette og forfatternes store personlige innsats lover godt for et krevende videre arbeid. med bevisstgjøring av å passe på at det er mange mindre og ofte små grupper som trenger å bli lyttet til skal de få styrket sin mestring av helseutfordringer de har.

S5205 Cornwall A. Making a difference? Gender and participatory development. Brighton, IDS , 2000, 36pp.http://www.ids.ac.uk/ids/particip/research/gender/gendpartic.pdf

S5190 McKinley RK, Fraser RC, Baker R. Model for directly assessing and improving clinical competence and performance in revalidation of clinicians. BMJ 2001;322:712-715. http://bmj.com/cgi/content/full/322/7288/712

S5189 Bracken P, Thomas P. Postpsychiatry: a new direction for mental health. BMJ 2001;322 724-727. http://bmj.com/cgi/content/full/322/7288/724 Sambandene mellom fattigdom, arbeidsløshet og mental helse har ført til politiske ideer som fokuserer ressurssvakhet og sosial diskriminering.
S5188 Lothian K, Philp I. Maintaining the dignity and autonomy of older people in the healthcare setting. BMJ 2001;322:668-670 http://bmj.com/cgi/content/full/322/7287/668 S5187 Campion-Smith C, Wilcock P. Putting patients first will help interprofessional education. BMJ 2001;322:676 ( 17 March ) Letters. http://bmj.com/cgi/content/full/322/7287/676/a

 

Sak 5: Demokrati krever skikkelig medvirkning på lokalplanet

S5192 Etzioni A. The third way to a good society. Demos, London 2000, 63pp. ISBN 1 84180 030 9. Dette essayet om Den tredje vei til et godt samfunn er omtalt av Per Kleppe i Dagsavisen den 14/3-01. Den kjente forskeren og lærebokforfatteren på bedriftsorganisering og management har de siste åra trukket konsekvensene av sin innsikt anvendt på generell samfunnsutvikling: Markedet og Staten har lenge fått stor oppmerksomhet men Lokalsamfunnene har fått alt for liten oppmerksomhet i forhold til sin betyding for utviklinga videre. Med denne lille boka hjelper Etzioni til å rette noe på misforholdet. (Men han burde vel heller sagt En tredje vei i stedet for Den tredje vei? )

S5199 Brox O. Norge mot tusenårsskiftet. Arbeid for alle – eller flere rike og ny fattigdom? Oslo, Gyldendal 1994. 175s. Her vurderes viktige forhold mye likt med det Etzioni gjør, bl.a. arbeidsløshet og betydningen av lokalt arbeid. (Brox har vel i dagspressen relativt sjelden fått respons på sine ideer om betydningen av de lokale prosesser.)

S5200 Rasch BE. Budsjettbehandlingen i Stortinget. Bør alternativ votering benyttes? Makt- og demokratiutredningens rapportserie, ISSN 1501-3065; Rapport 29, mai 2001, ISBN 82-92028-31-5. http://www.sv.uio.no/mutr/rapp1999/Rapport%2029.html I følge litteraturlista synes radvalg ikke eksplisitt å bli trukket inn. Men blir noen av prinsippene implisitt tatt hensyn til?? (Jfr PLAnytt 11, 15, 20 som kan klikkes inn fra vår startside)


S5191 PLA Notes 40 Deliberative democracy and citizen empowerment. IIED, Febr. 2001, 94pp. 21artikler og div. info. (Lånes ut etter avtale)

 


************************************'

PLAnytt 39, - 2001

Tilbake til Velkommen .. som har lenker til tidligere PLAnytt

 

PLAnytt nr 39, den 3/8 - 2001

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Sak 1: Tirsdag 7. aug. kl 15 i Oslo

God anledning for journalister i fagblad (Sosial & Helse & Skole & Kommunal virksomhet ++ ) til å få tak på trådender som evt. kan forfølges.

Tips utvalgte du kjenner som kanskje kan komme!

Evalueringsprisen for 2000

utdeles til prosjekt

"Psykiatri og rusomsorg 1997 – 99".

 

Professor emeritus Peter Hjort vil overrekke prisen tirsdag den 7. august kl 15 til prosjektleder Torbjørn Lahti ved en kort tilstelling i auditoriet på Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Oslo, Fredrik Holsts hus, Ullevål terasse (Ullevål sykehus)..

Fondet for Lokale helseforsøk er en ideell stiftelse som skal stimulere til gode lokale evalueringsprosesser. Prisen utdeles av Fondet til Øksnes kommune og Senter for brukererfaring og som tegn på denne heder følger et illustrativt diplom tegnet av PLA-tilrettelegger Liv Aune og kr 10 000.

Moderne evaluering legger stor vekt på sterk brukermedvirkning og på løpende erfaringslæring (formativ evaluering). Det er ikke mange som har klart å få dette til i helhetlig praksis men her har Øksnes kommet lengre på veg enn de fleste. Så tildelingen for 2000 er godt fortjent. Rett nok har Øksnesprosjektet nylig fått en av "Det Nytter" prisene fra Kommunenes sentralforbund og Sosial og helsedepartementet. Den gjelder ikke minst for gode resultater mens vår pris gjelder primært prosessene.

Det vil bli fri adgang for journalister og andre med spesiell interesse for emnet, også til eventuelle samtaler etter den formelle del på ca 40 minutter.

Oslo 2/8-2001, i styret i Fondet for Lokale helseforsøk

Harald Jodalen Truls W Gedde-Dahl Gunnar Øygard

(http://www.fflh.no )

 

Sak 2: Se PLA med kompatible metoder: kurs i Vestfold på kurssida oppdatert 3/8-01.

(denne opplysning ikke medtatt ved utsending av epostversjonen av PLAnytt nr 39)


************************************'

PLAnytt 40, - 2001

Tilbake til Velkommen .. som har lenker til tidligere PLAnytt

 

PLAnytt nr 40, den 17/8 - 2001 (20/8 plusset på 2 lenker)

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Sak 1: Bydel Sagene-Torshov i Oslo viser vei

S5218 Rytter K. Veien fra sosialhjelp til arbeid. Servickontoret Utviklingssenter for arbeid og kvalifisering. (faks 22091991). Oslo kommune. Bydel Sagene-Torshov. des. 2000, 21sider. (Rapport til tverrdepartemental arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og Administrasjonsdepertementet.). Virksomheten ved dette servicekontoret fikk en av annnen-prisene for Det Nytter 20. mars. Opplegget hørtes så lovende ut at redaktøren her fikk treffe serviceleder Kirsten Rytter og seinere sammen med Torbjørn Lahti også bydelsleder Tone Tellevik Dahl og helse- og sosialsjef May Stene-Johansen. I rapporten er praktiske detaljer og deltiltak omtalt. Vi legger her mer vekt på prinsippene:

