- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Pressemeldingen "Demokrati mellom valgene?" fra Fondet for Lokale helseforsøk (med lenker om bakgrunnsstoff for journalister m.fl.) nå på www.fflh.no/dialog/S6123b2.html . Kontakt twgdahl(at)online.no .

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Pressemelding - 7. september 2007

Demokrati mellom valgene?

Av Truls W Gedde-Dahl,

Leder, Fondet for Lokale helseforsøk

NRKs oppslag mandag morgen om innbyggerinitiativenes sørgelige skjebne kan tjene som en vekker for noen og enhver. Spesielt for oss som ennå ikke har bestemt oss for hvilke kandidater vi vil stemme på. Ordningen med disse initiativene kom i stand etter et opinionspress på tross av stort sett lite entusiastiske utredere og politikere. Da kan man ikke vente at disse uten videre skal ta å behandle initiativene på beste positive måte.

Alle partiene sier nå at spesielt de eldre men også andre medlemmer av samfunnet må få bestemme mest mulig sjøl. Men den videre oppfølging tar bare fatt i bruddstykker av utfordringen. Kjernepunktet - hvordan kommunestyret mellom valgene skal slippe borgerne til med forslag om tiltak når behov og muligheter er blitt klart - er det alt for lite fokus på. De små nærsamfunn vi tilhører (skolekretsen, gjengen, familien, organisasjonen - ) står i vekselvirkning med oss som individer. Godt samhandlende nærsamfunn kan derfor representere våre individuelle ønsker på en mer helhetlig og bærekraftig måte. Godt og bevisst samarbeid mellom kommune og nærmiljøer er derfor minst like viktig som samarbeid mellom stat og kommuner. (Samhandlingspraksis med nærmiljø vil derfor være et viktig fortrinn for stortingsrepresentanter.)

Kompleksitet og utviklingsfart gjør at de fleste voteringer i kommunestyrer sjelden kan baseres direkte på partienes program. De blir derfor sterkt avhengig av representantenes løpende kontakt med borgerne. Her er det åpninger for både mer informasjon og for skjult, ensidig reklame. For å sikre ærlig og god kommunikasjon burde man derfor her kunne diskutere og bli enig om gode løpende beslutningsprosedyrer ved utviklingen av tiltak.

Som utgangspunkt kan man se på diverse utprøvinger, evalueringer og planer om dette tema både utenlands og i Norge. Her er noen slike tiltak som kan belyse saken:

- innbyggerinitiativ (en nærmere analyse av de initiativene som til nå er tatt i Norge vil kunne klarlegge hvilke faktorer som man bør legge vekt på i seinere arbeid med utfordringen.

- ”rad- og fondsvalg” som gir mindre manipulerbare voteringer i bestemmende organer og derfor bygger tillit mellom aktørene (teori og erfaringer fra Island – nettopp behandlet på et symposium på Det Norske Videnskaps-Akademi)

- ”deltakende budsjettering” som vil kunne gi politikere, administrasjon og grasrot (lokale frivillige organisasjoner og/eller initiativ) et lokalt tilpasset samarbeidsopplegg for saker der grasrota kjenner hvor skoen trykker. (praktisert lengst i Sør-Amerika, på god veg inn i Afrika og Europa)

- ”deltakende aksjonsmetoder” vil kunne brukes i samband med de tre overnevnte og derved være med på å sikre at et tiltak utformes slik at man vurderer alle sider ved saken. Dessuten kan de brukes i frittstående prosjekter. F. eks. kan et kommunestyre delegere utformingen av et tiltak til et underordnet organ på betingelse av at de organiserer arbeidet ved hjelp av erfarne prosesstilretteleggere. Flere kommuner har brukt metodene av og til og noen få står i ferd med å lage stormøter for å komme i gang med dyp ”samtale” som er realitetsorientert på likeverdsbasis.

- ”andre opplegg” med tilsvarende grunntrekk. Vi vet at det i noen kommuner og nærmiljø er ekstra god og fri kommunikasjon mellom innbyggere og kommunestyret også mellom valgene. Dette skyldes gjerne ubevisste, gode holdninger i lokalsamfunnet og ikke minst samarbeidsferdigheter hos de valgte tillitspersoner. En slik kultur kan imidlertid være lett å velte når det kommer nye folk inn. De er seg ofte ikke bevisst på hvilke årsaker det er til at forgjengerne har gjort det så godt. Man burde derfor få se sammendrag av resultatene av tidligere og få flere undersøkelser med en slik vinkling for å finne suksessfaktorer. (nordlandsforskning.no sin rapport 11/2004 er vel på sporet av noe viktig her - - men døm sjøl!)

Det er helsebringende for både individ og nærmiljø å slippe til med sine ressurser og behov på slike måter. Er det da ikke grunn for å drøfte med listekandidatene rett før og de valgte representanter rett etter valget om hvor mye de vil prioritere denne sak?

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Tilføyd 9/9-07: OPPFØLGING av saken starter meget lovende - kan følges på: www.fflh.no/dialog/S6123b3.html