PLAnytt 24-33 2000 vol 3
Web-adresser (url) er pr 27/11-02 stort sett forandret til
http://www.fflh.no fra sol.noPLAnytt 24, 28/1 - 2000
Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling
Viktigste målgruppe PLA-tilretteleggere. Alle kan bestille og avbestille e-abonnement pr e-post!
Dokumenter med S-nr som er understreket kan lastes ned (ofte i Words .doc format), Ny adresse til Fondet for Lokale helseforsøk : Høgåsvn 68, 1259 Oslo Tlf 22625646 (ennå noen tekniske vansker med oppringing og evt faks).Sak 1. Dialog om prosessen ved Legkvinnekonferansen
KOPI FRA PLAnytt 23:
S5032
Legkvinnekonferanse om fødsels- og barselomsorgen. Gran på Hadeland torsdag 9. og fredag 10. september 1999. Arrangør Statens Helsetilsyn der rapportnr er IK-2691. (Legkvinner + team Kristiansen U, Taksdal A, Aarseth SP, Grytten L, Alvik A.)Et utvalg vanlige mødres reflekterte råd til helsevesenet er en VIKTIG SAK! Utfordringen i Kvinners helse (
PLAnytt 16) fikk Helsetilsynet til å bestille et slikt verksted (se PLAnytt 19 om Trondheim). Rapporten gir hovedresultater, beskrivelse og metodeevaluering som ikke minst PLA-tilretteleggere kan lære mye av. Anbefaler dette heftet fra Helsetilsynet evt. via Fondet. Vi ønsker vurderinger av metodikkens samsvar med PLA fra dere som leser heftet og kommende rapport fra forskningsrådet om hvordan rapporten ble mottatt av ekspertene i Bodø nylig. Ser dere muligheter til å lære begge veier - evt. gå sammen videre? - PLAnytt vil sammenfatte det som kommer for her er noe lovende på gang.Fondet har noen eksemplar av rapporten til utdeling.
VI TAKKER
NÅ FOR FØLGENDE 2 GODE BIDRAG SOM LESERENE OG VI KAN MODIFISERE OG KOMPLETTERE I SEINERE INNLEGG (DA KAN VI KANSKJE HA HJELP I EKSEMPLET PÅ FRAMDRIFTSPLAN FOR ET PLA-PROSJEKT: LAST NED) 6/2: (vansker med forskyvning i tabelloppsettet?)
Fra Melbukontoret/Frivillighetssentralen i Melbu i e-post 3/1-2000:
Kommentarer til rapporten om "Legkvinnekonferansen om fødsels- og barselomsorgen". (S5032) v/
Liv AuneHvordan er gjennomføringen av konferansen i forhold til PLA.
Egner emnet seg
Det egner seg veldig godt til å kartlegge erfaringer. Temaet egner seg også godt til å komme med innspill.
Tilretteleggernes holdninger er i tråd med PLA: Å holde en slik konferanse og å være åpne for å ta imot innspill fra deltakerne selv om de ikke var i tråd med det tilretteleggerne hadde planlagt viser dette.
Metoder og teknikker som står nær PLA
Å sitte i halvsirkel og å jobbe i selvvalgte grupper er teknikker som også brukes i PLA. Det er også det å etablere spilleregler, og den parvis presentasjonen. (Men det ser ikke ut som om de presenterer hverandre i plenum, men seg selv, og da er poengene med synliggjøring av hva man oppfatter og hvor vanskelig kommunikasjon er, samt poenget med at det er litt mindre skummelt å snakke i plenum om andre enn seg selv, ikke kommet med.)
Det å jobbe i grupper med farget papir for å appellere til kreativiteten er i tråd med PLA. Spørsmålstillingene også, men kanskje de delvis kunne jobbet med dem i en tiltaksforslagsmatrise? (I stedet for å poengtere en ganske unison oppfatning av at helsevesenet ikke vil /kan endre noe. Unntatt gruppe "Barsel". Det virker som det er helsearbeidere i denne gruppen?)
Tilnærminger som ikke er i tråd med PLA
Tilretteleggers refleksjon virker litt for en-veis. Selv om stikkordene er viktige, synes det ikke å være legkvinnene sine refleksjoner.
Idémyldring, assosiasjonsflom, brainstorming (kjært barn har mange navn) er en metode som brukes i de fleste samlinger der man prøver å få til brukermedvirkning. Håp-frykt-lappene egner seg vel så godt, og sikrer at alle bidrar med noe. Dessuten drar man da nytte av anonymiseringen. At hele sorteringsarbeidet foretas av sekretæren/tilretteleggeren og ikke av deltakerne er ikke i tråd med reell brukermedvirkning og PLA. Siden assosiasjonsflommen skulle brukes til å danne grupper og problemstillinger for disse, mener jeg spørsmålet var for stort: "Fritt fram med assosiasjoner rundt fødsel og barsel".
Sekvensen med ekspertpanelet oppsummerer konferansen selv at ikke var så god ide, og det er definitivt ikke en PLA-måte å jobbe på. Da måtte de deltatt (gjerne i egne grupper) i hele prosessen og komme med side reflkeksjoner på lik linje med de andre og delta i diskusjonene slik at de også kunne lære noe om hvordan legkvinner tenker og opplever det aktuelle helsetilbudet.
Konklusjon
Konferanseprosessen har en del av de samme elementer som PLA og andre liknende arbeidsmetoder der man er interessert i å få til brukermedvirkning. Den er likevel et stykke fra PLA. Spørsmålstillingene og programmet åpner ikke for den strukturerte diskusjonen som vi kjenner fra PLA. Det blir mange enkelt uttalelser som blir løftet fram. Resultatet som presenteres synes å kunne avvike fra det legkvinnene har jobbet fram. Men fordi de ikke benytter visuelle teknikker som står der som legkvinnenes "resultat", er det heller ikke så lett å gjengi konferansens innhold uten å skrive den om, slik tilretteleggerne her har gjort.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Rådgiver ved Statens helsetilsyn Sidsel Platou Aarseth refererte fra konferansen og sier i e-post av 26/1:
Takk for invitasjonen til å fortsette en dialog etter Liv Aunes innlegg. Da min kjennskap til PLA er minimal, kan mine kommentarer ikke vurdere alle Liv Aunes kommentarer. Jeg vil bare vektlegge at presentasjonsformen viste seg å bli gjenstand for mange og vanskelige diskusjoner om hvordan en presentasjon skal/bør/må være for å bli tatt seriøst/være legitim/troverdig. Rapporten fremsto derfor i flere versjoner i prosessen fra konferanse til endelig trykking. De tidligere versjoner hvor vi følger konferansen tett og hvor refleksjonene blir mer synliggjort, ble funnet å være for detaljert og omfattende for de målgruppene den i første omgang var tiltenkt -nemlig den nasjonale fagkonferansen for fremtidig fødselsomsorg i Bodø i november 1999. Den konferansen hadde et bredt spekter av deltakere fra ulike helsepersonell /profejsonsgrupper, forskere, politikere, brukere, helseforvaltere og media. Rapporten når iallefall fram og vekker interesse ,- det får vi bare glede oss over.
Sak 2. Litteratur mm
S5044 Knut W Sørgaard. Studies in psychiatric help-seeking. Dr.avhandling UiO og Nordland Psykiatriske Sykehus, Bodø 1998/1999. 146pp + 6 papers (medforfattere: T. Sørensen,I. Sandanger, OS Dalgard, G Ingebrigtsen)
Resultetene og erfaringene fra dette dr.gradsarbeidet burde kunne være et meget godt utgangspunkt for et pla-prosjekt der utformingen av fastlegeordningen sett fra brukernes side kunne komme fram. For eksempel i en kommune og en storbydel kunne helsevesen og folk gjennom prosjektet bli enig om detaljer som ikke ble diktert sentralt fra.)S5043 Knut Arild Larsen: For mye utdanning? Horisont 21 notat 4/99 47sider Gunnar lånt 26/1-00 og S5042 Camilla Stoltenberg Menneskets gener. Horisont 21 notat 6 48sider. ECON.
Her oppsummeres en del av dagens og trolig framtidas realiteter. Siden pla sikter på handling er en riktigst mulig forståelse av rammebetingelsene viktig, Her er områder som vil påvirke også det lokale handlingsrom. Men også litt den omvendte veien jfr Lokal Agenda 21?. ECON har bygget flere av sine framtidsscenarier på slike notater, det blir en slags makroanalog til en tiltaksmatrise i pla-S5041.3 Meyer J.
Using qualitative methods in health related action research; --BMJ 2000;320:178-181 ; http://www.bmj.com/cgi/content/full/320/7227/178 Denne skal vi få oversatt, og satt inn på nettstedet her. Bruk av kvalitative metoder i helserelatert aksjonsforskning. Kommenteres seinere :S5040 Utenriksdep.. Menneskeverd i sentrum. St.meld. nr. 21 (1999-2000), 17/12 -99. Seks kapitler,3 vedlegg kan hver hentes fra
http://odin.dep.no/html/nofovalt/offpub/repub/99-00/stmld/21/?S5039 Gidske Holck og Arild Kvernevik. Habilitering- tverretatlige tjenester for barn og unge med funksjonshemninger (manual) Kommuneforlaget 1999.
S5037a Zeldin T.
How work can be made less frustrating and conversation less boring BMJ 1999;319:1633-1635. Konklusjon: " 1) Arbeid kan reorganiseres for å forhindre at det blir demoraliserende, minsker godvilje og innsnevrer ens horisont, 2) Jobber behøver ikke tvinge folk til å bli deltidsslaver, 3) Barrierer mellom faggrupper kan brytes for å skaffe mer variert stimulering, 4) Nye måter å samtale på kan produsere radikale forandringer i folks følelse av egen kapasitet, 5) Leger er godt plassert for å kunne vise hvordan arbeid og styrking av det personlig liv kan forenes på en god måte. En noe filosofisk men god beskrivelse eller "begrunnelse" av det fine vi opplever ved gode PLAmøter, legfolkkonferanser etc.S5036
First European Experience Sharing on PLA. (Om program se http://www.lbl.ch/1/1nat/pla/default.htm). Korte rapporter til Fondet fra våre reisestipendiater Ane Haaland og Nina Foss fra seminaret i Appenzell 23-27 nov 1999 viste at det å bli kjent med europeiske pla-kollegaer var til stor nytte. Den beste praksis av nordmenn syntes ikke å ligge tilbake for det andre kan prestere.?S5031, se PLAnytt23: "vaskeseddelen" forteller at E Nord tar opp viktige
innvendinger i helseøkonomenes diskusjonen om QUALYs (Quality Adjusted Life Years), CUA (cost-utility analysis), DALYs (Disability Adjusted Years). Anbefalingen er at livskvalitetsdata skaffes direkte fra pasientene (i stedet for hypoteser om helstilstand). Dessuten bør antall år man kan forlenge livet til funksjonshemmede bli like mye verdsatt som for andre. Dette er basert på empiriske studier som viser at vanlige folk gjerne vil være romslige (fairness) spesielt overfor de som ha det vanskeligst:Er det berettiget med noen pla-prosjekt som direkte utdyper og operasjonaliser disse tankene?