Den konsekvente praktisering av helt grunnleggende prinsipper i hjelpernes møte med enkeltklienter. De har hatt mot til å ta sjanser som bryter tradisjoner vedrørende bruk av bydelens samlede beløp bydelen disponerer til hele problemkomplekset. Dette har ført til oppsiktsvekkende resultater ("56,7% var blitt selvhjulpne eller borte og uavhengig sosialhjelp"). Sosialkontor and andre kontor som møter klienter uten arbeid kan henvise klienten de snakker med straks - på timen - til Servicekontoret. Med utgangspunkt i brukers ønsker og muligheter legger de opp til å starte en handlingsvei for kvalifisering og jobbsøking som ikke er mer krevende enn at at den er ønskelig og realistisk. Dette avgjør brukeren. Kontoret har etablert tillitsfullt samarbeid med bedrifter og organisasjoner slik at et spekter av potensielle arbeidsplasser og opplæringsmuligheter straks kan vurderes. En individuell habiliteringsvei blir altså til mens de går. Prosessen kan ofte gå fort men mange må gå flere runder ettersom sjøltillit, ønsker og muligheter utvikles. "Vi gir aldri opp - Tunge brukere er ikke håpløse brukere." Et eksempel på dette er at man ikke setter formelle krav til norsk for innvandrere men lar arbeidet i seg sjøl få prioritet da tilegner man seg norsken og "kodene" i bedriftslivet så mye fortere. (Kodene = de uskrevne regler og omgangsformer som evt. kan avvike fra de formelle.) Ellers var det greit å henvise til formelle regler og opprinnelige intensjoner i lovverket når de er en støtte for habiliteringen. Et eksempel er ektefellers gjensidige forsørgelsesplikt som pålegger begge to å kvalifisere seg for og ta arbeid. Det fører til familiehabilitering, noe som har gitt resultater. Et annet eksempel er lovteksten om at andre muligheter skal være forsøkt før sosialhjelp blir innvilget (Når dette blir sagt i en positiv praktisk sammenheng virker det nok på en helt annen måte enn ved en summarisk konstatering overfor vrine journalister. ). Dette tiltaket synes å samsvare godt med PLAholdningene, det er lærerikt å se at andre overskrifter og prinsippslagord enn de man er vant med som sentrale kan være vel så gode hjelpere mot reelt styrket mestring (empowerment). En journalist antydet vel noe med: "i slike sammenheng blir man overrasket over at forhold i samfunnet man før trodde var uavhengige, egentlig henger sterkt sammen."

PS: I den raske endringstakt i rammebetingelsene for lokalt arbeid er det fortjenstfullt at at så praktisk vellykket prosjekt også peker på konkrete sider ved rammebetingelsene som man burde vurdere å endre.

 

Sak 2: Nye dokumenter med noe el sterk PLA-relevans

S5224 Schon D. Educating the Reflective Practitioner. The 1987 meeting of the Amer. Edu. Res.Ass., Washington, DC. http://hci.stanford.edu/other/schon87.htm gir10 sider utskrift. Schön har vært en meget viktig akademiker i arbeidet for å få én ("vår") god gammel forståelse av forholdet mellom teori og praksis i pedagogikken mer kjent og brukt. Så denne er ikke minst viktig for skole-interesserte.

S5223 Hjort Peter F. Tale ved utdeling av Evalueringsprisen 2000 til Øksnes kommune og Senter for brukererfaring den 7.august 2001. Viktig, sterk anbefaling om å få så god brukermedvirkning/PLA andre steder også. Talen bearbeides nå til avisinnlegg. Orientering om kort tid på: http://www.fflh.no/dialog/S5223hjort.html . Se ellers Bladet Vesterålen 3/8 og FOLKET 10/8 nr 14/2001 med stoff om utdelingen.

S5222 Dønnestad E, Sanner M. KREAKTIV. 40 metoder – Kommunikasjonsøvelser for å la ulike grupper barn & unge medvirke. Redd Barnas Rettighetssenter (faks 22201766) Januar 2001. 79 sider. Dette er en liten bok som alle PLA-tilretteleggere nok vil ha glede av – også om de arbeider mest med voksne. Forfatterne som har funnet teknikker/metoder fra ulike kilder og (modifisert etter) egen erfaring. De kan alle brukes i ulike PLA-prosjekter. Boka utvider således tilfanget av teknikker man har fått presentert på norsk i heftet fra Melbukontoret (S4856) og fra PRESS/Redd Barna i Vi sa Vi (S4973, PLAnytt 30). De er med som dokumenter her. J Pretty, R Chambers og andre tilrår slike utvidelser av repertoaret, og andre slike tillegg til den store teknikkboka på engelsk (S4434) blir nå og da publisert i PLA Notes. Vi kjenner til at noen har utviklet teknikker som vi gjerne vil gjøre kjent her – skriv og tegn til PLAnytt!

 S5220a Malterud K. The art and science of clinical knowledge: evidence beyond measures and numbers. Lancet 2001; 358: 397-00. http://pdf.thelancet.com/pdfdownload?uid=llan.358.9279.editorial_and_review.17085.1&x=x.pdf eller
http://www.thelancet.com/journal/vol358/iss9279/full/llan.358.9279.editorial_and_review.17085.1

S5217 WHO Rapid Assessment studies of drug use. Imperial Coll Sci., London (arlist 5616) Invitasjon til å melde fra om prosjekter.

S5216 Lagerløv P. "Improving drug treatment in primary care. An educational interaction" Dr.avh., UiO 22/6-01. S5216e Drug prescribing data used in the assessment of general practioners’ treatment of asthma and urinary tract infection. Norw J Epid 2001; 11(1):105-10.

S5215 The CONSORT statement: revised recommendations for improving the quality of reports of parallel group randomized trials. http://www.consort-statement.org/revisedstatement.htm

S5211 Carr A J, Higginson I J. Measuring quality of life. Are quality of life measures patient centred? BMJ 2001;322:1357-1360.
http://bmj.com/cgi/content/full/322/7298/1357

S5209 HIPPO-prosjektet: Hvordan informere om risiko? Nytt fra miljø- og samfunnsmedisin nr 11/2001 mailto:jeph.herrin@folkehelsa.no &Erik Nord http://www.folkehelsa.no/nyhetsbrev/nyttfra/2001/11/01nms11a.html#TopOfPage Se også om E Swensens bok om risiko på http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=371627

 

S5214 Gedde-Dahl TW, Nesje R. Bedre læringsprosedyrer i Vestfold? Korrespondansespalten, Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2206 (i nr 18/2001): http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=371453# eller http://lts-pdf.pdctangen.no/pdf2001/2206.pdf Kommentar som sier at konklusjonene fra S5207 (og underforstått også fra S5208 og S5213) stemmer bra med prinsippene og erfaringen i PLA.

