Til statsråd Bjarne Håkon Hanssen
ved Hilde Langørgen Lien og Inger Lise Vestby
Helse- og omsorgsdepartementet
Takk for svarmail og kort samtale på åpningen av 24sju den 2/9-09.
Det er komplekse realiteter bak den store utfordringen som Samhandlingsreformen vil møte. Det gjør innspillet (for enkelhetsskyld i mitt navn) her bør klarlegges bedre via et uformelt møte med utforskende spørsmål og svar. Men her er et notat med noen momenter .
Min bakgrunn mht denne sak.
Det var et hell at statsrådens kalender brakte meg til Kirkens bymisjon i går. –Forruten at et medlem av vårt nettverk har jobb der har flere tidigere spor gitt forståelsen av at de der klarer det veldig få greier: det å ta praktiske grep for å utvikle seg til en stadig bedre Lærende organisasjon. Dette ble for meg verifisert i går og da ikke minst for delorganisasjonen 24sju.
Min 15 år gamle ideelle stiftelse Fondet for Lokale helseforsøk (FFLH) har dessverre hatt altfor små ressurser til å kunne holde skikkelig kontakt med de pt. 70 personer over hele landet i det nystartede uavhengige nettverk DELTA deriblant en fra Kirkens Bymisjon. Så mangelen på ressurser til å få en koordinator i nettverket viser seg ødeleggende å få opp farten i arbeidet med å bygge mer og bedre tilretteleggerkompetanse i Norge (og å folkeopplyse om det som tross alt er i gang). Jeg kjørte trolig for lenge på at idéenes makt ville vinne – men ser nå at ideene kan skape positive synerieffekter hjelp av pengestøtte.
Samhandlingsreform er i hovedsak men ikke i detaljer kjent for meg.
Men vi holdt i 1995 et PLA-kurs hos Unn Teslo (var med i reformutvalget) som først ga vanskelige så gode resultater der. Så nå kommenterer hun støtte til vår vesle Samarbeidskampanjes arbeid for tilretteleggerkompetanse.
Det samme kurset var trolig medvirkende til at Mari-Ann Korssjøen utvidet sin kompetanse i denne retningen og nå er master og bygget opp en stor reelt Lærende organisasjon innen Trondheims helse og oppvekstetat.
Sjøl var jeg langt tilbake sentral i utredning 1972-73, prøveprosjekt 1973-74 og implementering 1975 av MSIS - meldesystem for infeksjonssykdommer. Det samspillet mellom lokal helsetjeneste og sentrale fagfolk mente mange – ikke minst i distriktene men også i WHO- ble en vellykket ”reform”. (Erfaringene derfra gjør meg skeptisk til f.eks. deler av fastlegereformen)
Jeg har fulgt Øksnesprosjektet som ble så vellykket i å få samhandling mellom rehabiliterende rus&pyskiatriske brukere, hjelpere og politikere. De som ble tilrettelagt under en formativ evaluering jfr prof. Peter Hjorts tale.
Lærende organisasjoner
Dette konseptet kan brukes til å få mer bærekraftige praktiske løsninger for samhandling mellom borgere, lokal og sentral forvaltning. (Kan med fordel også brukes fra starten i utviklingen av en reform.)
Hensikten med konseptet er få relevant informasjonsflyt på kryss og tvers. Dette sikres ved å bruke deltakende aksjonsmetoder (handlingsrettet dialog, aksjonsforskning eller annen overskrift) som forebygger både den klare og den umerkelig bruk av hersketeknikker. Anvendt som generell pedagogikk i skolen virker konseptet automatisk også som et antimobbingstiltak.
Ved implementeringen av samhandlingsreformen vil jeg tilråde å bruke tilnærmingen - fordi:
1. gode prosesser her vil ha stor og allsidig samfunnsmessig betydning (se eget avsnitt med referanser og belegg (evidens) for den store verdien av slike)
2. reformens grunnleggende samhandlingsfilosofi åpner for å bruke konseptet.
Tilnærmingen er så utradisjonell for mange at man i starten må være forberedt på store vanskeligheter. Likevel vil – i følge konseptets formative natur – det til dels uventede man lærer alltid komme til nytte. Den vanskeligste utfordring i dag er at man har altfor få hjelpere med god nok kompetanse i å tilrettelegge parat for de vanskeligste samhandlingsprosessene. Spesielt har offentlig sektor vært dårlige til å forstå sine behov og øke etterspørselen. Det svekker tilbudssiden fra f.eks. høgskolene. (I næringslivets lederutdanninger er nok forholdet mellom etterspørsel og tilbud av tilretteleggerkompetanse bedre.)