Tilføyd 6/2: PLAnytt
nr 23 har nå korrigerte lenker, den til A Haaland S5027 er viktig!Sak 3. Minner om bl.a. følgende (jfr kurs-sida)
Febr 08-10 Sandefjord:
Nasjonal konferanse om brukermedvirkning. A.Toft & M.Sanner fra PRESS og L.Aune & N.Foss fra Melbu/Tromsø skal ha 2+2 timers PLA-minikurs. PLA er prosessmetodikken i mange av prosjektene som blir omtalt, flere er delvis PLA eller PLA kompatibelt. Påmelding til kksoppdal@online.no Spørsmål til kristin.s.granerod@hive.noMarch 20-24 eller July 24-28 Edinburgh: Participatory Appraisal Workshop
http://helios.bto.ed.ac.uk/ierm/shortcou/paw.htmMay 04-06 Irland: Workshop on Participatory Research and Action (GroundWork) max 18:
workshop@groundworkers.org§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§
PLAnytt
25, 5/3 - 2000Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling
Fremst for og mellom PLA-tilretteleggere. Spesielt interesserte ellers får prøveabonnement. Alle bør avbestille og bestille epostabonnement etter eget behov. Ny adresse til redaksjonen: Fondet for Lokale helseforsøk, Høgåsvn 68, 1259 Oslo Tlf 22625646 (faks -> ring først)
Sak 1. Prosessen ved Legkvinnekonferansen
Fortsettelse av dialog fra PLAnytt 24: Rapportene fra Helsetilsynet (S5032a), Forskningsrådet & Helsetilsynet fra fagkonferansen i Bodø (S5068) og enkelte samtaler ligger til grunn for følgende refleksjoner:
Rapportering fra samarbeidsprosesser. Legkvinneprosessen kan belyse viktige sider ved samarbeidet mellom fagfolk og legfolk. I PLAnytt 24 hadde PLA-kompetente Liv Aune kun rapporten fra Helsetilsynet å holde seg til. Som prosessmedarbeider hadde derimot Sidsel P. Aarseth viten om hvordan og hvorfor det første utkast måtte justeres i flere ganger etter sonderinger hos beslutningstakere. I Bodø ble så budskapet presentert av tre legkvinner og to tilretteleggere for 229 fagfolk og andre interessenter.
Rapportering fra slike prosesser har en vanskelig avveining i hvor stor plass prosessen skal få (teknikk og det å skape tillit ved å få fram metodikkens premisser) i forhold til hvilken vekt resultatene bør få (handlingsforslag eller avgjørelser om tiltak). Stor vekt bør legges på hvem rapporten er myntet på. Bruk av legkvinner til presentasjonen i Bodø var en meget god rapporteringsform og den var vellykket. Opplegget er analogt med en bruk av rollespill og video i noen PLA-prosjekt i Afrika. Også der har slike opplegg gitt vellykket kommunikasjon med nasjonale fagfolk og administratorer.
Forholdet mellom metodikk og emne. Intensive deltakingsmetodikker er best når det gjelder emner som er viktig for deltakerne. På legkvinnekonferansen valgte man deltakere som helt sikkert var meget interessert i emnet. Når man følger den basale intensjonen ved PLA er det prinsippielt omvendt. Da velger deltakerene et emne som er viktig for dem. I god praksis er vanskene med hvem som velger emnet mye mindre enn mange av oss trodde tidligere (initiativtakere gjetter for eksempel ofte noenlunde riktig mht felt folk synes er viktig). Det avgjørende blir et en felles følt viktighet binder deltakere og emne/tilrettelegger/oppdragsgiver sammen og gir en god prosess.
Alt i alt. Vitsen med en "dialog" er å dele ærlige refleksjoner med hverandre for å komme fram til noe positivt. Dialog får man ikke til om man sjøl bruker - eller tror samtalepartnere bruker -"krigsspråk" som Harald Kamps (S5048e) kaller det, eller "disputtering" som Kjell Dahl (S4709) kaller det. Dette språk har vært det vanlige og hatt prestisje i vår kultur. Og "språk" i vid forstand omfatter alle måter å kommunisere på: altså med ord, tonefall, kropp, mimikk etc.)
Samarbeidsprosesser avhenger både av "dybden" (kvaliteten på viktige enkeltpunkt) og "bredden" (hvor vid profil som sikter på helhet). Legfolkskonferanser og PLA har noe ulike profiler og ulik dybde på ulike punkt. (En forskjell er at det lokale siktemålet med PLA gjør at ansvaret for avgjørelser kan legges på deltakerne. En annen er at disse inkluderer de viktigste "stakeholders" - for eksempel kvinner og menn - på samme måte i prosessen.) Det tillates ulike profiler under hver av de to headinger. Så man kan lære av hverandre innen og mellom tilnærmingene. Fordi kontekst med sine tause premisser er så vanskelig å formidle i en "lineær" rapporttekst vil effektiv læring imidlertid først og fremst kunne skje ved at man snakker og helst handler sammen - er med på hverandres prosjekter. Vel --, NTB-meldingen14/2 om H Kamps antyder en overgangsform mellom den verbale konferansemetodikken og den visuelle PLA. Folk med litt fantasi og passende felles erfaringsgrunnlag kan bruke metaforer og lignelser oftere for å oppleve sammenhenger og viktighet. Dette er jo en slags visualisering. Og gode visuelle teknikker har jo i PLA vist seg meget potente for at alle deltakere skal forstå hverandre.
Oslo 5/3-00 Truls /T W Gedde-Dahl (red)
er nå opplista under
http://home.gedde-dahl/fflh/dialog/dok-list.html og omfattet 5/3-00 stikkordmessig følgende:S4462d-gang.doc 21-Feb-2000 45k Eksempel på gangen i et PLA-prosjekt (kolonneskjev?) ?
S4704twgd.doc 17-Aug-1999 69k on integration of PLA in Norw. institutions **
S4981.doc ny inn ca 2/3-00 Grei som innføring i PLA. Mellomfagsoppg-sosiologi /Redd Barna ***
S4997a-verdal.doc 10-Sep-1999 328k Kommunal strategi for barns medvirkn. ved PLA *****
S5003junitur.doc 15-Aug-1999 78k Rapport rundreise vedr PLA juni 1999 flere landsdeler *
S5003dialog.html 15-Aug-1999 6k Opplegg til dialog om medvirkn.dokumenter fra U.Kristiansen
S5008b-ntb.doc 10-Sep-1999 35k Notat om valg og nærmiljø *
S5008rad5.doc 10-Sep-1999 60k Notat om radvalg og kommunevalg ***
S5012press.doc 07-Sep-1999 38k Oversikt utførte prosjekter i PRESS/Redd Barna ***
S5013canu.doc 10-Sep-1999 38k Program PRESS-ungdoms læring i Uganda (3 mnd+) ****
S5027ane.doc 05-Feb-2000 86k Afrikansk prosjekt som viser krav til tilrettelegger ****
S5041meyer.doc 19-Feb-2000 106k Aksjonsforskn. teori/praksis kort, god oversikt ****
S5041dialog.html 19-Feb-2000 7k Ev. start dialog om hovedting i Meyers artikkel. !!!
S5066readings.doc 4/3 Readings for students & staff with different PLA-competence (UiO+) **
De fleste er omtalt i tidligere PLAnytt. *** Stjernene kan antyde om hvor det er viktigst å sjekke?
Sak 3. Litteratur og arbeid ellers
Kem?
Ei ny webside til mogleg hjelp for vurdering om ein sjølv greitt passar som tilretteleggar: http://home.gedde-dahl/fflh/kem.html Takk til Randi Sortland for gode råd. Formulert utan vanlege honnørord og kan t.d. vera til litt hjelp for leiar som ynskjer å velja gode kandidatar mellom sine medarbeidarar for å delta i ein treningsverkstad. Då kan ein få "flying start" på tilrettelegging av samarbeid i organisasjonen og/eller med andre. Anna til denne sak vil verta lagt til seinare (U405)S5068 Norges forskningsråd og Statens Helsetilsyn. Stort og sikkert? Smått og godt? Hvor skal kvinner i Norge føde. Rapport fra Nasjonal fagkonferanse om fødselsomsorgen. Bodø 22-23/11-99. NFR jan 2000. ISBN 82-12-01364-2. 97s. (bestilling telefaks 800 83 001)
Rapporten viser framover mht handling i helsetjenesten. Totalt får rapporten fram skillet mellom det vitenskapen kan og ikke kan si noe bestemt om i denne sak. Erkjennes at det er politisk (ikke direkte partipolitisk) i den forstand den ikke kan baseres på nøytral forskning alene men på ulik vekting av ulike forhold. Godt om legkvinnenes syn, se S5032b.S5066 Readings on PLA grouped according to actors' situations
An attempt to indicate to English-speaking university students and staff in Norway some resources for readings Downloadable from: http://home.gedde-dahl/fflh/ dialog/S5966readings.docS5065 Higher Education for Peace Conference
http://www.peace.uit.no Vi oppfordrer til PLA-tilretteleggere og andre å drøfte pla's rolle i praksis på fredskultur-området. Det kan skje på internettstedet før konf. starter May 04-06 in Tromsø. Fondet er registrert som diskutant så de som vil kan sende innlegg gjennom oss. Ta gjerne kontakt for denne anledning til å gjøre PLA-kjent. Til nå altfor få innlegg på i de 10 fora de har opplegg for. Prof Mjøs og K.Holtedahl er medarrangører.S5054+S5056 Noen avisinnlegg
som kaster lys over behovet for - og begynnende satsing på - PLAkompatible strategier på ulike nivå og sektorer i skolen.S5053 Sosial- og helsedept. Om verdiar for den norske helsetenesta. St.meld. nr. 26 (1999-2000), 22/12 -99.
http://odin.dep.no/html/nofovalt/offpub/repub/99-00/stmld/26/ Utdrag vedlagt Liv og Helse 1/2000,14s. har konkrete utfordringer til lesere i helsetjenesten. D. Høybråten sier i forordet at verdiene (bl.a. brukermedvirkning): "..blir først en realitet …gjennom det praktiske arbeidet"S5052
Ruland CM. Decision Support for Patient Preference-based Care Planning.Effects on Nursing Care and Patient Outcomes. JAMIA. 1999;304-312. Pasienter formulerte fritt et par ønsker og vektla så ca 12 ferdigformulerte ønsker om hva ved sjølhjulpenheten de ønsket mest å forbedre under sitt opphold på sykehuset.. Dette ble en god teknisk hjelp til samspillet pleier-pasient. Både hensikt med arbeidet og matriseskåringen burde være ansats til å gå videre med mer fullstendig PLA? Forfatter arbeider pt ved UiOslo.S5048e Kamps H. Legespråket gjør folk sykere. NTB-melding 14/2-2000.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d124541.htmS5032b S M Sakariassen Berg, Å E Skjærseth, T Hasvang Vaag, U Kristiansen, A Taksdal. Forløsende fellesskap - legkvinnekonferansen. I S5068 Rapport fra Nasjonal fagkonferanse om fødselsomsorgen. Bodø 22-23/11-99 side 58-68
. Dette er en videreforedlet og kort utgave av den mer opprinnelige rapport (S5032a). Hele rapporten er vel verdt å skaffe seg for pla-tilretteleggere "bare" på grunn av den meget velformulerte omtale av legfolkkonferanse som metode. Alt det som står der, er ypperlige argumenter for PLA. (Eneste lille nøling jeg har er bruk av ordet metode i stedet for metodikk/metodologi/tilnærming)S5026b Erfaringer fra Nasjonal konferanse om brukermedvirkning. 8-10/2-2000 i Sandefjord.
Deltakere forteller at konferansen var vellykket og at den var viktig. Prof. Mittelmark hadde en innledning som dannet en struktur det var råd å knytte ulike deltakergrupper og innlegg til. Viktig for å se helheten i mangfoldet. Ca 250deltakere hvorav 80 var med på minikursene i PLA. Ellers var det mange innlegg som vekket interesse, bl.a. de om Øksnesprosjektet.---------------------------------------------------------------------
Velkommen med ditt bidrag til åpen dialog : send e-mail til
twgdahl@online.no !!Tekniske vansker som kanskje skyldes oss vil vi gjerne også få tips om.
§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§PLAnytt
26, 19/3 - 2000……………….
Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling
……………………………
Fremst for og mellom PLA-tilretteleggere. Spesielt interesserte ellers får prøveabonnement. Alle bør avbestille og bestille epostabonnement etter eget behov. Ny adresse til redaksjonen: Fondet for Lokale helseforsøk, Høgåsvn 68, 1259 Oslo Tlf 22625646 (faks -> ring først)
…………………………..
Sak 1. Verden vil vite litt om norsk PLA virksomhet
Kan du lage et lite,men godt
innlegg om PLA virksomhet i Norge. Skrives på engelsk til neste nr (37) av PLA Notes, IIED.Kontakt gjerne Fondet snart for å få "Guidelines for Authors" og evt samtale om hva som kan være aktuelt, evt som avsnitt som samordnes.