S5207 Mjell J, Hjortdahl P. Lokale grupper som verktøy for kvalitetssikring i kommunehelsetjenesten. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1707-9. http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=335913 og http://lts-pdf.pdctangen.no/pdf2001/1707-9.pdf

S5208 Norum J. Kommunikasjon med kreftpasienter – selvfølgeligheter kan lett glemmes. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:1723-4. http://lts-pdf.pdctangen.no/pdf2001/1723-4.pdf og http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=336809

S5213 Prestegaard K, Pedersen OB. På oppløpssida for bedre selvstyrt læring. Utposten 2001; 30(3): 14-20. "Strategisk læring"

 

Sak 3: Innføring og erfaringer i PLA med forenelige metoder:

Se etter meget interessante seminar i Vestfold og bl. a. i Kanada på kurssida oppdatert 9/8-01.


************************************'

PLAnytt 41, - 2001

Tilbake til Velkommen .. som har lenker til tidligere PLAnytt m.m.

 PLAnytt nr 41, den 3/9+4/9 - 2001

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Sak 1: Kan vi vekke medias interesse for reelt lokaldemokrati ?

Burde ikke Stortingsvalg og drøfting av demokratiets utforming på alle nivå høre sammen? Vi tror det. Stimulert av Peter F Hjorts og Marit Rastens forståelse av de store muligheter i reell brukermedvirkning gjør vi derfor nå noen forsøk på å gjøre mulighetene kjent via media. Mest effektivt er å knytte aktiv kontakt med journalister som allerede er "på vei", er inne på de samme tanker på vår smale vei.

Vi vil oppmuntre dere abonnenter av PLAnytt til det samme Kan dere kontakte slike journalister så kunne de kanskje lage et par små eller store reportasjer med folk som har erfaring som tilretteleggere og/eller som har vært bevisste deltakere i PLA-prosesser.

Hvis dere eller journalisten ønsker det kan vi skaffe noen notater og dokumenter og personer å intervjue (tlf 22625646). Men dere har sikkert noe sjøl eller finner noe her på vårt nettsted: F.eks. viste Søk på ordet demokrati at i PLAnytt 20, 31 og 38 er det mye viktig stoff; Nr 5,10,16,26,27,32,33 har litt. Det stikkordet som passer godt rundt et valg er beslutningsprosedyrer. Hvordan fungerer de i dag og hvordan kan de gjøres mer deltakende(= demokratiske) og effektive. Kan PLA bidra til dette? (Et eksempel). En – her usett - debatt om lokaldemokratiet har gått i Kommunal Rapport (jfr ett av de). Ellers er det rikelig med leserbrev og artikler i lokalpressen mye mindre i nasjonale massemedia som innlegg kan knyttes til.

 Sak 2: Dokumenter og hendinger

S5231 Forum for Barnekonvensjonen, støttet av BFD og UD. Hallo – er det noen der ? - unge anrop fra en annen virkelighet. Et innspill til FNs spesialsesjon om barn i New York september 2001. Oslo 2001, 68 sider. (Henvendelse om boka Ingvild Straume Mørland, LNU, tlf 23310607/95185075 eller Eva Dønnestad, Redd Barna, tlf 90967861. E D og Marit Sanner er redaktører, Bitten Munthe-Kaas og Hildegunn Brattvåg bidragsytere.) Boka kan bestilles fra Redd Barnas Rettighetssenter, tlf 22990900, rettighetssenteret@reddbarna.no )

Boklansering kl 12 og seminar kl 13 den 4/9-2001. Dette ble en stor dag for de som var tilstede. Poet og morgenkosør i P2 Eva D. krydret start og slutt med sine elegante, underfundige og i realiteten meget skarpe formuleringer. Ungdommer som har eller har hatt kontakt med barnevern, asylmottak, overgrep, utekontakten eller funksjonshemming var hovedaktører med sine ytringer verbalt og på plakater. Vi fikk svært mye, konsentrert lærdom om ungdommene, deres hjelpere, systemet og folk flest på kort tid. Mye ble tatt fra boka som har en spennende layout med mange små sitater fra PLA-prosessene. Så boka er både lettlest og svært informativ. De nødvendige prosessene for å få fram resultatene ble ikke beskrevet denne gang. Det var resultatene som skulle fram og det har lykkes!

S5230 Folket (U424) er en avis for forebyggende arbeid og kommer hver 14. dag (faks 22310202). På nettstedet http://www.folket.no kan man klikke på Arena for å se møter og kurs. (14 dg avis)

S5229 Rasten M. Resultatene kommer når brukerne taes på alvor. Folket nr 15, 24/8 2001 s.12–13. http://www.fflh.no/dialog/S5229folket.html I dette intevjuet med redaktøren av PLAnytt lokket journalisten fram utsagn om PLA som både ble andre og mer tilgjengelige enn om han sjøl hadde fått spalteplass. Er det motforestillinger til noe eller andre kommentarer hører Marit Rasten gjerne fra dere (tlf 22310244).

S5223a Hjort P F. Tale den 7/8-01 ved utdeling av Evalueringsprisen 2000 til Øksnes kommune og Senter for brukererfaring http://www.fflh.no/dialog/S5223hjort.html

S5223g1: Johansen T. K. Pris til Øksnespsykiatrien. Bladet Vesterålen 3/8, s 5;

S5223g2: Rasten M. Evalueringspris til Øksnes kommune Folket nr 14 s 3.

S5223g4: Holmquist T. Øksnes priset for rustilbud. Kommunal Rapport nettstedsnotis 7/8:.

S5228 Yasuko Nagai. Educational change from within: Developing a vernacular elementary school in Papua New Guinea. Abstracts http://www.scu.edu.au/schools/gcm/ar/arr/yasuko.html Pedagogisk tilrettelegging med PAR (PLA) med utgangspunkt i at lokalbefolkning formidlet hva slags læringsprosedyrer de hadde brukt fra gammelt av. Med trygghet i egen kultur og språk lærte stammebarna raskt engelsk og barn, foreldre og lærer (tilrettelegger) hadde stor moro. Flott at vi kan lære av "kannibalene" også annet enn om " slow virus" !!

S5227 Aune L, Foss N, Skåra B B med bidrag av Fredriksen K, Iversen S, Lundesgaard A, Nybø T S og Ovanger M. Fellesskap for utvikling. PLA - medvirkning i praksis. Kommuneforlaget (bestilling@kf.komorg.no), Oslo 2001. 190 s. Denne boka med norske erfaringer kommer sept/okt 2001. Det blir spennende!

S5226 Heskestad S. Mistet og funnet - minner om seksuelle overgrep i barndommen. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2386-9. http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=381521 De deler av artikkelen som omtaler framhenting av fortrengt viten kaster vel lys over hva som ofte skjer i en PLA-prosess?

Se ellers etter nyttige seminar i Vestfold og bl. a. i Kanada på kurssida oppdatert nylig.

 


************************************'

PLAnytt 42, - 2001

Tilbake til Velkommen .. som har lenker til tidligere PLAnytt m.m.

