www.fflh.no/dialog/S5532a-Flatin.html

Av Ingela Teppy Flatin

Fondet for Lokale Helseforsøk, Oslo

Siden den spede begynnelsen på 1960-tallet har over 3,000 studenter vært i Norge med stipend fra NORAD. I dag tas det årlig opp omlag 125 nye studenter til ulike 2-årige masterprogram. Målsetningen med NORADs stipendprogram er å bidra til kompetanseheving i offentlig og privat sektor og i det sivile samfunn i et knippe utvalgte utviklingsland. I 2004 skal programmet evalueres grundig; dette er første gang i løpet av de 40 årene det har pågått.

NORAD studentene er som oftest i 30- og 40-årene og har en lang arbeidserfaring. Ofte kommer de rett fra høye stillinger i departementer og det nasjonale forvaltningsapparatet forøvrig, universiteter, privat sektor og ikke-statlige organisasjoner.

Hva er det man håper at studentene skal være i stand til å gjøre etter hjemkomst? Et naturlig svar er vel at man vil at disse skal kunne være endringsdyktige ledere som har positive innvirkninger på miljøene de kommer tilbake til. I tillegg til nødvendig kunnskap, får studentene den nødvendige "endringskompetansen" gjennom utdanningen i Norge? Får de kunnskap som hjelper dem til å være handlingsorienterte, eller er det en overvekt av teori og analyse som er mer tilpasset et vestlig samfunn?

Istedenfor å ha som generell målsetning å bidra til kompetanseheving i offentlig og privat sektor og i det sivile samfunn bør det formuleres tydeligere at målsetningen er å utdanne ledere som kan bidra til kompetanseheving i offentlig og privat sektor og i det sivile samfunn. Dette vil videre ha følger for opptak, studieform og oppfølging av stipendiatene.

I altfor stor grad blir opptak av NORAD stipendiater avgjort av akademiske kriterier. Dette favoriserer faglig flinke folk fra priviligerte samfunnslag i sine land. Opptakskriteriene bør blir mer omfattende. Det bør legges større vekt på kandidatenes ledelseskvaliteter, arbeidshistorie og samfunnsengasjement og om de kommer fra en marginalisert gruppe i samfunnet.

Studieformen bør i større grad reflektere og bygge videre på studentenes erfaringer og ha tydeligere målsetninger om hva studentene skal være i stand til å gjøre etter endt utdanning. Studiene bør bli bedre tilrettelagt den enkelte student og hennes arbeidssituasjon og være fremadskuende. Dersom studentene får legge opp masterstudiene med større innslag av handlingsorienterte prosjekter istedenfor rene analytiske oppgaver så har man gitt dem bedre forutsetninger for å lykkes som endringsagenter på hjemmebane.

I dag er det lite man vet om hvordan det går med de 3,000 forhenværende studentene. Med en grundig gjennomtenkt oppfølging kunne NORAD lettere måle hvor godt utdanningen i Norge har fungert, og de forhenværende studentene kunne ha et nettverk som kunne støtte dem.

Med de rette endringene kan NORADs stipendprogram omformes til et program i verdensklasse som utdanner ledere innen sine felt med entusiasme og tro på seg selv og sine evner til å få til endringer i hjemlandet. Det kan bli noe av det mest spennende i norsk bistandshistorie – og kanskje også i norsk universitetshistorie.