…………………………
Sak 2
. Kurs-sida er oppdatert - her utdrag for noen treff i mars-maiMars 23ca Snillfjord, Meldal og Rennebu: et PRESS/
PLA-prosjekt for kommunene.April 06-07 Bergen: Helsetjenestens kvalitetsforum, Foredrag+verksteder.
post@nfkh.no (Mye om medvirkning!)April 10 + 11-12 Flora:
PLA verkstad: 1dag for tilretteleggarar og 2 for elevar i ny årgang 8 klasse(?) (Sosiallærar, PRESS ++)May 4-6 Tromsø: Higher Education for Peace Conf.
http://www.peace.uit.no/ i forum 7 kan PLA drøftes nå før konf. (S5065)Mai 11-12 .. Oslo: "Med fokus på medisinske feil" (konferanse omtalt TDNLF side 405,
faglig.forum@)os.telia.noMai 12 Oslo: kl 12-16 i aud Fedr Holst Hus: Norsk forening for samfunnshelse, Årsmøte
Mai 19-21 Bodø: Kunnskapsbasert metode f undervisning i lege-pasient-kommunikasjon.
kjersti.ekstrøm@legeforeningen.noMai 22-26 Oslo: Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten.
bitten.haugan@folkehelsa.no (jfr web-sida her om "Forsøk")…………….
Courses and meetings abroad
on PLA or closely related methodologiesJan-Dec. Online: Any 14 week- a course on
Action Research. http://www.scu.edu.au/schools/gcm/ar/areol/areolind.htmlMarch 20-24 Edinburgh:
Participatory Appraisal Workshop http://helios.bto.ed.ac.uk/ierm/shortcou/paw.htmMay 04-06 ..Irland: Workshop on
Participatory Research and Action (GroundWork) workshop@groundworkers.org………………….
Other encounters abroad
April 03-05 Oxford: BMJ++ confer. "Learning from the NHS,"
http://www.bmjpg.com/guides/confer.htm Fondet har papir. Kan være viktig også for norsk helsevesen foran igangsetting av flere handlingsplaner. På siden eller i blinken for de påtroppende helseminister, sosialminiser og trygdedirektør?April 27-30 Toronto: The International Association of Facilitators (IAF
) www.iaf-world.orgMay 06-13 .. Brighton:
Popular Communications & Participation for Democracy and Change ; p.scott-villiers@ids.ac.ukMay 07-10 Paris: 7. word congr
psychosocial rehabilitation www.rehabilite.orgMay 21-24 Alaska: Info Resources ManagemAss.: Collaborative Technologies
http://ww2.cis.temple.edu/kock/IRMA2000/CFP.htmMay 26-28 Tennessee:
Learner Circles in Service Learning Partnership Workshop. walla003@tc.umn.edu…………………………
Sak 3. Litteratur
(som før betyr ? ikke anskaffet pt)S5078 NHS Exec.Anglia&Oxford Res.Advisory Group. Evidence-based Health Care: the Open Learning Resoource.
Critical Appraisal Skills Programme on CD rom. £90. ISBN 1 901 868 01. Anmeldt som unique i BMJ 2000;320:193.S5077 Nøstvik H. Lokaldemokratiet og det moderne menneske. Kronikk. Aftenposten 13/2-00
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/d124510.htmS5076a Gulbrandsen P: Forskningsformidling til besvær. Tidsskr Nor Lægeforen 1999;119:423.
?S5075 Kunz R, Oxman A. The unpredictability paradox: review of empirical comparisons of randomized and non-randomised trials. BMJ 1998;317:1185-90.
?S5074 Bjørndal A, Flottorp S, Klovning A. Medisinsk kunnskapshåndtering. Gyldendal Akademisk 2000, www.gyldendal.no/akademisk
?S5073 Rebien Claus C. (1996): Evaluating Development Asistance in Theroy and Pratctice, Aldershot, Avebury, Pp-ix+208. 35£ ISBN 185972 408 6.
S5072 Joanne Harnmeijer, Ann Waters Bayer, Wolfgang Bayer. Dimensions Of Participation In Evaluation: Experiences from Zimbabwe and the SudanSARLs Gatekeeper Series SA 831999/06, ISSN 13579258, 20pp http://www.iied.org/bookshop/pubs/6332.html
S5071 Irene Guijt, Laurens van Veldhuizen: What Tools? Which Steps?:
Comparing PRA and PTD .http://www.iied.org/bookshop/pubs/7393.html; IIED Drylands Issue Papers IP 79; 1999/02, 33pp --------------------------------------------------------------------- §§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§PLAnytt
27, 4/4 - 2000Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling
Fremst for og mellom PLA-tilretteleggere. Spesielt interesserte ellers får prøveabonnement. Alle bør avbestille og bestille epostabonnement etter eget behov. Ny adresse til redaksjonen: Fondet for Lokale helseforsøk, Høgåsvn 68, 1259 Oslo Tlf 22625646 (faks -> ring først)
Sak 1. Ekstrainnsats fra deg ?
Innlegg om PLA virksomhet
i Norge kan skrives på engelsk til juni-nummeret (38 nb!) av PLA Notes, IIED. Kontakt Fondet straks for å få "Guidelines for Authors" og evt samtale om tema etc.Et eksempel på en artikkel "fra Norge" kom nå i nr 37 av PLA Notes:
S5086 Lewis J. Learning to relearn givens. PLA Notes 37:100-105. PLA brukt med ungdom i Estland for tilrettelegge læring om (og derved ansvarliggjøre vedrørende) AIDS/HIV og tilgrensende utfordringer. Prosjektet koordineres fra Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning ved Univ. i Oslo. PLA Notes 37 er et spesialnr vedr.: The use of participatory approaches with sexual and reproductive health. Mye stoff som ser interessant ut. (Fondet har andre rapporter fra pla-prosjekter for ungdom i UK med lignende tema)
"Promoting Participation in Community Development"
(S5062)Tony Hebert fra the Community Partnership Center forteller at "Trainers Guide" av Pretty et al (S4432) også er viktig for trenerne der borte. Han omtaler sin hjelpeperm slik: A Facilitator's Handbook, a Resource Guide, and a Participant's Journal, describes and outlines the process for developing a Learning Team. The Learning Team Model grew out of a National Learning Initiative and piloted in rural Enterprise Communities and Empowerment Zones throughout the United States.The approach has proven to be an effective way to promote participatory community development planning, monitoring and evaluation. The Facilitator's Handbook discusses this process in nine phases, .............................................
CPC-senteret ligger på University of Tennessee ~ Knoxville, http://www.ra.utk.edu/cpc/ og de skal ha en workshop i mai om "Learning circles" (se kurssida)
Sak 2
. Kurs-sida er oppdatert ! (se litt av det som vil foregå framover!!)Sak 3. Leserbrev om aksjonsforskning
Dette innlegget (S5085) er hovedsak i dagens nr.
Aksjonsforskningens relevanse for PLA
av Grete Vandvik, PRESS og Redd Barna
…Dette leserbrevet er skrevet som en kommentar til Julienne Meyers artikkel "Using qualitative methods in health related action research". Meyer gir i sin artikkel et innblikk i aksjonsforskning og dens hovedprinsipper, de forskjellige typene aksjonsforskning, og bruk av aksjonsforskning i helsevesenet. Hennes utgangspunkt er det britiske helsevesenet, og alle eksemplene i artikkelen er hentet derfra.
…Mitt utgangspunkt er som tilrettelegger i PLA – Participatory Learning and Action. Denne metodikken har blitt brukt mye av PRESS, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon, og av Redd Barna selv, blant annet for å jobbe med ung medvirkning. I barnekonvensjonens artikkel 12 heter det at barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem, og PRESS og Redd Barna har funnet PLA et nyttig verktøy i arbeidet for å fremme barn og unges rett til deltakelse. Det er imidlertid et poeng at vi ser på PLA ikke kun som et sett av metoder, men som en tilnærmingsmåte. Denne tilnærmingsmåten innebærer at selve deltakerne i prosessen blir sett på som ekspertene, mens vi som utenforstående kun er tilretteleggere. Det er deltakerne som eier all informasjon som kommer fram i løpet av prosessen, og de bestemmer også hvordan den skal brukes videre. Det er deltakerne som i samarbeid kommer fram til problemstillinger, tolkninger, løsninger, handlingsplaner, planer for evaluering osv.
…Det er også viktig å framheve at deltakerne i en slik prosess er alle likeverdige, uansett alder, uansett kjønn, uansett sosial status o.l. Som tilrettelegger i en PLA-prosess har man en viktig oppgave i å sikre at alles stemme blir hørt.
…Metodene som brukes er for en stor del visuelle teknikker, som tegning, rollespill, illustrasjoner og enkle kart. Dette gir alle en reell mulighet til å være likeverdige aktører i samhandlingsprosessene, og hindrer at faktorer som god verbal formuleringsevne eller gode lese- og skriveferdigheter får avgjørende betydning.
…I likhet med PLA er også aksjonsforskning, slik Meyer skriver i sin artikkel, snarere en tilnærmingsmåte – en måte å drive forskning på – enn en spesifikk metode. De to, PLA og aksjonsforskning, har slik jeg ser det mange fellestrekk. Meyer skriver at de fleste definisjoner av aksjonsforskning har i seg tre viktige elementer: dens deltakende karakter; dens demokratiske drivkraft, og dens samtidige bidrag til samfunnsvitenskap og til sosial endring. Alle disse tre elementene finner vi også igjen i PLA.
…Deltakelse har jeg allerede kommet inn på i sammenheng med PLA og utenforståendes rolle som tilrettelegger, og også i aksjonsforskning er det et viktig poeng at forskerne jobber eksplisitt SAMMEN MED og FOR folk snarere enn å forske PÅ dem. Meyer skriver at forskningsplanen i et aksjonsforskningsprosjekt må kontinuerlig revurderes i samarbeid med deltakere, og etiske retningslinjer må likeså utarbeides av forskere og deltakere i samarbeid. Forskere og deltakere må også sammen bli enige om regler for kontroll over og bruk av data og hvordan potensielle konflikter skal løses i prosjektet. Forskerens rolle er som en tilrettelegger for endring. Dette er trekk som jeg kjenner igjen fra PLA, hvor det alltid blir lagt vekt på at det er DELTAKERNES prosjekt, det er de som styrer både prosessen og utfallet, og det er viktig som tilrettelegger å være lydhør for ønsker om endringer/justeringer underveis. Kanskje er utenforståendes rolle i en PLA-prosess enda mer "usynlig" enn forskerens rolle i et aksjonsforskningsprosjekt?
…Når det gjelder den demokratiske drivkraften i aksjonsforskning er det et poeng at deltakerne bli sett på som likeverdige. Dette har jeg allerede nevnt som et viktig trekk ved PLA, og det er nettopp derfor vi i PLA benytter oss av de visuelle metodene som ikke favoriserer de som ofte dominerer og "vinner" diskusjoner i mer formelle og tradisjonelle fora. Det er et viktig prinsipp for PRESS og Redd Barna at man ikke skal måtte "ha på seg slips og stå på en talerstol" for å kunne delta i beslutnings- og endringsprosesser. Lek har mye å si i våre PLA-prosesser, både som det vi kaller "isbrytere" og det vi kaller "energiskapere", og alt dette går nettopp på det å skape et klima hvor alle kan, tør, og vil være med å delta. Å legge vekt på dette er særlig viktig ettersom deltakerne i en PLA-prosess ofte har vidt forskjellige utgangspunkt og kanskje ikke særlig mye erfaring med samarbeid fra tidligere. Det er en tilretteleggers ansvar at tenåringsgutten som vanker på den lokale fritidsklubben får delta i like stor grad som fylkesmannen eller ordføreren. Meyer skriver også at en aksjonsforsker må være i stand til å jobbe på tvers av tradisjonelle grenser, og nevner som eksempel ansatte i helsevesenet og i sosialomsorgen eller mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Innenfor helsevesenet kan det vel også lett herske tanker om hierarki, som det vil være viktig for en aksjonsforsker å bryte ned.