 

PLAnytt nr 42, den 27/9 - 2001

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Sak 1: Inntrykk fra erfaringsseminar 6/9-01 Tønsberg

Ruth Nesje rapporterer fra erfaringsseminaret i Tønsberg 6/9: "Vi hadde et utrolig erfaringsseminar på torsdag - de som var tilstede var jo alt fra fanger og fengselsvoktere, videregående skoleelever og lærere, ledere og ansatte, psykiatriske pasienter og pleiere - osv.... Vi var 33 påmeldte. --- Men alle hadde de samme erfaringene og samme behovene uansett hvem de var, hva de hadde slags problemer, handicap, utfordringer , personlige mål - respekt og medvirkning og det å bli lyttet til og trodd på- det er det de mener er det viktigste av alt! " Erfaringene til de erfarne viser igjen at det viktigste er det grunnleggende i alle anvendelser. (Så det er paradoksalt nok i starten av PLA-læring man mest trenger et vanlig akseptert felles spesialfelt - for å være trygg å ha noe felles å bygge seg opp på.)

Sak 2: Grasrota bestemmer direkte over bybudsjett i Brasil

En uforutsett videreføring av drøftingen om beslutningsprosedyrer i lokaldemokratiet (Sak 1 i PLAnytt 41):

S5232 de Sousa Santos B. Participatory budgeting in Porto Alegre: Toward a redistributive democracy . Stoneham, Politics & Society 1998;26(4):461-510 (ISSN 00323292); http://www.ssc.wisc.edu/~wright/santosweb.html (fra A Wahl); S5232b: Et 4 siders sammendrag på Verdensbankens nettsted for deltaking: http://www.worldbank.org/participation/web/webfiles/cepemcase1.htm ; Alternativt finnes en lenke dit fra Verdensbankens liste i Learning Tools for Action Learning Program som har adresse: http://www.worldbank.org/participation/alp.htm ; Vi har fått tilsendt: S5239 Wampler B. A guide to participatory budgeting. Porto Alegre: CIDADE, 2000, 43 pp. Interesserte kan evt. ringe 22625646 for kopi.

Byen Porto Alegre på 1,3 millioner innbyggere lengst sør i Brasil har utviklet et unikt system for borgernes deltaking i konkrete prioriteringer dvs. for direkte demokrati. Gjennom samspillet med det offisielle, lovbestemte representative demokratiske system er opplegget i stadig videreutvikling. Grasrota deltar gjennom å vektlegge bydelenes ulike behov for tiltak som f.eks. flere fortau eller bestemte kulturtiltak. Dette har på relativt få år utjevnet infrastrukturen mellom bydelene til å bli jevnt over tilfredsstillende. Det er fortsatt store forskjeller i eiendomsforholdene idet vel et dusin familier eier storparten av byarealet. De fleste år har byen hatt 10 – 20% av sitt budsjett til "investeringer" (= til fri disposisjon utenom faste lønninger etc). Hvis andelen hadde vært lavere hadde nok ikke vært så lett å få folk til å delta i prioriteringsprosessene.

Folkets prioriteringer i denne ikke lovpålagte prosessen har så stor soliditet og ry (legitimitet) at de styrende som regel lojalt følger opp. I unntakstilfelle vil de styrende ikke være med på grasrotprioriteringen men da må må de også forklare hvorfor. Unntakene gjelder tiltak som det hefter tekniske vansker ved som grasrota ikke ennå har vært klar over. Den åpenhet som prosessene krever er et effektivt vern mot korrupsjon og byen har derfor kunnet få ellers vanskelig tilgjengelige lån fra den interamerikanske banken. Andre byer i Brasil og i utlandet har fulgt utviklingen i Porto Alegre og mange prøver seg på noe av det samme. Noen forenkler observerte strukturer og oppfatter bare deler av prinsippene og etter de Sousas mening kan man ikke overføre opplegget som en blåkopi til andre steder.

Dette er samme som i PLA at man må formativt utvikle sin egen konkrete versjon på hvert sted etter sine egne menneskelige og materielle betingelser. Artikkelen her er ikke helt lett å lese men inneholder den et vell av reflekterte vurderinger av gleder og vanskeligheter ved brukerstyring. Slike utfordringer får vi som regel for liten tid til å drøfte oss imellom, men artikkelen kan nå gi oss oversikt og mer konkret å diskutere ut fra. Sannsynligvis vil PLA kunne komplettere Porto Alegre-systemet og vice versa. Her er oppgaver i fleng.

-------------

Enhver kan gjøre seg tanker om hvorfor slike store positive utviklingstiltak i utlandet ikke er mer kjent i Norge. Samtidig viser valgdeltaking, leserbrev, interne partidiskusjoner m.m. her i landet et stort behov for å dra nytte av de beste erfaringene i andre land for å kunne utvikle bedre (les: deltakende) beslutningsrutiner i alle sektorer og alle nivå i politikk og administrasjon. Det er ikke nok at bl.a. noen i næringslivet betaler dyrt for å lære om deler av et helhetlig og moderne ledelses- og samarbeidsopplegg. Ved å se på de realiteter som er knyttet til velferd for alle mennesker i stedet for å basere seg på moteord og nisjer er det mulig ved moderat innsats å lage en relativt enkel syntese av den kunnskap som i dag kan skrapes fram (egentlig gjort men ikke kjent iflg Schei fra NHH i Dagsnytt 18 i kveld).

 

Det viser seg å være mye på nettet om reelle beslutningsprosedyrer basert på direkte demokrati som supplement til eller sterkrt veiledende for det representative. S5240a Conger L. Porto Alegre: Where The Public Controls The Purse Strings . The Urban Age Magazine: Spring 1999 http://www.worldbank.org/html/fpd/urban/urb_age/porto.htm 4pp; S5240b World Bank Institute: Transforming Stakeholders to Stockholders http://www1.worldbank.org/wbiep/decentralization/Topic13.7.htm ; S5240c http://www.worldbank.org/participation ; S5240d Drosdoff D. From the ballot box to the ledger sheet. Why some Latin American cities are asking ordinary citizens to decide how public funds should be spent . IDB America January - February 2000,: http://www.iadb.org/exr/IDB/stories/2000/eng/JAN00E/e200e1.htm S5240e Two sides to a hot issue (1pp) http://www.iadb.org/exr/idb/sidebars/2000/eng/e200e4.htm ; S5240f Stren R E. New Approaches to Urban Governance in Latin America Conf. proceeding Montevideo 6-7 April 2000. 13pp http://www.idrc.ca/lacro/docs/conferencias/stren.html ; S5240g Fung A, Wright E O. Experiments in Empowered Deliberative Democracy: Conf. proceeding Harvard/Wisconsin June 1999 Introduction (27pp) http://www.ssc.wisc.edu/~wright/deliberative.html S5240h e-post korrespondanse vedr Porto Alegre- saken /e-adresser/navn/

