Denne fflh.no/likeverd/appell.html eller på nynorsk: - /appell-nyn.html går direkte på kjernen i folks motivasjon
I India, Tanzania og Etiopia drives det viktig utviklingsarbeid basert på deltakende aksjonsforskning. Man bedrer økonomi, helse og andre forhold for folk i små lokalsamfunn. Man bruker handlingsrettet dialog i små grupper. Kollektive refleksjoner gir hver deltaker inspirasjon til personlige ettertanker. Derved får man til et samspill mellom den forstående ”utvikling innenfra” med tilsvarende drivkrefter nedenfra og ovenfra.
”Utvikling innenfra” er da også hovedtittelen på en bok fra et av sentrene denne aksjon vil støtte. Målet er å opparbeide en klarere forståelse av og kompetanse i likeverdsarbeid. Slik kompetanse har alle personer og organisasjoner - også vi som aldri har vært i nyhetsbildet – et ansvar for å drøfte. Tidligere leder av Nobelkomitéen Ole Danbolt Mjøs er en varm tilhenger av denne tilnærmingen. Med sin brede interesse for samfunnsspørsmål forstår han at grunnlaget for fred må starte i de enkelte menneskers indre.
I Norge går vi som en sjølfølge ut fra at alle mennesker er like mye verd. Vi synes jo det er rett og rimelig at alle små skal kunne komme til verden under like trygge forhold; få har ytret seg mot at hvert eneste barn i skolen bør få tilpasset undervisning – for det bør jo bli et gagns menneske til glede for seg sjøl og andre; de aller fleste har i dag heller ikke noe imot at alle eldre skal kunne få en verdig alderdom.
Når det gjelder verdighet for alle voksne har vi det vanskeligere. Vi har en medfødt tendens til redsel for ikke å kunne sikre våre aller nærmeste mat og ly de nærmeste år. Denne er så sterk at den i dagens situasjon altfor ofte vinner over vår solidaritetsfølelse med andre. For med ettertanke vet vi i dag at en slik solidaritet kreves for å sikre både våre nærmeste og andre på lengre sikt. Vi håper du som leser denne appell blir enig med deg sjøl og gjerne med andre om at dette er rett. For dette er grunnlaget for det som nå følger.
Likeverd for alle vil kreve at vi går inn for å balansere våre medfødte og påførte tilbøyeligheter på en god måte. Vi sjøl og de vi har kontakt med lærer da å oppføre oss slik at vi myndiggjør hverandre til sjølstendig frihet og ansvar. Nest etter trygghet for mat og ly er jo dette det aller viktigste for at alle skal føle seg mer likeverdige. Dessuten kan myndiggjorte mennesker lettere finne måter å sikre seg mattrygghet på. Likeverd blir det sentrale for vurdering av både metode og resultat.
Underskriverne av denne appell tror fast på dette og har derfor tatt initiativet til en aksjon for likeverd i praksis. Den går i mai 2010. Etiske hensyn har - ubevisst lenge men nå mer bevisst - vært vår ledestjerne. Likevel er vi så jordnære at vi erkjenner at om vi navigerer i riktig kompassretning etter en stjerne så kommer vi aldri så langt som å nå stjerna. Vår samtalepartner professor Peter F. Hjort har minnet oss om dette så mang en gang.
I Tanzania arbeider Ruth Nesje konkret og intenst etter en slik ledestjerne. I India gjør Varun Vidyarthi det samme. Hvert steg de tar er bestemt av et utall praktiske hensyn der og da. For å finne vei i kompleksiteten bruker de en samarbeidsmåte som vi her kan kalle handlingsrettet dialog. Man kan også bruke deltakende aksjonsforskning om samme metode. Mange utforminger og overskrifter finnes og er ofte utviklet nær grasrota uavhengig av hverandre. Dette bekrefter at hovedprinsippene er allment gyldige. En framvoksende positiv psykologi er i ferd med å bekrefte den ennå solidere. Alt i alt vil dette føre til at metoden snart får legitimitet i ennå videre kretser.
Varun og Ruth har i sine solide praksiser sett at framgangsmåten kan endre visse tradisjoner og bedre forholdene for de fattige der ute. Spesielt målt i forhold til ressursinnsatsen. Men tilsvarende resultater har Ruth også erfart i Norge. Her har hun arbeidet med hjelpere og brukere i både den offentlige og den sivile sektor. Begge har virket som tilretteleggere det vil si prosessrådgivere under lokale beslutningsprosesser med faktainnhenting. De har også virket som trenere for å hjelpe andre til å bli tilretteleggere.