…Når det gjelder aksjonsforskningens bidrag til både sosialvitenskap og sosial endring er dette åpenbart noe som også kjennetegner PLA, det ligger jo i selve uttrykket "Participatory Learning and Action" – "Deltakende Læring og Handling". Man skal både samle informasjon og opparbeide kunnskap, og så skal dette danne grunnlaget for en endringsprosess. Meyer skriver i sin artikkel at aksjonsforskningens suksess må defineres ikke bare på grunnlag av hvor stor forandring som bli oppnådd og hvor snart løsningene blir iverksatt, men også på grunnlag av den lærdom man har fått gjennom den erfaringen som prosessen har gitt. Dette kan nok også gjelde for PLA, men samtidig som det klart er viktig å ha en god porsjon tålmodighet, må man også huske at det som blir utsatt og som blir liggende uavklart ofte ikke blir realisert. For oss har det vært viktig at man ved slutten av en PLA-prosess har så konkrete handlingsplaner som mulig, med ansvarsfordeling og tidspunkt for når ting skal gjøres, med oppstart siste dag av PLA-prosessen. Dette for å sikre at tiltak blir fulgt opp og gjennomført etter at prosessen er over. Egentlig er vel ikke en PLA-prosess over etter de par-tre dagene vi har vært der, men snarere når endringene har skjedd. I tillegg er dette særlig viktig for oss som jobber med barn og unges medvirkning. Vi merker ofte at de tidsperspektivene voksne jobber ut fra virker helt meningsløse for barn og ungdom, fordi tiden på mange måter "går fortere" for dem. Når man endelig har fått den fritidsklubben man ønsket seg i nærmiljøet, er man kanskje for gammel.
…I følge Meyers artikkel opererer man med fire grunnleggende typer aksjonsforskning: eksperimentell, organisatorisk, profesjonaliserende, og "empowering". De fire typene aksjonsforskning kan plasseres på en linje hvor det ene ytterpunktet er konsensusmodell av samfunnet og rasjonell sosial styring. Her ligger typen eksperimentell, og deretter typen organisatorisk. Bortenfor organisatorisk ligger profesjonaliserende, og helt til sist, mot det andre ytterpunktet, ligger "empowering". Dette ytterpunktet representerer en konfliktmodell av samfunnet og strukturell endring. Meyer poengterer også at i et gitt forskningsprosjekt kan man finne elementer fra alle de fire typene utifra ulike kriterier, og det kan være vanskelig å plassere et prosjekt i en bås. Det er nok nærliggende å sammenligne PLA mest med typen "empowering", i hvert fall slik vi bruker PLA i PRESS/Redd Barna. PLAs medvirkningsprinsipp er best ivaretatt i typen "empowering", hvor man finner som kriterium å gi makt og innflytelse til undertrykte grupper. Dette er også den typen hvor man i størst grad finner "nedenfra-og-opp" påvirkning.Ved bruk av de andre typene er prosessen i større grad styrt ovenfra og har et større fokus på forsker eller ev. administrative interesser, mens ved bruk av typen "empowering" er prosessen styrt av brukere og har fokus på brukere (i dette tilfelle brukere av helsetjenester). "Empowering" er derfor også i mye større grad åpen og prosessdrevet enn de andre typene. I tillegg er "Empowering" også den typen aksjonsforskning hvor handlingskomponenter dominerer over forskningskomponenter, det vil si at handling, og endring, står i fokus.
…"Empowering" har som et av sine kriterier en strukturell endring imot pluralisme, man har pluralistiske definisjoner av forbedring og tar hensyn til særinteresser, og konkurrerende definisjoner av suksess blir både akseptert og forventet.Når vi jobber med PLA er det viktig for oss at samtidig som vi skal sikre at alles meninger blir hørt, er det også viktig at man gjennom PLA jobber seg fram til enighet om problemstillinger, mulige løsninger, tiltak osv. Dette medfører at man må nærme seg hverandre og inngå kompromiss. Det er viktig for god kommunikasjon og samarbeid at man prøver å forstå hverandre, og det er viktig for å få til resultater i form av endring at man kan enes om noe. Derfor er det nødvendig med en balansegang mellom pluralisme og konsensus.
…Det kommer ikke særlig fram i Meyers artikkel hvilke konkrete metoder man som regel bruker i aksjonsforskning, annet enn at man gjerne drar veksler på ulike retninger innen forskning og at man bruker en rekke ulike metoder for oppsamling av data, samt at man i stor grad bruker kvalitative metoder fordi man legger vekt på ikke bare resultatene men også selve prosessen. Det hadde vært interessant å vite mer om hvordan man bruker konkrete metoder for å sikre at de ulike kriteriene som kjennetegner aksjonsforskning blir fulgt; da tenker jeg særlig på prinsippet om deltakelse og demokrati. Den kjennskapen jeg har til aksjonsforskning er foreløpig stort sett begrenset til innholdet i Julienne Meyers artikkel, så hvis noen har tips til videre lesning hadde det vært flott.
…Min E-mail addresse er gretev@hotmail.com.
…Til slutt vil jeg bare understreke at aksjonsforskning og PLA helt tydelig har mye til felles, og det er nok også mye vi kan lære av hverandre. Vi som driver som tilretteleggere for PLA føler stadig et behov for utvikling og fornyelse, å utvikle oss selv som tilretteleggere, og å utvikle metodikken for bedre å kunne sikre at prinsippene våre om deltakelse osv. blir fulgt. Jeg er sikker på at vi kan hente mange ideer fra andre typer "forskning" som har samme tilnærmingsmåte som PLA.
---------------------------------------------------------------------
Meyers artikkel (S5041) som kan hentes på
norsk eller english ble kort omtalt i PLAnytt 24. Du kan se på diskusjonen om saken på http://home.gedde-dahl/fflh/dialog/S5041dialog.html . Ditt leserbrev kan komme inn der (og evt PLAnytt)Velkommen med ditt bidrag til åpen dialog : send e-mail til twgdahl@online.no !!
Tekniske vansker som kanskje skyldes oss vil vi gjerne også få tips om.
§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§§PLAnytt
28, 18/5 - 2000Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling
Fremst for og mellom PLA-tilretteleggere. Spesielt interesserte ellers får prøveabonnement. Alle bør avbestille og bestille epostabonnement etter eget behov. Ny adresse til redaksjonen: Fondet for Lokale helseforsøk, Høgåsvn 68, 1259 Oslo Tlf 22625646 (faks -> ring først)
Sak 1. Example from Norwegian PLA-activity pr omgående til PLA Notes? (Snakk straks med Grete Vandvik eller Nina Foss)
Sak 2
. Faste websider som nå er oppdatert. "Kurs" kan også gi generell orientering om arbeid med medarbeiderperspektivet gjennom tipsene om treff som skal foregå heime og ute. Der er lenker til nettsteder for møter og relevant info. "PLA?" Her er stikkordene under de tre pillarene endret/utvidet. (Er ett ord der verdt din kommentar? )
Sak 3. Aktuelle saker med referanse til nye dokumenter.
sist S5086. Vi vil nå prøve å gi referansene mer som utfordringer i ett PLAnytt og først i påfølgende nr oppsummere ytringer fra dere og red. om de aktuelle dokument.
S5098 KUF. Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge. KUF, NOUen xx, 2000, 700 sider (Presentert av Mjøsutvalget 8/5-00 for statsråd Giske og på åpent møte). Innhold i http://odin.dep.no/kuf/publ/2000/frihetmedansvar/innhold.html med lenker til hvert av de 22 kapitler og utallige avsnitt. 5 vedlegg. Om samfunnskontakt fra følgende perspektiver : kap 19 samene, 20 kvenene, 21 flerkulturelt. Hovedtyngden gjelder imidlertid sentrale teknisk/organisatoriske forhold som vel også har dominert i mediaomtalen til nå?
S5098.07 KUF. Frihet med ansvar- kapittel 7: Kvalitet og effektivitet i læringsmiljøet, ca 38 sider.
http://odin.dep.no/kuf/publ/2000/frihetmedansvar/kap07.html (presentert 8/5 av utvalgsmedlem, student Hilde Gunn Bjelde) Dette kapittel snakker bl.a. om likeverdighet mellom lærer og student i skaping av læringsmiljøet. Anbefaler kraftig omlegging etter bl.a. råd fra OECDs vurdering av praktisert norsk universitetspedagogikk. Enstemmig med unntak av en tilsynelatende liten dissens om egne undervisnings-stillinger. Uansett vil innstillingen kunne bety en radikal endring av de kulturelle rammevilkår for PLA i Norge og den vil derfor sikkert interessere mange tilretteleggere.
Det blir spennende hvordan man vil oppfatte ånden bak og de konkrete tilrådninger i nærmeste tid? Relasjoner mellom kap 7 og PLA ønskes derfor kommentert fra dere - både prinsipper og praktisk (for eksempel om de får noen betydning for formulering av søknader om finansiell støtte til prosjekter med pla-metodikk)?? I tilfelle dere bidrar vil Fondet for Lokale helseforsøk overveie å få sendt inn en høringsuttalelse.
I Bjeldes konklusjon kom innholdet i fotnote nr 54 klart fram:
"54 Den formative evalueringen, også kalt diagnostisk, har til formål å gi lærere og studenter tilbakemelding på undervisnings- og læringsprosessen. Den formative evalueringen har til hensikt å gi konsekvenser for undervisningen og studentenes arbeid. Den summative evalueringen har som formål å bestemme og informere om studentenes kompetanse på et gitt tidspunkt. Informasjonen formidles oftest gjennom en karakter. Karakteren kan ha konsekvenser for studentenes videre utdanning og arbeidsliv. Den summative evalueringen framhever viktigheten av å framstå på best mulig måte for den enkelte student; det innebærer at det er legitimt å skjule eventuelle svakheter. Dette er i motsetning til den formative evalueringen, der alle sider bør komme fram. Ved formativ evaluering er det studentes svakheter som står i fokus som en indikasjon på hva studenten må arbeide videre med før den summative evalueringen. Ut fra dette er det helt sentralt at studenten vet hva slags evaluering vedkommende står overfor."
S5098b KUF. … realkompetanse og .. studieløp ... Delutredning fra Mjøsutvalget. NOU 1999:17 http://odin.dep.no/nou/1999-17/innhold.htm
PLAnytt 25 annonserte (S5065) Higher Education for Peace Conference Konferansen samlet mange i et litt for tettpakket program. Innlegg av bl.a. OD Mjøs og Ingrid Eide finnes på http://www.peace.uit.no og har sterke relasjoner til PLA-prinsipper og Mjøsutvalgets innstilling.