 

Sak 3: Diverse hendinger

Vi repeterer og kompletterer om Hallo – er det noen der ? fra PLA nytt 41: S5231 Forum for Barnekonvensjonen, støttet av BFD og UD. Unge anrop fra en annen virkelighet. Et innspill til FNs spesialsesjon om barn i New York september 2001. Oslo 2001, 68 sider. (Henvendelse om boka Ingvild Straume Mørland, LNU, tlf 23310607/95185075 eller Eva Dønnestad, Redd Barna, tlf 90967861. E D og Marit Sanner er redaktører, Bitten Munthe-Kaas og Hildegunn Brattvåg bidragsytere.) Boka kan bestilles fra Redd Barnas Rettighetssenter, tlf 22990900, rettighetssenteret@reddbarna.no )

Boklansering kl 12 og seminar kl 13 den 4/9-2001. Dette ble en stor dag for de som var tilstede. Poet og morgenkosør i P2 Eva D. krydret start og slutt med sine elegante, underfundige og i realiteten meget skarpe formuleringer. Ungdommer som har eller har hatt kontakt med barnevern, asylmottak, overgrep, utekontakten eller funksjonshemming var hovedaktører med sine ytringer verbalt og på plakater. Vi fikk svært mye, konsentrert lærdom om ungdommene, deres hjelpere, systemet og folk flest på kort tid. Mye ble tatt fra boka som har en spennende layout med mange små sitater fra PLA-prosessene. Så boka er både lettlest og svært informativ. De nødvendige prosessene for å få fram resultatene (Arbeidsmåtene står på s. 10, 20, 30, 38, 48, 58, 67, men er sjølsagt bare stikkord. Det er klart at erfarne tilretteleggere som kan lede interaktivt samspill har stått bak.) Først og fremst skulle her resultatene fram og det har lykkes! Presseomtale: Dagbladet 5/9 "Ungdomsopprør ..", Folket nr 16: "Glødende meldinger …" http://www.fflh.no/dialog/S5231b-folket16.html

Ad boka S5227 Fellesskap for utvikling: Liv Aune orienterte om PLA i praksis den 12/9 på Ullevål. På så kort varsel og rett etter New York tragedien møtte det meget få.. Vi som var der fikk likevel rikelig utbytte og utfordring fra hennes lange erfaring – Aktuelt for de ganske mange som begynner å se sammenhengen mellom reell brukermedvirkning og forebygging av terror/terroriserende sikkerhetstiltak! 

Dokumentene S5233-7 kommer i PLAnytt 43


************************************'

PLAnytt 43, - 2001

Tilbake til Velkommen .. som har lenker til tidligere PLAnytt m.m.

 

PLAnytt nr 43, den 22/10 - 2001

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Sak 1: Les i, skriv om og få ny bruksbok ?

Kommuneforlaget ser at PLA er en så generell metodikk at den kan anvendes i utrolig mange sammenheng. I disse dager får derfor et vidt spekter av fagblad seg tilsendt et eksemplar av:
Aune L, Foss N, Skåra B B. Fellesskap for utvikling, PLA - medvirkning i praksis. Kommuneforlaget, Oslo 2001. 190 s. ISBN: 82-446-0779-3 , pris 429 kr (Fondets dok.nr. S5227). se bestillingskatalog på www.kommuneforlaget.no

Boka er i A4-format og spiralinnbundet. Den har 2 kapittel om "å komme i gang", 9 kapittel om visuelle teknikker, og 8 kapittel om erfaringer i praksis. For Fondet for Lokale helseforsøk er det viktig at boka blir saklig vurdert slik at potensielle lesere får holdepunkt for om de vil spandere tid på boka. Men ofte blir tilsendte bøker ikke anmeldt fordi bladene får for mange eller at de ikke tilfeldigvis finner passende anmeldere. Vi gjør derfor interesserte leserne oppmerksom på at om dere har lyst å anmelde boka – og i gjengjeld få den til eie - kan dere f.eks. ringe eller sende epost til oss. Da vil vi prøve å formidle kontakt mellom dere og et fagblad av interesse for dere. Seinere vil vi sjøl anmelde boka i PLAnytt ut fra at vi ikke har noen økonomiske interesser knyttet til salget. Det er jo en gylden regel at lesere av bokanmeldelser skal være noenlunde sikre på at anmelderne er nøytrale mht økonomiske interesser og derfor kan stille framstille innhold, pluss og minus ved en bok på en saklig måte.

Sak 2: Haldningane i PLA er gamalt nytt
O Grimstad har i Eyr funne fram sitatet om tilhøvet mellom Hjælperen og Den der skal hjælpes av Søren Kierkegaard i 'Bruddstykke af en likefrem Meddelelse' (1859)

Forholdet mellom Hjælperen
og den som skal hjælpes
maa være saadan - at man,
naar det i Sandhed
skal lykkes en at føre et Menneske
til et bestemt Sted,
først og fremmest maa passe paa
at finde Ham
der hvor Han er og begynde der.

Dette er Hemmligheden
i all Hjælpekunst.
Enhver der ikke kan det,
Han er selv i en Indbildning
naar han mener at kunde
hjælpe en Anden.

Men all sand Hjælpen
begynner med Ydmykelse.
Hjælperen maa først ydmyke sig
under den Han vil hjælpe og herved forstaa,
at det at hjælpe
er ikke at herske men at tjene.
At det at hjælpe ikke er
at være den Herskesygeste men
den Taalmodigste.
At det at hjælpe er Villighed til,
indtil videre at finde seg i at have Uret
naar Du ikke forstaar
det din Næste forstaar.


Ja, om ein ikkje samstundes er audmjuk reflekterande og tek sjølvstendig ansvar kan det gå som Kjeld Koplev seier at "Bødlene – det kunne vært oss" i Aftenpostens kronikk 12/9-01: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article.jhtml?articleID=180501 . Vi får vona at alle unge lærar å sjå samspelet mellom arv, miljø og sjølstendige vegval. Kan dei som no vert tekne med til Auswitz lettare få dette med seg?

Kierkegaard var også med i S5249 Hjort P F. Noe var bedre før - hvordan kan vi ta vare på det? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2069-72 http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=364538 Denne artikkelen var relevante for PLA og var god å lesa.

 

Sak 3: Diverse dokumenter

S5251 UVETA-prosjektet vedr. utviklingssamarbeid Vestfold (Norge) -Tanga (Tanzania). Forprosjekt støttet av NORAD. S5251a. Reportasje i Folket nr 19/2001 ved M. Rasten. S5251b Reportasjer i Tønsberg blad

S5246 Plsek P E, Wilson T. Complexity science (3 of 4): Complexity, leadership, and management in healthcare organisations. St Paul RCGP Quality Unit. BMJ 2001;323:746-749

S5245 Håndbok for kommunene om arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Q-1016, BDF Oslo 2001, 141 sider. om NWIs resilience-grupper p 112. S5245b Avsluttende merknader fra FNs komite for barnets rettigheter: Norge. BFD, okt. 2000. 40s.