Flere titalls studenter fra høgskoler og universitet i Norge har fått korte innføringer via kurs, praksis og bachelor-oppgaver ved sentrene TICC i Tanga og Manavodaya i Uttar Pradesh. Dette er kollektiv læring der teori og praksis integreres. Samtidig er det for kort tid for de fleste til å praktisere for alvor ”mot strømmen” når de kommer heim. Men elever i Norge og Tanzania vil bare ha mer og mer av slik pedagogikk - når de først har opplevd den og blir spurt. Handlingsrettet dialog har evne til å avdekke sannheter av stor lokal straksverdi. Samtidig gir det grunnlag for bærekraftige samarbeidskulturer for eksempel i næringslivets innovasjonsvirksomhet. Det gir god beredskap mot uventede endringer i eksterne driftsbetingelser.
Ruth og Varun har sett hvor mye de kan gjøre med beskjeden finansiering. Deres logikk/fornuft har følge av nøysomhet, utholdenhet og allsidighet. De og vi forstår at den mest bærekraftige hjelpen vil være at hver av mange flere landsbyer fikk sin egen tilrettelegger som vil arbeide der i lengre tid. Disse kunne holde seg prosessfaglig gode og motiverte over tid via et kolleganettverk. Så med god pengestøtte (seed money) nå straks vil mange flere landsbyer få effektiv hjelp til sjølhjelp. Og slik også legge grunnlag for samarbeid mellom landsbyer.
De er heldigvis ikke aleine i verden med effektiv handlingsrettet dialog. Norske Tove Nagel har lykkes så godt med deltakende aksjonsforskning i etiopisk lærerutdanning at et par afrikanske land nå vil følge opp hennes eksempel der i egne landsomfattende skoleprogrammer! Siden dette skjer uten direkte bistandsstøtte betyr det en veldig stor ringvirkning av den moderate kostnaden Redd Barna hadde i Etiopia. Varianter av handlingsrettet dialog er blitt brukt i hele verden oftest med gode resultater når hovedprinsippene er fulgt. Men, men - resultatene blir ofte ikke sett av omgivelsene fordi disse ikke har likeverd som overordnet og eksplisitt verdi. Dette skyldes ikke minst innarbeidete tradisjoner, det vil si den observerende gruppes reaksjonsvaner. Ennå oftere og av samme grunn blir heller ikke metoden forstått som ”logisk”. Noen skjønner den intuitivt. Men endring av hvem som skal bestemme faller ikke i god jord hos alle. Men mange ledere ser etter hvert at de får andre fordeler. Noen ganske få forstår men later som de ikke gjør det.
I Etiopia lærte lærerne å tilrettelegge deltakende skolearbeid. I våre program skal utvalgte aspiranter gjennom trening få og videreutvikle sin kompetanse i å tilrettelegge kollektive beslutningsprosesser på grasrota. Etter hvert skal de trekke inn andre administrative og politiske nivå å få flere interessentgrupper med i felles prosesser. Slike muligheter og prinsippene er derfor de samme og tiltakene vil kunne få tilsvarende gode spredningseffekt. Noen vil nok anslå sannsynligheten for å lykkes som dårligere enn det vi gjør. Uansett vil forhåpentlig mange synes det er fint med en slik unik. mulighet til å være med på å sikre vår etterslekt. Det haster før mai er ute, så se gjerne straks om hvordan på fflh.no . Det trengs en del såfrøpenger. Invitasjonen til personer og organisasjoner til å bidra med en fast sum kan lastes ned fra fflh.no/likeverd/invitt.doc eller bestilles fra 64940475 eller 22625646.
For å kunne få en bærekraftig dialogisk kultur med spredningseffekt trengs moralsk og økonomisk støtte fra så mange som mulig. Vi i Norge kan etter hvert til gjengjeld få del i prosesskunnskap som vil kunne øke graden av fredskultur og bærekraftig utvikling med innovasjon på alle nivå også i vårt eget samfunnet. Mye bra i denne retning er egentlig på gang. Et eksempel er pågående etablering av nettverket NorskDialog.no .
Hilsen styret i den ideelle forskningsstiftelsen Fondet for Lokale helseforsøk (fflh.no/fond.html)
Truls W Gedde-Dahl, Harald Jodalen, Gunnar Øygard
fflh.no har flere opplysninger om likeverdsprosjektet
invitasjon til nedlasting for de som tenker på å bli med på ”Kronerullingen”
Støttende utsagn på appellen fra folk fra ulike fagfelt fflh.no/likeverd/utsagn.html eller - - .doc)