S5466 Bakke H S. Lek – læring og lærerstudenten. MOM, Dagsavisen 3/5-03.

http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5466Bakke.html

          1. Lek - læring og lærerstudenten

          2. Rammeplanen for lærerutdanningen legger "barns lek og iboende trang til å søke kunnskap" til grunn for læringssynet som skal prege lærerutdanningen, og følgelig også lærergjerningen. Videre sier samme rammeplan at opplæringen "skal ta utgangspunkt i barn og unges evne til innlevelse, opplevelse, deltaking, erkjennelse og mestring."
          3. I en slik situasjon blir læreren bindeleddet mellom opplæring og barnas utforsking. Det blir lærerens oppgave å gripe fatt i barnas "lek", og å bevisstgjøre dem på den kunnskapen de tillegner seg gjennom lek og undring.
          4. Problemet mitt er ikke å erkjenne at dette er et positivt læringssyn. Ikke strider det mot mine erfaringer med barn heller. Barn lærer best når opplæringen kan ta utgangspunkt i noe som engasjerer, og lek engasjerer barn. Det er vel ikke så vanskelig å enes om at prinsippet om engasjement ikke er et prinsipp som bare gjelder barn? Problemet ligger derimot i de motstridende signalene rundt lek og læring, som gis i "rammeplan for 4-årig allmennlærerutdanning" samt i læreplanen fra 1997, og det som faktisk praktiseres i lærerutdanningen.
          5. Læreplanen fra 1997 (L-97), som forøvrig er en forskrift, er svært detaljert med tanke på hvilke faglige kunnskaper eleven SKAL ha tillegnet seg på de forskjellige skoletrinnene. Skolen er forpliktet gjennom lov å sørge for at eleven opparbeider seg den kunnskapen som læreplanen sier at eleven skal ha. Hvis vi kobler læringssynet i formålsparagrafen for lærerutdanningen med fagmålene i L-97, så kommer vi frem til en konklusjon som kan høres litt merkelig ut. Læreren er lovpålagt å sørge for at elevene tar initiativ til å leke og undre seg frem til de riktige fagkunnskapene til riktig tid.
          6. Nå synes jeg faktisk ikke at dette er det største problemet heller. Det virkelig store problemet er at lærerutdanningen ikke gir lærerstudenten det verktøyet som behøves, for å løse de utfordringene som rammeplanen og L-97 presenterer for dem.
          7. For de aller fleste voksne mennesker, som har levd med forpliktelser på mange forskjellige områder, har ikke leken lenger størst prioritet. Hvorvidt voksne godt kunne leke mer er en helt annen diskusjon, men sånn som stillingen nå engang er, så står ikke leken sentralt i vår hverdag. Når så rammeplanen for lærerutdanningen forteller lærerstudentene at de SKAL sørge for at barn får opplæring gjennom lek, så burde vel lærerutdanningen legge til rette for at de blir utstyrt med det riktige verktøyet til å utføre akkurat den jobben?
          8. Rammeplanen for lærerutdanningen er ikke like opptatt av lek i fortsettelsen som den er i begynnelsen. Den er tvert i mot svært fagorientert. Problemet mitt blir å forstå hvordan lærerstudentene forberedes til å jobbe aktivt med barn som leker og undrer seg frem til kunnskap, når deres kunnskapsbase i hovedsak utvides gjennom velkjente studieteknikker som "pugging" og oppgaveskriving, samt gjennom rendyrket formidlingspedagogikk.
          9. Et annet eksempel fra læreplanen er at elevene i grunnskolen skal arbeide tverrfaglig. I lærerstudiet er tverrfaglig undervisning noe vi leser mye om men opplever lite av. Som studenter arbeider vi oss gjennom ett fag, for så å ta en avsluttende eksamen i det faget. Hvordan dette skal gi oss nødvendig, praktisk erfaring med tverrfaglig arbeid er for meg en gåte. En kan nesten begynne å lure på om lærerutdanningen satser på at dette er kunnskap som faller ned i hodet på oss den dagen vi står midt oppe i undervisningssituasjonen?
          10. Lærerutdanningen skal gi lærerstudentene det verktøyet som gjør det mulig for dem å bygge seg en solid plattform til de skal ut å ta fatt på lærergjerningen. Dersom elevene i grunnskolen skal undre seg til kunnskap, så må også lærerstudentene erfare hva det vil si å undre seg frem til kunnskap. Det samme gjelder for tverrfaglig arbeid.
          11. Slik lærerutdanningen fungerer nå, så får lærerstudenten et solid sett av faglig og teoretisk verktøy med seg inn i lærergjerningen. Men det er høyst kritikkverdig at lærerutdanningen ikke tar den utfordringen det er, å lage til et studieopplegg som er i tråd med rammeplanen for utdanningen og læreplanens intensjoner for det arbeidet studentene skal utføre som lærere i grunnskolen.
          12. Det er behov for et studieopplegg som gjør at studentene i eget studieopplegg kan erfare den opplæringssituasjonen som læreplanen skisserer for elevene i grunnskolen. Det er først når studenten har denne typen praktiske erfaringer som ballast i ryggsekken, at de kan gripe fatt i elevenes lek og undring og forstå hva som ligger i dette. Uavhengig av læreplaners og rammeplaners innhold, er det først når lærerutdanningen er i tråd med sin egen og læreplanens forutsetninger at grunnskolen kan nå de mål som forskriftene for grunnskolen skisserer.
          13. Hanne S Bakke, lærerstudent