S5244 Nytt fra et av nettverkssentrene for PLA ute i verden pr 1/10-2001: The Resource Centres for Participatory Learning and Action Network http://www.rcpla.org/

S5098c KUF. "Gjør din plikt – Krev din rett" St.meld. nr 27 (2000-2001) Del 2 Helhetlig læringsmiljø: Kap 5 Studentene skal lykkes. 5.3.4 nye undervisn. metoder (alle kap. finnes på Odin) vedtatt 12/6-2001 (se PLAnytt 28)

S5243a Rognes J K. Forhandlinger. Universitetsforlaget 2001. 2. utg. 240s. 298 kr. Vaskeseddel: http://www.universitetsforlaget.no/nye_artikler/article.jhtml?articleID=12744 og S5243b Schei V. Forhandlinger i grupper: effekt av målorientering på resultat. Dr.avh. NHH 1999, 363s. Stikkord i: http://paraplyen.nhh.no/cgi-bin/nhh/imaker?id=1156. Dette synes være en – og kanslkje en av de viktigste - av de mange PLA-kompatible metodikker (har viktige felles elementer). Er ikke tida inne for mer systematisk integreringsarbeid!!

S5242a-d Artikler om hørselsutfordringer som indirekte viser kommunikasjonsbehov utover det auditive.

S5241 Pretty J, Hine R. Participatory Appraisal for Community Assessment: Principles and Methods. Centre for Environment and Society, University of Essex, Wivenhoe Park, Colchester CO4 3SQ, December 1999. 13pp. (S4919 Nettstedet CES omtalt PLAnytt 10 og på dok-sida. CES oppdatert u.40/01) http://www2.essex.ac.uk/ces/CommParticipation/ComPartPrinciplesnmethods.htm

S5237 Kirke-, utdanings- og forskningsdepartementet (2000): Vurdering av program og tiltak for å redusere problematferd og utvikle sosial kompetanse. 122 sider http://www.odin.dep.no/archive/kufvedlegg/01/01/probl029.pdf jfr SAMTAK etter St.mld.23/1997-98 Bare 1 av 25 opplegg kunne sies å være solid nok evaluert og med et resultat som tilsa at det kunne direkte anbefales (Olewus antimobbeprogram).

S5236 www.forebygging.no Nettsted under stadig oppdatering. Har svar fra fagfolk på ulike spørsmål fra interesserte. Disse kommer også på trykk i "Folket". Blant de mange interessante lenker var den til S5237.

S5235 Deyo R. A key medical decision maker: the patient. New decision making aids should help patients make the decisions. Editorial. BMJ;323:466-7. S5235b Checklists for improving …qualitative research …. w/ comments BMJ 2001;3222:1115-7

S5234 Who are the question-makers? A participatory evaluation handbook. New York 1997. OESP/UNDP. www.undp.org/eo/documents/who.htm

S5233 Ernst E, Pittler MH. Assessment of therapeutic safety in systematic reviews: literature review. BMJ 2001;323 546 http://bmj.com/cgi/content/full/323/7312/546 Avslørende om hvor lite helhetssyn forskningstradisjonen har hatt. Bivirkninger skjeldent inkludert i behandlingsforsøk. Noen bedring i sikte.

S5231e Sørland T O. Hva er det med voksne når de ikke vil høre? Folket nr 18 av 5/10-01(om "Hallo"-boka)

S5231f Donnestad E, Sanner M (Ed). "Hello, is anyone there? Young messages from another reality" A report to the United Nations General assembly Special Session on Children in New York in September 2001. (session was postphoned!) 68pp. The Forum for the Convention of the Child, Oslo 2001 att.: LNU & Save the Children, Norway (tel. +4722990900).Translation of a book in Norwegian (S5231a "Hallo"-boka).


************************************'

PLAnytt 44, - 2001

Tilbake til Velkommen .. som har lenker til tidligere PLAnytt m.m.

PLAnytt 44, den 29/11 - 2001

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Fra hypotese til verifisert teori: reell medvirkning i praksis er en hovedutfordring på tvers av de fleste andre saker i samfunnet ! ?

Sak 1: Om medvirkning innad i kommunene

La oss få mindre lokalt selvstyre! var overskriften på kommentaren av Halvard Bakke i Dagsavisen 29/10. http://www.dagsavisen.no/kommentar/dagens-kommentar/2001/10/612848.shtml (S5256b). Bakke sa der at at Stortinget var vinglete og ikke ville ta full stilling til ansvarsfordelingen mellom stat og kommuner. Det ville være bedre å si klart fra om mer eller mindre makt til kommunene bare det ble god avklaring. Men Bakke berørte verken det indre demokrati i kommunene eller i vilken grad dette ble forsømt på grunn av at kommuneledelsen måtte bruke krefter på de nevnte uklarheter mellom stat og kommuner.

Bakke uten bakkekontakt? spurte kommunalminister E Solberg i Dagsavisen 2/11-01 http://www.dagsavisen.no/kommentar/debatt/2001/11/614184.shtml S5256c. Her synes Bakkes utfordrende overskrift å har gitt føring for hvordan Solberg og sikkert mange andre oppfatter teksten under. Hun kommenterer derfor ikke "vingle-problemet" direkte men sier greit fra om at hun i departementet nå vil styre mot at kommunene skal få mer å si.

Redaktøren av PLAnytt (twgd) mente i et innlegg 5/11 (skrevet før Solbergs innlegg var kjent) at forholdet stat-kommune ikke kan drøftes separat siden dette samspiller med forholdet mellom kommuneledelse og innbyggerne der. For eksempel vil en kommuneledelse kunne stå sterkere vis a vis sentrale myndigheter når folk i kommunen reelt har medvirket til et standpunkt (direkte demokrati). http://www.dagsavisen.no/kommentar/debatt/2001/11/614782.shtml S5256a. Det motet og respekten som kreves for å bryte ikke-medvirkningstradisjoner finnes i S5253 Bærheim A, Meland E. Hva om medisinstudenter lager oppgaver til egen eksamen? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2971-3 . http://tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LTS.Vis_Seksjon?vp_SEKS_ID=418824

I innlegget ble de som ønsker rasjonelt samarbeid i en eller begge av disse relasjoner tipset om metodebøkene: Forhandlinger (S5243a, av J K Rognes, NHH se PLAnytt 43), Fellesskap for utvikling (S5227, se sak 3) og LØFT (S5250, se sak 4). At godvilje ikke er nok og slike metodikker er nødvendig følger av vår fortolkning av kollektiverfaringen beskrevet i S5260 Engelstad F. Direct democracy, communication and power relations. Presented at the conf. "Power and Communication in a Direct Democracy" Univ. of Oslo, Nov 9, 2001 Prelim. version. http://www.sv.uio.no/mutr/Direct%20democracy2rik.htm .