S5093NHS.doc Davis HTO, Nutley SM. Developing learning organisations in the new NHS. * Learning is something achieved by individuals, but "learning organisations" can configure themselves to maximise, mobilise, and retain this learning potential * Learning occurs at different levels single loop learning is about incremental improvements to existing practice; double loop learning occurs when organisations rethink basic goals, norms, and paradigms; and meta-learning reflects an organisation's attempts to learn about (and improve) its ability to learn * Learning organisations attempt to maximise learning capacity by developing skills in double loop learning and meta-learning * Learning organisations exhibit several common characteristics and are underpinned by distinctive organisational cultures which the NHS may need to adopt if it is to achieve substantial quality improvements S5092 Vella K, Black N et al. Use of consensus development to establish national research priorities in critical care. BMJ 2000;320:976-980. http://bmj.com/cgi/content/full/320/7240/976. Er "nominal group technique" praktisk til å få fram pålitelige beslutninger? Dette kunne forskerene bekrefte gjaldt i et konkret tilfelle når de mer normativt (?) brukte Delfi-metodikken som sammenligning. Foreløpig kommentar: Slike jamføringer er vanskelige fordi det beror mye på kvaliteten av tilretteleggingen av den enkelte prosess. Ikke desto mindre er det meget viktig å jamføre. Mer diskusjon i PLAnytt 29 der radvalgsmetoden trekkes inn, se nå Stefansson BS. Om grunntanker for avstemningsregler. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 14 (1998): 298-304. http://www.simnet.is/bss/stemmer05.htm (S5079) og PLAnytt nr 11 840-43 Se også Fielding,Riley; Chambers. Preference ranking. PLA Notes 37:113-117 (S5086.22). Siden det er kommet spørsmål om AIDS etc minner vi bl.a. om omtale i PLAnytt 27: PLA Notes 37: The use of participatory approaches with sexual and reproductive health (S5086). Og i PLAnytt 9: Bok av Skjelmerud A, Tusubira Chr. Confronting AIDS together (S4914). (Lenker til tidligere nr av PLAnytt finnes på Velkommen) Uten vurderende kommentar pt: S5094Sackett.doc Sackett, D. There are still far more experts around than is healthy. BMJ 2000;320:1283. http://bmj.com/cgi/content/full/320/7244/1283 En stor overraskelse for mange! Opphavsmannen til den "evidence-based medicine" trekker seg tilbake ifølge den logiske konsekvens av at både ekspertene sjøl og ikke minst omverdenen etter hvert overvurderer ekspertisen som der finnes! (Han vil nå trolig sysle med design av kontollerte enkeltforsøk. Oppdrett av ørret kan gi gode eksperimentelle betingelser? (Se også tidligere kontakt med Sackett på http://home.gedde-dahl/fflh/forsoek.html) S5090 http://www.uib.no/isf/utposten Utposten 2000:29(2) har innsiktsfulle innlegg om fastlegeordning og tilsynsmetodikk: a) Lundby IH. Etiske utfordringer i helsetjenesten. s24-33. og b) Steinert S. Fastlegeordningen nærmer seg. s 20-23. Fortjener utfordringene her hjelp av PLA?? Send din kommentar enten du er leg eller lege! Du kan også evt søke etter emnene fastlege eller FLO på allmennlegenes diskusjonsweb: www.uib.no/ISF/eyr/ (S5087x flere artikler) S5089 Sosialpedagogikk - videreutdanning (SPV). Studiehåndbok UiO 1999/2000. 5s. www.uio.no/sthb/uv/pfi/studieplaner/andretilbud/sosialpedagogikk.html og http://www.sos-pedhs.no/http://www.sos-pedhs.no Se også: Galtung J. S5088 Nettsted for Samlivssenteret ved Modum Bad og den metodikk som anvendes der. PREP = The Prevention and Relationship Enhancement Program. http://www.samlivssenteret.no med kursoversikt. Jfr. http://members.aol.com/prepinc Det holdes kurs vidt omkring i Norge med basis i denne metodikken. S5084 Holmen J. Legene kan ikke … En plakat om realitetsorientering i helsetjenesten. Tidsskr Nor Lægeforen 1998;118:3168-71. Gjør fokuseringen på handling i PLA det naturlig også for en tilrettelegger å være ekstra realitetsorientert ? S5083 Grimsmo A. Primærlegen - fra "ut av skyggen" til "KRONJUVELEN" i helsetjenesten. Primærlegen kan få nye roller ved starten på et nytt millennium. Olav Rutles minneforelesning Primærmedisinsk uke 1998. Utposten 1999;28(2):12-16. http://www.uib.no/isf/utposten S5082 Telenor og Filosofisk Prosjektsenter. Om kommunikasjon på forsiden og side fire i Telefonkatalogen for 2000.05.18 S5095 Charles C, Gafni A, Whelan T. How to improve communication between doctors and patients. BMJ 2000;320:1220-1221 http://bmj.com/cgi/content/full/320/7244/1220 S5100a Stenseth B. Eilert Sundt og det Norge han fant. Oslo 2000, Gyldendal, 336s. Hva i Eilert Sundts arbeid stemmer dårlig og hva godt med PLA?? Kunne han passet som PLA-tilrettelegger? Kan slike spørsmål bli emner for leserbrev/ artikler/ semesteroppgaver/ avhandlinger som PLAnytt kan referere? Hva med studenter som vil bli sosiologer, antropologer, epidemiologer og demologer i fag som tar Sundt til inntekt for seg? Se også ?S5100b Stenseth B (red). På tampen av det 20. århundre. Om ideologier, eksperter og amatører, Oslo 1999, Universitetsforlaget. --------------------------------------------------------------------- Velkommen med ditt bidrag til åpen dialog : send e-mail til twgdahl@online.no !! Tekniske vansker som kanskje skyldes oss vil vi gjerne også få tips om. PLAnytt 29, 12/8 - 2000 Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling Fremst for og mellom PLA-tilretteleggere. Spesielt interesserte ellers får prøveabonnement. Alle bør avbestille og bestille epostabonnement etter eget behov. Ny adresse til redaksjonen: Fondet for Lokale helseforsøk, Høgåsvn 68, 1259 Oslo Tlf 22625646 (faks -> ring først) ----------------------------- Sak 1.
-----------------------------
Sak 2. Aktuelle nye dokumenter
S5109.Participatory processes in the North. PLA Notes 38, June 2000: 102pp. 22 artikler + div. info.: Viktig hefte for oss i Norge - trolig kortere analogihopp for mange av oss for å kunne anvende tipsene enn notatene fra uland. Fondet kan evt samle opp bestillinger innen 1/9, pr stk ca kr 150 (10£+frakt etc). Heftet inneholder bl.a.
S5109.08 (S5103) Foss Nina, Aune Liv. PLA as a tool in participant process-oriented evaluation in the field of drug prevention psychiatry in Norway. P32-36. Mer samlet om evalueringen av Øksnesprosjektet som nå avsluttes som prosjekt mens måten å arbeide på fortsetter og begynner å spre seg til andre områder i kommunen . Arbeidet er før nevnt i PLAnytt nr 6, 20 og 25.
S5109.22 Inglis Andy. A seven year northern training journey. P85-88. Meget direkte konklusjoner om Andys konkrete strategi for hans videre trening av PLA-tilretteleggere i Skottland. Basert på 10 års trenererfaring. Flere nordmenn har hatt stort utbytte av innføringsverksteder han har ledet. Konklusjonene sammenfaller i stor grad med og forsterker våre.
-----------------------------
S5108 Nessa John. Talk as medical work. Discourse analysis of patient-doctor communication in general practice. Thesis. University of Bergen 1999. 99pp + papers I-VII.
S5107a Taylor M. Modernising the NHS. Patient care (empowerment): a local view. BMJ 2000; 320: 1663-4 and S5107b Baker M. Modernising the NHS. Patient care (empowerment): the view from a national society..BMJ 2000; 320: 1660-2. (These two papers form the sixth article in a series of seven)
S5106 Øien Hill. Gruppebasert veiledning for sykemeldte. Selvinstruerende hefte basert på brukermedvirkning og samarbeid. Prosjektoppgave i arbeidsmedisin. Sortland Bedriftshelsetjeneste 1998. "Første opplagene er utsendt!"
S5105 Kvamme Odd. a) dr.avhandling med disputas UiO 9/6-2000. c) sjølvalgt forelesning: Utrygge legar. b) oppgitt forelesning: "Forskningens rolle i arbeidet med å bedre kvaliteten på helsetjenester" Her nemner han at eit nytt omgrep, medisinsk metodevurdering må nevnast avdi det bind saman forsking og kvalitetsbetring av praksis. Dette er vel mykje det same som "feasability studies" og for slike høver vel PLA godt??
S5104 (Epostinfo fra J Whitehead, Dep of Educ Univ of Bath, A.J.Whitehead@bath.ac.uk ; http://www.bath.ac.uk/~edsajw). The Economic and Social Research Council. Evolution of knowledge : interaction of research & practice? http://www.esrc.ac.uk/knowconc.htm A preliminary draft for a major UK-programme which may include cooperation or comparisons with other countries. (First call for project proposals summer 2001?)
Dette er et meget stort og relevant program. Brittene synes interessert i noen paralelle studier i andre land! Utkastets problemstilling ser ut til å gå til kjernen av dagens utfordringer vedrørende effektiv frambringing av kunnskap relevant for å tilrettelegge ønsket samfunnsutvikling!
* Hvor sannsynlig er det at bruk av PLA (participatory learning and action) som forskningsmetodikk på deler av utfordringen vil være meget nyttig ???
* Vil forskning med tradisjonelle metodikker på PLA: hvorfor og når PLA er mest effektiv vil kunne bygge broer til den del av gammel kunnskap som er sannest og mest verdt??
S5102 Wade DT, de Jong BA.
Recent advances in rehabilitation. BMJ 2000; 320: 1385 -1388 http://bmj.com/cgi/content/full/320/7246/1385S5101 Lock K. Health impact assessment. BMJ 2000;320:1395-1398. http://bmj.com/cgi/content/full/320/7246/1395
Fortsatt fra
PLAnytt 28: S5092 Vella … Black N. Use of consensus development to establish national research priorities in critical care. BMJ 2000;320:976-980. http://bmj.com/cgi/content/full/320/7240/976. Er "nominal group technique" (NGT) praktisk til å få fram pålitelige beslutninger? Dette kan forskerene bekrefte gjaldt i et konkret tilfelle når de mer normativt (?) brukte Delfi-metodikken som sammenligning. Viktig i samband med beslutningsproseddyrer som kan konkurrere med PLA og evt. berike denne. (Jfr radvalgsmetoden og de metodikkene i Kaner omtaler) S5092 forteller vel om en normativ men ikke empirisk sammenligning med konkurrerende metode? På den siste måten har imidlertid metodikken blitt sammenlignet med PLA i Kanada: S4582 Guy S, Rimkus S. A comparison of the nominal group technique and community mapping for participatory problem solving. Part of manuskript 1995. Personlig meddelelse 22/10-96. Forskerene trakk her den slutning at PLA var klart bedre enn nominal group technique. - Etter dette blir en foreløpige, usikre men praktisk veiledende konklusjon: DELFI < NGT < PLA !!---------------------------------------------------------------------
PLAnytt 30, - 2000
Nye lesere
bør først gå til Velkommen .. Der er lenker til tidligere nr av PLAnytt, til nedlastingsfiler og litt om følgende faste sider (ujevnt oppdatert):Dokumenter ... English ..... Fondet .... Forsøk … Kem … Kompatible …….Kurs ………Personer ….... PLA? ..…. Prosjekter .....
PLAnytt
nr 30, den 16/9 - 2000Aktuelt stoff om medarbeiderperspektivet og brukernes medvirkning ved deltakende læring, refleksjon og handling
Fremst for og mellom PLA-tilretteleggere. Spesielt interesserte ellers får prøveabonnement. Alle bør avbestille og bestille epostabonnement etter eget behov. Ny adresse til redaksjonen: Fondet for Lokale helseforsøk, Høgåsvn 68, 1259 Oslo Tlf 22625646 (faks -> ring først)
-----------------------------
Sak 1. Ungdom og makt.
KURS-sida på nettstedet har med følgende konferanseopplysning:
Okt 25 Oslo: Ungdom og makt. (konf.arr LNU + NOVA) www.sv.uio.no/mutr, maktutredningen@stv.uio.no Pb1097 Blindern, 0317 Oslo
Forhåpentligvis vil man der ta opp noen av de
maktproblemer som empowerment-metodikker møter og som er behandlet i følgende bøker oppført på nettstedets Dokument-side:|__| S4875 Guijt I, Kaul Shah M (eds).