Det er viktig å merke seg at grunnprinsippene i de deltakende metodene er allmenngyldige slik at viktige erfaringer fra grasrota faktisk kan hjelpe praksis på topp-planet og vice versa (jfr Obama).
De mange gode eksemplene i og utenfor Norge med bruk av deltakende metoder er svært dårlig kjent. For disse gode resultatene klarer jo ikke media ensidig å knytte til én persons ære eller til konfliktsituasjoner. Dessuten har noen tradisjoner innen forskningen nærmest mobbet tilnærmingen (men der er det trolig håp i sikte).
Skal hver sak oppnå rettferdig vurdering må bedømmeren (evaluator) bruke prosjektets prosesspremisser som målestokk.
Slike premisser ligger i verdigrunnlaget for Nettverket for deltakende aksjonsmetoder (DELTA) og lyder:
1. Et menneskesyn som inkluderer alle som likeverdige
2. Et kunnskapssyn som inkluderer alle former for sann og relevant kunnskap inklusiv den erfaringsbaserte, tause og situasjonsbetingede kunnskapen. Vi legger vekt på den kunnskap som blir til gjennom praksis og at den gjøres mest mulig fritt tilgjengelig og gratis for alle.
3. Et samfunnssyn som ønsker helhetsvinkling på eldre og nye utfordringer samt generativ planlegging (formativ evaluering) idet vi er åpne og undersøkende overfor ethvert handlingsalternativ som relevante interessenter kommer fram til.
Prinsipielt bør i dag beslutningsmyndighet legges så nær brukeren som mulig. Dette er bekreftet i praksis (NF-rapport 11/2004): kommuner som sikter på myndiggjøring jamført med kommuner som legger mest vekt på økonomi kommer i sum litt bedre ut også med hensyn til økonomien (og helt sikkert i trivsel). En årsak er at konkrete praksisutfordringer i høg grad er definert av en sum og et samspill av mange detaljer herunder brukerens verdier. Her er det en sjanse til å lære om hva som bør prioriteres at fellestiltak. De kollektive refleksjoner innen og mellom interessentgruppene blir det sentrale i forbindelse med Samhandlingsreformen. Samtidig kan det fostre lokal samarbeidskompetanse som vil komme til nytte når eldrebølgen og klimaendringer ruller inn før eller seinere.
Håper departementet straks kan hjelpe oss og derved noen av sine egne oppgaver. Kunne vi nå få midler til i det minste å engasjere en kompetent tilrettelegger som koordinator for personnettverket DELTA? (F.eks. som start i et større fond som både offentlige organer, private personer og næringslivet sammen kan bidra til.) En straks bevilgning vil bl.a. stimulere 1) egnede aspiranter og praktiserende tilretteleggere til å øke sin kompetanse og 2) høyere utdanningsinstitusjoner til i samarbeid med samfunnet utenfor å tilby tverrfaglig kurs og utdanninger i samarbeidsatferd. Med en bevilgning fra dere nå vil Samhandlingsreformen kunne by på passende samarbeidsprosjekter og derved bli krumtappen i ”samfunnet utenfor”.
Både de direkte og ikke minst de indirekte samfunnsgagnlige virkninger er så mange at det er liten vits i å ramse de opp her. De kan eksemplifiseres bedre i en samtale der man illustrere effekten ved å ta utgangpunkt i konkrete problemstillinger Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med.
Jeg undertegner og forhandler men vet jeg har god støtte for hovedsaken her. Fremst fra alle i ”Initiativgruppa” og nok fra de fleste medlemmer i DELTA. Enkelte er nevnt ovenfor.
Henrik Syse (etikkvokter i oljefondet henrik@prio.no 9306256) og Per Kleppe (tidligere finansminister Per.Kleppe@fafo.no 22088666) vil gjerne spørres om saken.
Oslo 4/9-2009
Vennlig hilsen
Truls W Gedde-Dahl
Pensjonert forsker, dr.scient.
Leder, Fondet for Lokale helseforsøk
Høgåsveien 68, 1259 Oslo
Medlem Nettverk for deltakende aksjonsmetoder (DELTA)
Medlem Initiativgruppa for Samarbeidskampanjen
Tlf. 22625646, (tal tydelig) sms 97177278
PS. Notatet blir å finne på www.fflh.no/samarbeid/S6478c-samhandling-BHH.htm DS