Mer til denne sak: Amitai Etzioni mener at man bør mye mer på systemutvikling for de lokale prosesser som på de for staten og de for næringslivet. Derved blir balansen og samspillet bedre (S5192). Ja, det er ønskelig at stat og kommune opptrer i et godt samspill (Synnøve Jenssen i Aftenposten 22/8). En måte å gjøre dette på er om alle ungdomspartienes ledere følger opp sitt eget ønske om å arbeide gjennom åpen dialog mot omforente løsninger. Prosessen som førte lederne til dette ønske om forbedring av samfunnets beslutningsprosedyrer ble ifølge avisene tilrettelagt av Oslo Peace Academy ved Dag Hareide og H Syse (S5169b). En slik arbeidsform beveger seg mot det UNESCO og Kofi Annan karakteriserer som en fredskultur (S5065). Kanskje det ville bli lettere å avgjøre fylkenes og regionenes skjebne hvis det indre demokrati i kommunene var en bedre avklart del i helhetsalternativene?

Sak 2: Boka om hvorfor medvirkning i oppvekstmiljø

Dette er en bok for mange av oss– inklusive de faglige og politiske ledere som har størst makt til å påvirke. Den forteller i alle fall meg i en konsentrert men lettskrevet form om hvorfor, om behovet for sterk og reell medvirkning og derved for metodikkene som gjør slik medvirkning mulig.

S5255 Voksne for Barn (tidligere: Mental Barnehjelp): Barn i Norge. Årsrapport om barn og unges psykiske helse. Okt. 2001, 81 sider. Evt bestilling til vfb@vfb.no . Denne årboka ble sterkt anbefalt i "Folket" nr 20. Det er vi glade for.

I forordet sier Randi Talseth at vi ikke "har nærmet oss en målsetning om mer kunnskap og klokskap i befolkningen, til tross for enorme pedagogiske investeringer". --- og det er "av avgjørende betydning at foreldrene også involveres i skolens hverdag".

Bruker- og medarbeider-medvirkning ligger åpenbart til grunn for de fire generelle artiklene i rapporten:

Edvard Befring : Oppvekst og skole som samfunnsoppgave

Thomas Nordahl: Brukermedvirkning i skolen

Sunil Loona: En flerkulturell skole?

Terje Overland: Barnevernstjeneste og skole må samarbeide

Disse bidragene ser ut til å bygge på omfattende tidligere praksis og praksisorientert teori. Avhengig av vilket assosiasjonsgrunnlag man har og vilken skriftlig tradisjon man er vant med vil nok noen synes stoffet er utflytende (lite konkret) mens andre som jeg synes det er konsentrert! Forfatterne sammenfatter dagens utfordringer til et tillitvekkende helhetsyn. En ukvalifisert håndtering av disse utfordringene kan skade svært mange. Enhver som har innsikt og mener at enkelte av forfatternes utsagn ikke holder bør dokumentere dette snarest mulig. Kommer ikke vesentlige innsigelse innen kort tid burde vil denne delen av årboka kunne bli stående som et samlende premiss for det videre praktiske samfunnsarbeid for styrking av egendefinert velferd i Norge. Forutsatt, sjølvsagt, at borgerne og samfunnet setter alle våre barns framtid øverst på sine agendaer.

Det sies så sterkt fordi utsagnene stemmer på en prikk med det vi har reflektert oss til ut fra en PLA-praksis og litteratur. Flere andre metodikker med tilsynelatende uavhengige røtter gir tilsvarende resultat. Overlands omtale i boka av MST - multisystemisk terapi - føyer seg pent inn i dette mønsteret. Slik triangulering gir en sterk verifikasjon av at prinsippene er gyldige. Årboka kommer for oss - som arbeider for praktiske rell brukermedvirkning – inn på plassen for det vi til nå har følt som det manglende mellomledd mellom forskning, fagutvikling og grasrotarbeid. Medvirkning blir nå lettere å begrunne overfor mange flere potensielle brukere av PLA og tilsvarende metodikker.

Det er mange spesielle poeng i disse 4 artiklene man kunne ha lyst til å nevne. Her nøyer vi oss med to eksempler: Loonas presisering av ord kontra begrep og skissen av den historiske bølgegang i nyere pedagogisk praksis. Bølgegangen tilsier at alle som akkurat nå ser ut til å arbeide i bra medvind mot reell medvirkning kan finne en felles plattform slik at andre forstår det ikke er bare en mote men en pedagogisk riktig veg å gå. Samling kan dempe og trosse varierende motvind.

 
Til slutt i "Barn i Norge" kommer tre artikler basert på erfaringer med kvantitative eller kvalitative data:

O R Haavet skriver om: Mange skolebarn plages av depresjon og stress. Her får vi bl.a. vite at de somatiske symptomer som ungdom søker lege for relativt ofte indikerer mental ubalanse. Derfor må gjentatte besøk ofte til før det psykiske grunnlaget avdekkes. I hver skoleklasse er det trolig 2 til 5 elever med slike diagnoser de kunne trenge hjelp til. Diagnoser kan være kategorisk eller dimensjonalt begrunnet (Utposten). De første bygger på den vanlige enten/eller modellen, de andre på en gradsmodell der graden må være stor nok for å kunne sette en diagnose mens de tidlige svake symptombilder hvor forebyggende tiltak lettere kunne få effekt blir mindre interessante. Vil ikke det dimensjonale synet være mest hensiktsmessig i forebyggende sammenheng ? Men da må skole og foreldre kunne få lære (og lære bort) relevant kunnskap.

A-M Jensen og J Qvortrup: Teller barn? Barn bør i større grad være telleenhet og ikke verdikartegorier i offentlig statistikk! Eksemplene er en god illustrasjon på dårlige konklusjoner (NB: for praktisk arbeid) man ofte trekker av rutinestatistikk og spørreundersøkelser. Dette stemmer med det generelle bildet PLAprosesser avslører for den som er opptatt av en slik spørsmålsstilling.

K G Tvetene: Barn og fattigdom. Her drøftes noen, men på langt nær alle, problematiske sider ved ulike måter å kvantifisering fattigdom på. Relativ fattigdom fører til dårligere sosial integrasjon og det er denne som for barna er det viktigste og derved sliter på foreldrene. Dette peker på sosial integrasjon som hovedmålet for tiltak, og så støtte økonomisk de alternative integrasjonsfremmende faktorer etter sin virkning. Men siden slike faktorer varierer svært mye fra sted til sted bør det vel være lokale tiltak?

Sak 3: Boka om hvordan tilrettelegge medvirkning

S5227 Fellesskap for utvikling PLA - medvirkning i praksis (bestilling@kommuneforlaget.no) har nå fått egen side der nettadresser til eller kopier av anmeldelser blir satt inn etter hvert vi får greie på de: http://www.fflh.no/dialog/S5227meldinger.html .