The Myth of Community. Gender issues in participatory development. Intermediate Technology Publications Ltd. 1998, 320pp.Myten det snakkes om er nok at lokalsamfunnet - ofte ubevisst - gjerne blitt sett på som homogent: at innbyggerne - også kvinner og menn der - stort sett har sammenfallende interesser. Men store interesseulikheter finnes mellom kvinner og menn og ulikhetene veksler en del mellom ulike lokalsamfunn. Boka gir mange ideer men få oppskrifter for hvordan bevege seg raskest mulig mot praktisk likeverd for kvinner og derved ofte for barn/ungdom (i motsetning til bare å beskrive forskjeller). Ved å ta hensyn til kjønn i alle medvirkningsprosjekter ("gendered participation") integrerer man "brukermedvirkning" og "kvinnesak". Det klages sterkt over at praktiske PLA/medvirkningsprosjekter oftest ikke behandler maktforhold eksplisitt, dette mener man i boka må til. PLAnytt-redaktøren gjetter på at den indirekte tilnærming stort sett har vært fornuftig til nå men at man det nå bør bli mer klartekst f.eks under den mangesidig maktutredingen som pågår? Prinsippene for forholdet mellom kvinner og menn vil vel i stor grad
|__|
S4932 Johnson V, Ivan-Smith E, Gordon G, Pridmore P, Scott P (eds) Stepping forward. Children and Young People's Participation in the development process. IT Publ. London. Dec.1998|__| S4890 Power and Participatory Development - Theory and practice. Edited by Nici Nelson and Susan Wright. ITpubl 1995
|__| S4702 The Power of Participation: PRA and Policy. 4pp (R Chambers & al. -1996); Fondet har en del særtrykk men saken kan finnes direkte på
http://www.ids.ac.uk/ids/publicat/briefs/brief7.html Her er lite om maktanalyse men mer om potensialene ved PLA.-----------------------------
Sak 2. Aktuelle nye dokumenter
S5110 Marit Sanner og Eva Dønnestad (redaktører):
Inn & Ut trykk . Ung medvirkning 2000. ideer - tankegods - metoder. Erfaringsmagasin for voksne. Redd Barnas Rettighetssenter. Oslo august 2000. 24 store sider. Side 6 i magasinet beskriver kort: PLA - Participatory Learning and Action -Deltakende Læring og Handling. Side 7 krav til tilrettelegger.S5114 Ned Kock: Process Improvement and Organizational Learning: The Role of Collaboration Technologies .
Idea Group Publishing, Hershey, PA and London , ISBN 1-878289-58-6 (Soft cover), 198pp, 1999, US $49.95 (bare abstract, innhold) Amazon.com , Idea Group Publishing , Barnesandnoble.comS5113
Tony Gibson: Planning for Real, bl.a. http://www.ehrenamt.de/sec4/item3a.htm Idébanken hadde kurs 1-3/9 00 (i stor grad PLA-kompatibel)S5112 Arborelius E. Du bestemmer. En annerledes helseveiledning. Statens helsetilsyn Skriftseries 1-2000, IK-2702. 44s. (Helselære-metodikk for ungdomsskoler, forsøkt i Tromsø?)
S5111 Sãfenbom R. Four thousand hours a year. Leisure time and its developmental potential for adolescents at youth protection institutions. Thesis. The Norwegian University of sport and Physical Education. Oslo 1998. 50pp+ 4 papers.
Interessant om hvordan fysisk trening for ungdom i barnevernsinstitusjoner kan hjelpe ungdammene i sin totalsituasjon.Sak 3. Rogaland på terskelen til PLA-innsats?
Rogalandskommunene er 2/9 gjort oppmerksom på at tre av de kan få hjelp for å komme i gang med sjøl å utvikle samarbeidskultur med inspirasjon fra PLA. Det vil bli en liten heimeside på nettstedet her hvor info fra Fondet for Lokale helseforsøk, fylkeslege, utdanningsdirektør og Den Sosialpedagogiske Høgskolen og andre støttespillere vil bli lagt inn. Slik kan interesserte i Rogaland følge med i mulighetene. Nettadressa blir:
http://home.gedde-dahl/fflh/rogaland/ Første kurset blir 2-4/11-00 med trenerne Liv Aune og Marit Sanner.PLAnytt 31, - 2000
PLAnytt
nr 31, den 24/10 - 2000Sak 1. Kreativitetspris til trener og tilrettelegger Nina Foss !
Nina har brukt PLA i sin tilrettelegging av antropologistudenterenes læring ved samfunnsvitenskaplig fakultet, Universitetet i Tromsø. Det gjelder fremst de områder hun sjøl har ansvar for (metoder). For dette har studentene vært så glade at de nylig tildelte henne fakultetets kreativitetspris. Både fra PLAnytt og fra Fondet for Lokale helseforsøk - hvor hun er varamann til styret - gratulerer vi Nina hjerteligst med prisen. Vi vet jo hun ikke er kommet sovende dit hun er nå og ønsker lykke til videre. Det er spor etter Nina virksomhet i andre sammenheng mange steder på dette nettstedet.
Sak 2. Rogaland på terskelen til PLA-innsats?
Den 18/10 holdt dr.stipendiatene
Kari Fredriksen og Synnøve Iversen en orientering om sitt praktiske arbeid med PLA. Stedet var Den Sosialpedagogiske Høgskolen i Sandnes. Den drøye timen ble så overbevisende at vi gjerne skulle ha tatt den opp på lydvideo!! Så PLA-innsatsen er meget godt i gang i fylket. - Men disse PLA-tilretteleggerne har fortsatt mer enn nok med sine egne prosjekter vedrørende henholdsvis individuell rehabilitering og samarbeid om 1.klassingers fysiske fostring (S4887;S4998).Initiativet til at 1-2 kommuner burde prøvesatse på PLA måtte derfor komme annetsteds fra. Et par kommuner overveier saken. Vi fant de mest lovende kontakter for seint til at kurset 2-4 november kunne holdes som planlagt. Det er derfor utsatt. Før det blir det holdt en slik orientering for den mest interesserte kommunen - når denne er parat - og med sos.ped.studenter. Rogalands-interesserte vises ellers til
http://home.gedde-dahl/fflh/rogaland/oversyn.html
Sak 3. Aktuelle nye dokumenter m.m.
S5138. Maktutredningen. Avmakt. Skjebne, frigjøring eller maktbase?. Ny bok, november 2000. "Avmakten kjenner alle. … aldri blitt opphøyet til et vitenskapelig studieobjekt og disponerer ikke over et bibliotek. " Vaskeseddel-forfatter vil kanskje kunne finne litt i dokumentsamlingen hos Fondet?? Men mestringsstyrking (empowerment) vil vel trass sitatet nok bli omtalt? En motsetning kan vel gi en god beskrivelse?
S5137 Invitasjon til en konferanse 4-7/4 2001 i Colorado om "Partnership for a Civil Society - Service-Learning. www.nylc.org
Service-Learning is:
* A philosophy that young people are a community’s greatest resource and asset–and that it is the responsibility of each community to help young people become democratic citizens that are knowledgeable contributors to their community.
* A community reform model that utilizes community-school partnerships to revitalize education and directly involve youths and community members in increasing academic achievement while creating safe and civil learning environments in and out of school.
* A teaching and learning method that values active learning and experimentation–and that continues to ask young people What did you learn?, So What does it mean?, and Now What actions can you take with the knowledge you have gained?
Er ikke dette nesten PLA - så langt metodikken beskrives ?
S5136 Monsen Nina Karin. Under godhetens synsvinkel. Livsfilosofiske essays. Oslo, Cappelen 1993. "Godheten lever et usynlig liv blant oss." Mange av hennes refleksjoner i boka og i forelesninger på Den Sosialpedagogiske Høgskolen konkluderer med det samme mange av oss finner etter å ha opplevd PLA-prosesser - hun tør , mens vi tør som oftest ikke, ta et slikt ord i bruk. Den gode person hun tok som eksempel var ikke alltid snill men ville i praksis skille skarpt mellom sak og person. (jfr det motsatte i det meste av dagens media etc.)
S5135 Gedde-Dahl TW, Tollevik J. Stikkordet er medvirkning. Leserbrev Stavanger Aftenblad 20/10-00. Manus på: http://home.gedde-dahl/fflh/rogaland/tillesere.html Bidragene fra Ung medvirkning, Rogalandsdelen av Verdikommisjonen, Den sosialpedagogiske høgskolen og PLA kan gi synergieffekter i kommuner som tør å være nysgjerrig. (Mange bekker små kan bli en stor å!)
S5134 Jansen EG, Abila RO, Owino JP. Constraints and opportunities for "community participation" in the management of the Lake Victoria fisheries. Forum for Development Studies 2000;27:95-133. Her er det stoff som kan gå rett inn i diskusjonen om havbruksnæringens videreutvikling i Norge! Det er mye vi kunne lære av evalueringer av programmer i andre land hvis vi tør å trekke analogier. Her beskrives det uhyre vanskelige samspillet mellom de små lokale aktører og de strukturtilpassingene Verdensbanken, statene og andre i realiteten får lov å sette som reelle rammebetingelser for lokalt arbeid sjøl om de formelt og kanskje intensjonelt støtter deltaking.
S5133 Østbye Truls. THE CANADIAN STUDY OF HEALTH AND AGING. Epidemiological investigations with special emphasis on dementia and related factors. Thesis. Oct. 2000: Univ. Western Ontario, Canada and Section for General Practice, Univ of Bergen, Norway. For oss er det interessant å forstå at hovedfaktoren i forskningsmiljøet var en bevisst satsing på en horisontal struktur og samarbeid. Først etter at delarbeidene var ferdig ble de enige om hvordan de prosentvis skulle fordele den reelle innsatsen på de enkelte medarbeider. Slik hindret ikke samarbeid individuell kreditering når det var ønskelig. --- Forskerne fant videre ut at forekomsten i aldersdemens var 10 ganger større etter én definisjon enn av en annen! Dette peker på mulig nytte av at forskere og brukere gjennom PLA-prosesser kunne komme bedre forståelse av konsekvensene av tall fra både rutine- og forsknings-statistikk.
S5132 Geissler W, Meinert L (eds). Proceedings of Workshop on People and Medicines in East Africa, Mbale, Uganda, November 16-20, 1998. Danish Bilharziasis Laboratory, Copenhagen 2000. 232pp. ISBN-87-981250-6-0. Ane Haalands bidrag i Word-format kan lastes ned: http://home.gedde-dahl/fflh/dialog/S5027ane.doc Men det er mye annet relevant for oss. Et tilfeldig oppslag s.121 fra et case med bestemor og barnebarn omtaler det gode på lignende måte som N K Monsen i S5136!! Og et læringsmiljø som samsvarer bra med Hilde Gunn Bjeldes sammendrag av kap 7 i Mjøsutvalgets innstilling!!
S5130 fra e-postliste. En personlig beretning av framtredende reell PLA-forkjemper i USA som tok sin hatt og gikk som leder for et medvirkningsprogram. Styret i nærmiljøorganisasjoinen hadde en noe annen filosofi. Han arbeider videre med viktige kontakter bl.a. med CDC (Communicable Disease Control) i Atlanta (motsvarer deler av Folkehelsa i Norge)
S5129 Tilpasset læring i prosjekter (TLP) http://home.sol.no/~skrindo/tlp er det pedagogiske grunnlaget for Sollerudstranda ungdomsskole i Oslo (jfr radioprogr. annonsert til e-abonnentene i PLAnytt 30b Den er praktisk rettet og få hjelp til noen av de faglige prosjekter fra Bellona. TLP er et 10 vekttalls studium ved PFI, UiO. Det baserer seg sterkt på sosialpedagogikken.
S5128. M Rognerud, B Heine Strand, Ø Hesselberg The Health of Disadvantaged Groups in Norway National Institute for Public Health, Oslo, Report 2000:2, April 2000. Norwegian Country Report for the EU Project, „Social Inequalities and Health in Europe" 42pp www.folkehelsa.no/dok/rapporter/utsatte.html
?S5127 Borgunn Ytterhus: De minste vil, og får det kanskje til. En studie av hverdagslivets segregering i integrerende institusjoner - barnehager. Dr.polit. avhandling NTNU Inst. f. sosialt arbeid, iflg. Dagsavisen 8/9-00
S5126 Vår store usynlige folkesykdom Aftenposten Jobben din, 8/10-00 Mental helse & Arbeidstilsynet : 800 000 trenger hjelp for psykiske lidelser i vid forstand - men sjølsagt i sterkt ulik grad. 150 % økning siste 5 år i sykemeldinger pga slike lidelser.
