http://www.fflh.no/dialog/S5430g-dps.html

"Kort prinsippoversikt"

Valdresprosjektet I 1999 - 2001

Prosjektet ble startet på grunnlag av refleksjon over egen arbeidsdag i psykiatrien. I møtet med pasienter og pårørerende og Mental Helse fikk en mange historier som fortalte om mangler ved psykiatritjenesten på flere nivå.

I forarbeidet til prosjektet ble også politiske føringer studert slik de kommer til uttrykk i St.m 25 (1996-97) "Åpenhet og helhet", St.prp. 63 "Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006" og St. m. Nr 26 (1999-2000) "Om verdiar i den norske helsetjenesta".

Slik vi leser de politiske føringene henvises det til et behov for samordning av tilbud og samarbeid på tvers faglige og organisatoriske skillelinjer i psykiatrien. Den generelle tendens er at kommunehelsetjenesten får en mer sentral rolle ved at psykiatriske pasienter i større grad får dekket sine behov der som hjemmeboende og hjemmehørende i en kommune. Viktige begreper i denne i denne integreringen er normalisering, forbygging, brukermedvirkning og sosialt nettverk.

Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Sør-Aurdal kommune, Nord-Aurdal kommune, DPS avdeling Aurdal og Mental Helse, Valdres.

Prosjektet har arbeidet med ti pasientsystemer, dvs. pasienten og dennes nettverk. Dette har ført til at i alt 77 personer har besøkt nettverksmøtene.

Vi erfarer i prosjektet at nettverksmøtet operasjonaliserer brukerdeltagelse. Vi tar brukernes og nettverkets kunnskap på alvor og innretter vår måte å arbeide på etter dette. Med nettverksmøtet lager vi en arena for samhandling og "samsnakk". På nettverksmøtet er alle likeverdige deltakere. Vi går inn i folks hverdag og de sammenhenger de lever i. Sentralt i dette er at det handler om å møte folk på deres arena og på deres premisser når de trenger hjelp.

Nettverksmøtets inviterer til samarbeid først og fremst med de berørte i nettverket, men også tverrfaglig og på de ulike nivå i behandlingskjeden. Ikke minst er dette viktige når det skal utarbeides individuelle planer for pasientene.

Prosjektet har prioritert å se på ulike teorier vi mener er med å utvikler nettverksmøtet. Vi har studert "Open dialogue" utviklet av et miljø i N-Finland representert blant annet av professor i psykologi, Jaakko Seikkula. Ved Keropudas sykehus i Tornio har de brukt "vårdmøter" med godt resultat siden 1980-tallet. Vårt nære samarbeid med vår veileder Doc.stip. Live Fyrand, har ført til at vi og har fått impulser fra USA representert ved C. Attneave og R. Speck. Gjennom prosjektperioden har vi også benyttet og tatt i bruk erfaringer fra gruppeterapi formidlet av Institutt for Gruppeanalyse, Oslo.

Nettverksmøteledelse er i sannhet et praktisk fag, men kan ikke drives uten en teoretisk ballast. Det er først når vi beveger oss ut i det virkelige liv at vi får forståelse av hva som skjer i nettverksmøtet, og hvordan og hvorfor møtet kan brukes som behandlingsarena.

I prosjektrapporten møter vi Andreas, Charlotte, Lars og Vidar og følger deres behandlingsprosess. I disse historiene får vi følge en behandling når denne er basert på at nettverksmøtet er behandlingsarena. Historiene er blitt svært forskjellige, men felles for alle er det store engasjementet og arbeidet som er utvist fra pasienten og hans nettverk.

Forskjellen fra tradisjonell behandling er også at alle berørte er med i behandlingen fra første dag. Viktige personer for pasienten blir deltakende i behandlingsprosessen. I nettverksmøtet deles ansvar som familien før opplevde at de sto alene med. Nærmeste familie har sagt at de tidligere opplevde seg som "hår i suppa", mens de nå opplever å være en viktig ressurs. Vår erfaring er at nettverkets kompetanse, i kraft av å ha levd sammen, er uvurderlig. På nettverksmøtet får vi mange versjoner av "virkeligheten" som bidrar til større treffsikkerhet når nettverksmøtet tar beslutninger. Nettverksmøtet bidrar til større åpenhet og alminneliggjøring av psykiske lidelser.

Vi ser også at den økte kompetanse og mestring som utvikles etter hvert i nettverksmøtet er med og reduserer behovet for reinnleggelser.

Nettverksmøtet som behandling er bygd på prinsippene om umiddelbar hjelp, alle berørte er med fra første møtet. Behandlingsarena bestemmes av møtet. Møtene fortsetter så ofte og lenge det er behov for det. Teamet tar ansvar for hele prosessen. Teamet inkluderer kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Vi har erfart at det er en høy terskel for fagfolk for å "kaste" seg ut i nettverksmøtet. Det å ikke vite hva som møter meg som fagperson på nettverksmøtet, oppleves som truende?

Utenom Valdresprosjektet er modellen prøvd ut i en konflikt på en arbeidsplass med godt resultat. Selv om vi må være åpne for at andre terapiformer har sine fortrinn og kan være mer anvendelige i enkelte situasjoner, har vi vanskelig for å se situasjoner hvor nettverksmøtet ikke kan brukes.

Rapporten er også et innlegg i debatten om hvordan psykiatrien skal utformes i Norge. Vi stiller spørsmål om hvorfor omstrukturering er så lite framme i opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi tenker at en omstrukturering er nødvendig for å få til et bedre behandlingstilbud.

Det foreligger også en evalueringsrapport av Valdresprosjektet utarbeidet av sosialantropolog Ånund Brottveit ved forskningsavdelingen ved Diakonhjemmets høgskole, Oslo. De funn han blant annet gjorde var at "Valdresprosjektet har både gjennom nettverksmøtene og beredskapsopplegget virket forebyggende i forhold til tilbakefall, reinnleggelser og forverring av kriser. Kunsten å tolke å tolke tidlig tegn og symptomer var et sentralt tema i de fleste intervjuene. Det kom også fram at nettverket nå var bedre rustet til å støtte pasienten i dette".

Aurdal 12.02.03 Reidar Andreassen

DPS-avdeling Aurdal, 2910 Aurdal

Prosjektmedarbeider Inger Torun Klosbøle tlf 61357971

Prosjektleder Reidar Andreassen tlf 61357969 / sentralbord 61357950

Diakonhjemmets Høgskole, Forskningsavdelingen

Postboks 184, Vinderen, 0319 Oslo.

Sosialantropolog Ånund Brottveit