Den første kopien der er S5227b Rasten M. Medvirkning i praksis. Folket nr 21, s.5.  Hennes konklusjon ble:

Fellesskap for utvikling er i seg selv blitt et nyttig start-redskap, som supplert med kurs og stadig nye erfaringer vil kunne bidra til å få gjennomført prosjekter der ordet brukermedvirkning til fulle er dekkende.

Den andre er S5227d1 Gedde-Dahl TW: Fellesskap for utvikling er ikke lenger bare en drøm hvor konklusjonen ble:

De fleste tilretteleggere i ut- og innland har strevet med både det muntlige og det skriftlige når de skulle fortelle andre om PLA. Men her har vi en tekst som er formulert meget godt! Viktige poeng gjentas på en måte som ikke er trettende. Vi kan endelig få lære av en samling norske prosjekt med beskrivelser vinklet mot prosess. For alle som er seriøst opptatt av reell medvirkning vil det boka gir være verdt langt mer enn prisen. Det er grunn til å gratulere forfatterne med å ha laget en på flere måter spesiell bok om en spesiell metodikk. Den er lettlest, demonstrerer viktige deler av norsk praksis og kan bli meget viktig.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Sak 4: Diverse dokumenter

Vi ønsker innspill fra leserene av PLAnytt om hva vi kan lære av følgende bøker som vi ønsker å komme tilbake til:

S5271 Eriksen, Erik Oddvar. Demokratiets sorte hull: om spenningen mellom fag og politikk i velferdsstaten / Oslo 2001. Abstrakt forlag, 282 s. ISBN: 82-7935-024-1.

S5254 Bolstad B (red). Moderne pedagogikk - Teori og praksis ved Ringstabekk skole. Univ.forlaget. sept.2001. 250 s. (se Folket nr 20, s.5)

S5250a Langslet G J. LØFT - Løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning . ISBN 82-417-1072-0. Gyldendal Akademisk; Oslo 1999. 200 s. Kr 295,- 4. opplag 2001 http://www.gyldendal.no/akademisk/default.asp?id=18184

Mindre saker om LØFT i Liv og Helse 5/00 s 22-23 og i Dagsavisen 5/12 s 12-13http://www.dagsavisen.no/innenriks/2001/11/614781.shtml + http://www.dagsavisen.no/innenriks/2001/11/614776.shtml

S5262 SHD. Fra bruker til borger. En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Avgitt 29/6-2001. NOU 2001:22. http://odin.dep.no/shd/norsk/publ/utredninger/NOU/030001-020008/index-dok000-b-n-a.html Aftenposten 26/11-01

 


 

**********************************'

PLAnytt 45, - 2001

Tilbake til Velkommen .. som har lenker til tidligere PLAnytt m.m.

PLAnytt 45, den 29/12 - 2001

Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling

Godt nytt år med tid til å tenkja

No er det tid for tankar om kva ein vil freista gjera i komande år. Kan rutinar for eigne fortløpande refleksjonar vera eit emne? Inspirasjon dryp på oss frå diktarar og leiarar som har arbeidd med sider og saker i pakt med myndiggjering og verdas realitetar. Til dømes startar Dag Hammarskjöld sine refleksjonar med ei sterk vektlegging av det vi nemnar "avlæring"? "Endast den hand som stryker ut kan skriva det rätta". (Vägmärken. Bonnierpocket 1999). Boka gjer det lett å forstå at Annan har Hammarskjöld som føredøme.

Om kommunikasjon og refleksjon

Jan-Magnus Bruheim: TOGN OG TALE.

Tider til å tala -
til å teia.
Som mannen
søkjer møy,
slik søkjer
tanken ord.
Å, det er
sælestunder
når dei finn i hop.

Still, lukkeleg
er kvar ei
skapningsstund.
Eit heilagbrot
å bruke ord
og rivi togni sund

Balansen mellom Togn og Tale vekslar utan at summen av det som går bra treng vera ulik ? (Diktet siterte via Sven Erik på Eyr)

 

Kofi Annans Nobel-tale

S5284 Fredsprisrefleksjonar 10. desember 2001.

Oversatt www.fn-sambandet.no/GLOBUS/NYHETER/desember_2001/nobeltalenorsk.htm

eller originalen: www.fn-sambandet.no/GLOBUS/NYHETER/desember_2001/nobeltaleengelsk.htm

Utvalde klipp til inspirasjon og tidvis trøyst

a en sommerfugl som slår med vingene sine i regnskogen i Amazonas kan forårsake en voldsom storm på den andre siden av kloden. Prinsippet er kjent som "sommerfugleffekten". I dag innser vi, kanskje mer enn noen gang tidligere, at de menneskelige aktiviteters verden også har sin "sommerfugleffekt" - enten resultatet blir slik eller slik.

b det 20. århundre gitt oss en arv i form av så vel politiske, som vitenskapelige og tekniske instrumenter som - forutsatt at vi er villige til å ta dem i bruk - gir oss muligheten til å beseire fattigdom, uvitenhet og sykdom. (også økonomisk arv avdi Utposten fortel at berre 3% av militærutgiftene i verden kunne få bukt med fattigdomen!! red. merknad)

c De forente nasjoners oppgave vil bli preget av en ny og mer dyptgripende forståelse av det enkelte menneskelivs ukrenkelighet og verdighet, uavhengig av rase eller religion.

d Statenes suverenitet kan ikke lenger brukes som et skjold for grove brudd på menneskerettighetene.…og .... Alt det vi foretar oss i De forente nasjoner, måles opp mot det å kunne skape en reell og varig forbedring av livene til den enkelte mann og kvinne.

e i dag en økende forståelse for at det menneskelige mangfold både er den virkeligheten som gjør det nødvendig med dialog og samtidig utgjør selve grunnlaget for en slik dialog.

f I samtlige store trosretninger og tradisjoner finner man verdier som toleranse og gjensidig forståelse.

g der hvor individets verdighet er blitt trampet på eller truet ………. hvor uskyldige sivile har måttet betale prisen, med sine egne liv eller ved at deres lokalsamfunn er blitt ødelagt.

h Hindringene for demokrati har lite med kultur eller religion å gjøre - de har mye mer med det å gjøre at de som sitter ved makten for enhver pris ønsker å opprettholde sin posisjon. Dette er ikke noe nytt fenomen eller et fenomen som er begrenset til en del av verden. Folk i alle kulturer setter pris på sin valgfrihet og har behov for å bli hørt i beslutninger som berører deres liv.

i Det vi trenger i dag er bedre styring - en legitim, demokratisk styring som gjør det mulig for den enkelte å trives, og for den enkelte stat å skape fremgang gjennom samarbeid.


Slutt årgang 4 – 2001 vol 4 av PLAnytt

************************************'