S5125 OpplysningsTjenesten for Hjemmeundervisning http://bdd.no/oth Spesielt "Bevaring av grendeskoler" http://bdd.no/oth/grend.html
S5124 Verdikommisjonens initiativ i Rogaland: Dialoggruppen i Stavanger www.verdikommisjonen.no/religionsdialog/stavanger/dialoggruppen.htm og møte seminar 27+28 okt 2000: /markering.htm. Verdiar i ein god skule www.verdikommisjonen.no/prosjekter/skole/verdiar-skule.htm (jfr. S5123)
S5123 Stein Ringen: Utfordringer til demokratiet Refleksjoner med oppsummering fra Konferansen 20/9-99 om "Hva skjer med demokratiet?" se www.verdikommisjonen.no/publikasjoner/demokratiutfordringen og www.fafo.no/pub/rapp/928/index.htm Dette utgies (for sikkerhets skyld?) som personlige inntrykk. Men hvor stor reell enighet var det blant møtedeltakerne om de konklusjoner som refereres? Det er viktig å få vite fordi hvis det var enighet om de fleste av de klare og konsise budskapene bør det få store konsekvenser for nasjonal politikk. Det er imidlertid et stort hull vedrørende lokaldemokratiet. Her er bare overskrift om stor betydning uten verken begrunnelse, problematisering eller tips om forbedringsmuligheter framover. Jo, han har en stor utfordring: "Ser kommunene seg som administrative mer enn som politiske enheter?" Mer om saken i rapport S5122 men best er man på veg med dybden i lokaldemokratiet i S5124.
S5122 Hva er et godt lokalsamfunn? Rapport fra Verdikommisjonen, bygget på svar fra 130 av landets ordførere (5 fra Rogaland) www.verdikommisjonen.no/publikasjoner (jfr. S5123)
S5119 VÆRrøykFRI - Kreftforeningens progr for ungdomsskolen ("knallsuksess") se nr 3/00 s8-9 av Sammen mot kreft. www.sluk.net
S5118 WHO's dok.liste 89-00. Participation kommer stadig mer tilsyne. No 29: Kahssay&Oakley Community involvement in health development . No 22: The PHAST initiative: participatory hygiene and sanitation transformation ("an exiting new approach") . Defining and measuring the social accountability of medical schools. (free-who/hrh/95.7)
S5117 M Thorogood, Y Coombes: Evaluating Health Promotion - Practice and Methods. Oxford Univ Press 1999 184pp jfr. http://home.gedde-dahl/fflh/dialog/S5117vaskocr.html Kan lånes etter avtale eller for anmeldelse.
S5115 P. Tierney. Darkness in El Dorado. Norton Publ. New York Oct. 2000 Om noen forskeres ignorering av deltakelse og respekt som førte til skrekk-eksperimenter under Atomic Energy Commission.
S4462d-gang. Flyten mellom stadier i en PLA-prosess: Eksempel på gangen i en brukerbasert vurdering som konsentrerer lærdom fra tidligere viten og erfaring og på dette grunnlag gir konkrete råd om endringer eller handlinger som bør gjennomføres vises nå på: http://home.gedde-dahl/fflh/dialog/S4462d-gang.html
Sak 4. Aktuelle sitater
PLAnytt 32, - 2000
PLAnytt
nr 32, den 16/11 - 2000Først tipses
om* radio P1 program 19/11 søndag morgen kl 06-07 (!) der det snakkes om de mer eksotiske sider ved Ruth Nesjes Tanzania-opphold (jfr sak 2)
** alvorlig tema i Bergen i dag 16. nov kl 19 i Bergen på Radisson SAS Hotell om: Reiselivsbransjens forhold til kjøp av barnesex anne.rosvold@reddbarna.no
Så har vi gleden av
å gjøre oppmerksom på to ekstra gode eksempler på bruken av PLA som grunnleggende utgangspunkt for praktisk arbeid. De viser spennvidden fra det helt enkle gruppemøtet til det helt store langsiktige programmet. Eksemplene har så mye vi kan lære av og bli inspirert av at vi nok kommer tilbake til de flere ganger.Sak 1.
Det enkle - -Før nevnt i PLAnytt28, mottatt nov. 2000 fra Nordland fylkestrygdekontor, Bodø.:
S5106 Øien H. Gruppebasert veiledning for sykemeldte. Selvinstruerende hefte basert på brukermedvirkning og samarbeid. Prosjektoppgave i arbeidsmedisin. Sortland Bedriftshelsetjeneste 1998, 24 sider inkludert 5 lysark.
Formuleringene her er med hensikt meget enkle men så gjennomarbeidet at de får fram svært viktige poeng. Mange veiledere i trygde- arbeids- og sosial-etater er allerede åpne for at deres klienter kan styrkes i egen mestring ved at de tar i bruk egne ressurser i samspill med veiledernes kunnskaper. Om disse begynner å arbeide etter denne enkle oppskriften kan svært mange klienter så vel som veiledere få det bedre. Dessuten vil flere sikkert bli så inspirert til å videreføre prinsippene at de vil ønske å gå kurs i PLA. Da vil de kunne bevege seg ut i større eller vanskeligere prosjekter etter hvert. Når de søker seg til kurs vil det være viktig være flere som har arbeidet sammen og som vil arbeide sammen videre å kurse seg sammmen. Det gjorde da også i 1996 de i PLA-gruppa i Sortland som Hill Øien ennå er sentral i.
Sak 2.
Det komplekse - -S5143a Nesje R. MEUSTA - Et tverrfaglig HIV/AIDS forebyggende program for barn og unge i Tanga region, Tanzania. Niha-nytt 2000; nr 3: 3-6. Niha står for NORSK FORENING FOR INTERNASJONAL HELSE som nå setter opp sin eget nettsted www.niha.no der denne artikkelen vil bli å finne i løpet av høsten.
S5143b Nesje R. Empowerstrategien krever riktig bruk av PLA metoder - Meusta har utviklet seg til å bli en stor grasrotbevegelse i Tanga, Tanzania og kan synliggjøre PLA's utrolige muligheter og styrke.
http://home.gedde-dahl/fflh/dialog/S5143b-nesje.html. Noe fyldigere enn S5143a om et forebyggingsprogram i og omkring alle grunnskolene i en region med 1,65 millioner innbyggere. Forfatteren er kommunikasjonsrådgiver Ruth Nesje (nå i enkeltmannsforetaket INPUT i Vestfold). Her er mye å lære for tilretteleggere men ennå mer å tenke over for ledere som våger å arbeide for at metoder for reell brukermedvirkning etter hvert skal kunne prege arbeidet på virkelig alle nivåer i samfunnet. Vi må bare gratulere Norsk Sykepleieforbund hjerteligst med sin medvirkningsrolle i dette programmet og er spent på om hvor mye tanzanianerne ved sykepleierkongressen i Grieghallen i Bergen i september klarte å formidle til nordmenn om medvirkningssiden av prosjektet.S5147 Mwateba R L, Pfander B, Kilembe M. MEUSTA external mid-term evaluation report July 1999. Ministry of Health and Ministry of Education and Culture, Dar es Salaam, Tanzania, counterparts in Tanga region and Norwegian Nurses' Association, 1999. 100pp. Rask skumming av denne rapporten gir et solid inntrykk av både midtveisevalueringen og av forebyggingsprogrammet. De konkluderer slik med hensyn til de 3 målsettinger som var satt opp på forhånd:
Dette er en uvanlig positiv evaluering av folk som ikke har arbeidet direkte med PLA sjøl. Det siste skinner også igjennom ved at de - så langt jeg til nå har forstått - ikke nærmer seg mye til formuleringer som viser forståelse for de indre kvalitetsaspekter og virkningsmekanismer i PLA (jfr Sak 1). For, som vi har vært inne på flere ganger før i PLAnytt, er det viktig at PLA-prosjekter også vurderes ut fra rene PLA-premisser.
S5147b MEUSTA - Report on KAP study results, Tanga region and Same district, May/June 1999, 26pp.
Sak 3.
Diverse litteratur og infoS5149 Kristiansen IS. Bør medisinske feil unngås for enhver pris? Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 3178-83. www.legeforeningen.no/tidsskriftet/ (under Søk/arkiv)
S5148 IIED & IDS. Transforming bureaucracies. - Institutionalising participation and people centered processes in natural resource management - an annotated bibliography. London: IIED and Brighton: IDS 2000. 390 referanser og vurderende oversikter vedrørende: teorier om deltakende organisasjonsutvikling + mot lærende organisasjoner + kjønn og organisasjonsendring + endre miljøkunnskap og organisasjonskultur + stimulere mestrende holdninger og atferd + strategier (policies) for deltaking + metoder for analyse av institusjoner og resultater (impact). Denne er bestilt, vi har fra før: U211 Korten Frances F, Siy RY jr. Transforming a bureaucracy. Kumarian Press 1989;175pp.
S5146 Hauge H A. Litteraturstudie om rusmiddelforebygging. HENÆR-senterets forarbeid til konseptet "Forebyggingshåndboka". Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 1999, Rapport 5/99. http://www-bib.hive.no/tekster/hveskrift/rapport/1999-05
S5141 Mosse Jørgensen. Enhetsskolen er død leve fellesskapsskolen! Aftenpostens kronikk 25.10.00 (fra Forum Ny Skole) http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/d170450.htm S5145 Forum Ny Skole http://nyskole.org Oppsummeringen om ønsket opplegg slik det er presentert i brosjyreteksten er vel fullstendig likt med hva man generelt kan si ut fra PLA.
S5142 Aimers J. Using Participatory Action Research in a local government setting. Action Research E-Reports, 11. Sydney 2000, 7pp. Available at http://www.cchs.usyd.edu.au/arow/arer/011.htm
S5140a House ER, Howe KR. Deliberative Democratic Evaluation Checklist Oct 2000 http://www.wmich.edu/evalctr/checklists/dd_checklist.htm 1) main page 2) liste 3)
?S5139 Cooke B, Kothary U. Participation: The new tyranny? ZED BOOKS Jan 2001 Aim: to draw attention to some of its pitfalls and limitations.
Husk: S5109.Participatory processes in the North. PLA Notes 38, June 2000: 102pp. 22 artikler + div. info.: Ca kr 200 hos Fondet
Sak 4.
Aktivitet i mange fylker nåPRESS arbeider spesielt aktivt i bl.a. Sør-Trøndelag, og har hatt info-møte for studentene på Høgskolen i Østfold;
HENÆR, INPUT og flere personer og fylkesorganer er aktive i Vestfold;
Rogaland
tenker seg litt om men noen entusiaster ønsker kurs snarest (tips oss om innføringskurs! Fra før noe på http://home.gedde-dahl/fflh/rogaland/oversyn.htmlForsiktig kommunal satsing?
En plan rundt et innføringskurs i PLA skulle vel egne seg meget bra som grunnlag for en søknad til KS om midler til EVU-prosjekter? Søknadsfristen er utsatt til 8. desember. Se mer om dette via http://www.ks.no/************************************'
PLAnytt 33, - 2000
PLAnytt
nr 33, den 18/12 - 2000-----------------------------
Sak 1. Om nettstedet og PLAnytt
Telenor har meldt tvungen overføring før 1/1-2001 av nettstedet http://www.fflh.no til http://www.fflh.no . Der blir det visstnok flere tekniske boltringsmuligheter. Vi har desverre ikke rukket/prioritert å forbedre eksisterende nettsted og PLAnytt innholdsmessig og presentasjonsmessig slik vi gjerne ville. Det vil også kreve en rundspørring blant leserne. I påvente av eventuelle ressurser/fusjoner/frivillige for å kunne gjøre dette mottar vi gjerne spontane tips og erfaringer straks.
Fondet for Lokale helseforsøk og redaktøren ønsker leserne av PLAnytt en God Jul og et fruktbart nytt arbeidsår 2001.
Sak 2. Diverse litteratur og info
S5159 Grimsmo A (red): Rehabiliteringsplan for Surnadal kommune, Høringsutkast 01.12.00. ev. via: http://www.surnadal.kommune.no/kvaskjer.htm Surnadal legg ut på nettet utkast til planar og tek innlegg frå innbuarane (og truleg andre) som kan annonymiserast av deira redaksjon. Soleis er vel denne kommuneleiinga interessert i å kommunisera med innbuarane (og andre sakkundige) anna enn i valkampstider ? Vil ikkje både S5157 og S5063 nedanfor vil ha sterk relevans til oppgåva og kunne endra/konkretisera einskilde punkt i den endelege planen?
