Pressemelding/sammendrag av avhandling

Avhandlingen har som målsetting å bidra til en bred offentlig dialog om hvordan vi kan møte de globale utviklings- og miljøproblemer på en mer helhetlig og ansvarlig måte enn i dagens politikk. Den viser hvordan offentlig forvaltning i samarbeid med forskningsmiljøer, næringsliv og frivillige organisasjoner hindrer demokratiske dialoger om globale spørsmål og om vår livskvalitet i en globalisert verden. Avhandlingens konklusjoner er at normative, helhetlige dialoger og handlinger hindres gjennom fagfolks styring av legfolk. En nødvendig betingelse for en politikk som er tilpasset problemenes omfang, er at det etableres verdirasjonelle dialoger i offentligheten der borgernes stemmer blir hørt. Noen muligheter for hvordan offentlig forvaltning og samfunnsforskning kan bidra til dette, drøftes.

Den første av avhandlingens to hoveddeler består av en beretning basert på en detaljert studie av et delprosjekt i prosjekt Bærekraftige lokalsamfunn i én norsk kommune fra 1996-1999. Studien går tett på konkrete praksiser i prosjektet og på de deltakende borgeres erfaringer og virkeligheter. Den viser hvordan idealer om demokratisk deltakelse i praksis ble til ekspertstyrt opplysning og styring. De deltakende borgere fikk ikke slippe til, men ble behandlet som selvopptatte konsumenter med behov for å endre både holdninger og handlinger. Høye idealer om global rettferdighet og hensyn til kommende generasjoner ble redusert til avfallssortering og sparelyspærer. Prosjektets selvpresentasjon i overskrifter og evalueringer ga likevel inntrykk av at praksiser var uttrykk for de høye idealene. Borgerne hadde imidlertid meldt seg på prosjektet fordi de ønsket en endring av eksisterende politikk som de mente er preget av dobbeltmoral og av for sterk vektlegging av økonomiske, nasjonale prioriteringer. De var motivert ut fra et ønske om ansvarlig velvære som ikke minst innebærer hensyn til den fattige verdens mennesker samt til egne barn i nåtid og framtid.

I andre del av avhandlingen foretas ytterligere analyser av relevante forskningsprogrammer og studier av bærekraftig politikk og LA21- prosesser fra 1995 til i dag. Disse styrker fortolkningene av at casestudien belyser mer generelle, dominerende tendenser i politikk og forskning for en bærekraftig utvikling.

Avhandlingen bygger på Michel Foucaults begrepsapparat og analyser av biopolitikk samt på Ulrich Becks analyser av risikosamfunnet. Det vises hvordan disse løfter fram temaer og analysestrategier som er viktige å få inn i samfunnsvitenskapelige analyser.

----------------------------------------------------------------------------------------------------