S5157 Borchgrevink H M. Sakkyndig vurdering. Hva bør den inneholde? Spesialpedagogikk nr 1/96 s. 24-37. Artikkelen sikter spesielt på diagnostisering av hjelpetrengende skoleelever og hjelpetiltak for disse. Her er oppdatert anatomisk og funksjonell nevrologiske kunnskap som forklarer slike store visualiseringseffekter vi bl.a. ser i PLA. MERKNAD: Den kontinuerlig variasjon i iboende og miljømessige forutsetninger som finnes blant folk gjør prinsippene generelt anvendbare. Noen momenter vil gjelde oss alle, andre momenter teller mer for personer som for eksempel er utstyrt med kort "minnespenn".. PLA ble opprinnelig utvikla som en svart eske (black box) på grunnlag av erfaring - praktisk prøving og feiling. Det er lett å tenke oss til teoretiske årsaker til effektiviteten - vi tror vi ser en del av mekanismene inne i black box'en uten at denne innsikt i seg sjøl gjør PLA dårligere eller bedre (jfr EBM). Hans Borchgrevinks artikkel gir oss solide argumenter i kommunisjonen med potensielt PLA-interesserte som er opptatt av hvorfor tilnærmingen virker. Framstillingen bruker lettfattelige lignelser så man kan ha stort utbytte av å lese den sjøl om man stykkevis kan velge å hoppe lett over det som er tungt og komprimert. Artikkelen vil kunne bli en så god "moralsk" hjelp for PLA-tilretteleggere at vi vil prøve å få den på nettet og sier fra da.
S5063 Gedde-Dahl TW. PLA-metoden - noe for leger? Kronikk - Tidskr Nor Lægeforen 2000;120: 3592-4. (30/11-00) (via http://www.legeforeningen.no/tidsskriftet/ eller direkte ) Her er glimt fra bakgrunn, utførte prosjekter og muligheter framover for leger som ønsker å kommunisere ennå bedre med folk innen og utenfor systemene i vårt samfunn. MERKNAD: I en kort artikkel må man forenkle og kan bl.a. vanskelig få godt fram det tilsynelatende paradoks at metodikken både er enkel og komplisert. Sjøl om eksempler og tekst vinkler stoffet fra legenes ståsted er innholdet spesielt i figur og tabell generelt for alle bruksområder. Håpet er at enda flere i helsevesenet blir nysgjerrige og søker nærmere kontakt med PLA-kompetanse for å vurdere om de tør og vil prøve metodikken separat eller helst i studier hvor den kan jamføres med alternativer (beste alternativ, jfr reviderte Helsinkideklarasjon). Lesere av PLAnytt kan gjerne ta opp kontroversielle poeng eller supplere på annen måte ved å sende korte innlegg til Tidsskriftets korrespondansespalte (se deres nettsted). (I kronikken er "metode" brukt i stedet for "metodikk" som vi vanligvis foretrekker i PLAnytt. Vi kan drøfte terminologien det side opp og side ned uten at vi alltid blir så mye klokere. Og metode glir lettere enn metodikk for de fleste. Tilnærming, framgangsmåte, arbeidsmåte, kommunikasjonsmåte, metodesett er alternative termer.)
S5158 Siri Meyer (red.): Avmakt. Skjebne, frigjøring eller maktbase? (nå omtalt i U412 Nyhetsbrev 6/00) Snart på http://www.gyldendal.no/akademisk/maktutredningen MERKNAD: Vi etterlyser anmelder. Går boka ut over gode beskrivelser? Er vinklingene slik at noe kan brukes som konkret erfaringsgrunnlag for å bøte på avmakten = styrke mestringen = empower)?
S5156a Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del. ca 40 s (inkl.mange bilete). Denne skal kunne finnast på http://skolenettet.nls.no/dok/sn/L97/genbok/lp1.html (MEN: pr 15/12 feil ved nedlastinga) og omhandlar m.a. dei sju menneskedimensjonane ( det meiningssøkande, skapande, arbeidande, allmenndanna, samarbeidande, miljøbevisste og det integrerte mennesket (epost frå Randi Sortland). MERKNAD: Her står dei gode pedagogiska prinsippa men som det er så vanskelege å praktisera. Det var bra at ein offentleg får fram dei viktige fellesnemnarane for pedagogikken på alle trinn framfor å blåsa opp skilnadene. Læreplanen er lett å tolka som å gjeva full støtte for PLA (i vid tyding) på alle¨nivå i skulen. Og vi har før sett at prinsippa bør vera dei same også på høgskule- og universitetsplanet sjøl om ein der gjerne kallar det eller går omvegen om "læringsmiljø" (PLAnytt 28). ---- Ein av delplanane er: S5156b Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskulen KUF, 18 sider. http://skolenettet.nls.no/dok/sn/planer/l97/bruats.doc
S5155/U422 eBMJ = Electronic communicated British Medical Journal. To receive Editor's choice (kort hovedleder) by email each week free subscribing via website: www.bmj.com/cgi/customalert . Fra nr. den 9/12-00 er S5153 & -54 nedenfor spesiell interessante. Ellers forteller: * allmennpraktiker J Richardson om bok om tverfaglig tilnærming til vold i heimen (hvem sin agenda fremmes egentlig?); * JR Ashton, regional director of public health ønsker klare vedtekter for vern av samfunnsmedisinske ledere slik at de i dag kan få like stor reell frihet til å uttale seg om folkehelsespørsmål uten å vekke ubehag i "systemene" som pionerene gjorde for 150 år siden.; og * legen S Bewley beskriver en opplevelse som snudde opp ned på hennes innstilling til hvor mye pasientene kunne medvirke. MERKNAD: Fondet har fått ledere og innholdsliste hver uke. Fra "Contents" er det lett å klikke inn artikler av spesiell interesse. Det viktige for PLA-tilretteleggere og interesserte er at hovedredaktør R Smith i BMJ gjennom sitt stoffvalg og redaksjonelle betraktninger viser en sjelden dyp forståelse for pillarene holdninger og åpenhet i PLA. Siden dette er felt vi alle stadig kan jobbe med å praktisere bedre vil svært mange kunne få inspirasjon ved f eks å skumme "Editors's choice" hver uke - det er nok generelle ting å legge merke til sjøl om man som leg person hopper over de for mer uforståelige medisinske avsnitt. Det er også mange momenter å finne i BMJ når det gjelder pillaren teknikker i PLA. Men helhetssynet på valgene av disse her er naturlig nok ikke så lette å få øye på som for holdninger og åpenhet.
S5154 Smith R.Quality improvement reports: a new kind of article. They should allow authors to describe improvement projects so others can learn. Editorial, BMJ 2000;321:1428 ( 9 December ) Alt passer ikke inn i formen for den tradisjonelle vitenskaplige artikkel (IMRAD: introduction, methods, results, and discussion). Derfor vil BMJ ta etter det beste hos andre - her fra "Quality in Health Care". Inndelingen som brukes for slike artikler der er nå: kontekst, problem, mål for framgang, prosess/metoder, analyse, endringsstrategi, effekt av tiltaket, hva lært for neste steg. MERKNAD: Rapportering etter en slik mal bør prøves i passende PLA-prosjekter. Malen går jo langt i retning av hva vi også tidligere har ønsket.
S5153a Tymms P, Wiggins A. Schools' experience of league tables should make doctors think again Letter. BMJ 2000;321:1467. http://bmj.com/cgi/content/full/321/7274/1467 ; S5153b. Original paper at the European educational research conference, Edinburgh, Sept.2000: www.leeds.ac.uk/educol/documents/00001555.htm Ei jamføring mellom engelske grunnskoler som har indikatorer for skolenes prestasjoner og de skotske som mangler en slik kvalitetsvurdering (league tables). De engelske skolene konsentrerte seg om de oppsatte mål og forsømte andre viktige oppgaver, resultatorienteringa snevret inn pensum og førte til stor lærerinnsats om de elevene som kunne vippe resultatene oppover. Systemet i England førte til leiting etter hvem som hadde skylda om skolen ikke nådde opp (blame culture). MERKNAD: Kan noen forklare dette som noe annet enn som solid støtte til den fleksible prosessorientering som PLA-tilnærmingen tilsier??
S5152a Singer PA, Martin DK, Giacomini M, Purdy L. Priority setting for new technologies in medicine: qualitative case study. BMJ 2000;321:1316-18. Arbeidet i to prioriteringsutvalg ble fulgt et års tid. Observatørene brukte "grounded theory" ( = utvikling av teori for den aktuelle praksis man observerer = empirisk basert (lokal) teori -). På dette viktige punkt stemmer GT overens med PLA. Men ellers er det de eksterne forskere som formelt observerer og analyserer prosessene. MERKNAD: Disse kan ha ulik lydhørhet for utvalgsmedlemmene og fører derved til ustandardisert samsvar med PLA. Etter leserkommentarene i BMJ til denne artikkelen synes det som det er sterkt ulik forståelse for undersøkelsen og konklusjonene. Men folk som sjøl har arbeidet konkret med problemstillingen er på linje med forfatterne. Web-søk 27/11viser at mange i Norge er opptatt av "grounded theory". S5152b Daniels N. Accountability for reasonableness. Establishing a fair process for priority setting is easier than agreeing on principles. (Editorial) BMJ 2000;321:1300-01. MERKNAD: Ja - er ikke det å finne ut av hva som er praktiske og demokratiske framgangsmåter (prosesser) er langt viktigere enn enhver generell liste over prioriteter?? Tar noen utfordringen med å få til flere og mer omfattende jamføringer mellom ulike slags beslutningsprosesser?
S5151 Fra Kommunenes Sentralforbund kan man gratis få VERDT Å VITE ..(www.ks.no/utvikling ). Nr 7/2000 rapporterer om demokrati i utvikling: 1) Sykehusene beveger seg i retning av en ny form for faglighet med bedre organisering og samordning på tvers av profesjonene. 2) De ulike måter sykepleiere og leger nærmer seg samarbeid på behøver ikke stå i veien for helhetlige tjenestetilbud. 3) Kommunene delegerer nå oftere ansvar og myndighet som trolig vil svekke profesjonene. 4) Konkret praksis, øremerking m.m. har ført til mer vidtgående og uheldig statlig detaljstyring av kommunene til tross for intensjoner/generelle utsagn om mer lokaldemokrati. MERKNAD: Dette er viktig å påpeke men man problematiserer for lite hvordan kommunikasjonen mellom kommuneledelse og innbyggerne er mellom valgene. Hvordan kan beslutningsprosessene innen kommunene gjøres mer kontinuerlig demokratisk slik at for eksempel all ungdom fikk mer ansvar og mer å si?
S5150 "Pre/proceedings": The 5th ALARPM/9th PAR World Congress on Action Research held in September 2000 at the University of Ballarat, Victoria, Australia has a web site with abstracts for workshops and presentations: http://www.ballarat.edu.au/alarpm (for a limited time) Et par sitater: Gaventa et al.: Consultations with the Poor, participatory research in 23 countries, the perceptions of poor people about poverty and the institutions which affect their lives. A contribution to the World Development Report 2001 (Crying Out for Change?). Booth: The new academic as learner not teacher; we need to acquire the skills that make us incompetent in order to be effective beginners thus become a continual learner.
Sak 3. Rogalandsinitiativet høsten 2000 om PLA er nå avsluttet
(U423)Her fikk Fondet for Lokale helseforsøk noen gode kontakter og den opprinnelig tidsfristen for tilbudt assistanse ble forlenget. Men dette har ennå ikke resultert i noe konkrete vedtak fra noen institusjon i fylket om å starte en oppbygging av egen PLA - kompetanse under fortløpende formativ evaluering (milepeler med betingete stopp og fortsett-muligheter). Eksistensen av PLA er vel blitt bedre erkjent i fylket og vi har lært litt mer om kommunenes vanskelige betingelser og kultur for å kunne vurdere positive utfordringer som kommer uventet. Initiativet er nå fra vår side avsluttet og Rogalandssidene på nettstedet vil bli tatt ut. -- Vi ønsker de lokale krefter som ser vitsen med PLA lykke til og håper dere får større støtte til videre arbeid med saken. Mange takk for samarbeidet i høst.
************************************'