S5276 Aune L. Rapport fra kurs i Solution focused brief therapy (SFBT), med Harvey Ratner, 30 . oktober .- 2. november 2001, Birmingham, UK. 4s.
--------------------
Melbu 11.12.01
PLA-111.09.01
Rapport fra stipendiat Liv Aune om kurs i
Solution focused brief therapy (SFBT), med Harvey Ratner
30 . oktober .- 2. november 2001, Birmingham
Ca 30 deltakere. I hovedsak sosialarbeidere. Noen arbeidspsykologer.
Kurset gav en innføring i hva går ut på gjennom å veksle mellom forelesning, videoer fra behandlingssituasjoner og egenaktivitet i grupper.
Målet for kurset var:
SFBT er en praktisk måte å jobbe med klienter på som får disse til selv å reflektere over eget liv og egne muligheter. Kurset var da også praktisk lagt opp, ved at man fikk prøve ut teknikker etterhvert.
I prinsippet går det ut på å lære seg å stille spørsmål på en slik måte at det blir fokusert på positive muligheter og evner. Mestring og ønsker.
Gangen i et møte er:
Skap en god atmosfære ved å snakke om noe som opptar brukeren. Bruk dette til å finne egenskaper du kan trekke fram i senere i samtalen.
Still MIRAKELSPØRSMÅLET: "Tenk deg at du sover, og mens du sover skjer det et mirakel slik at ditt problem er løst. Det vet du ikke noe om. Når du våkner er mirakelet skjedd. Hvordan kan du merke at det er skjedd et mirakel? Hva gjør du annerledes ? Hva vil andre gjøre annerledes?. Når de gjør det, hva gjør du da?"
En måte å hjelpe brukere videre på er å be dem sette opp en skala for å evaluere fremgangen.
Man tegner en skala (loddrett linje, fra 0 – 10), over foretrukket framtid, tilfredshets skala, ønske om endring skala, mestringsskala, trygghets/sikkerhetsskala, eller generell skala.
Deretter ber man brukeren definere hva som skal være 10. Hvordan skal det se ut da? Likeledes: Hva er det værste (0) som kan skje. Deretter ber man brukeren plassere seg selv i dag. Så spør man hvordan brukeren kunne vite om han var kommet et trinn lenger opp på skalaen. Videre spør man hvordan brukeren kunne vite at han vår kommet til 10, og hvor på skalaen han syns er bra nok.(Et realistisk mål).
Skalaene kan også brukes til mer sammensatte forhold. F.eks. "Hvis din manns drikkevaner forbedret seg med et trinn, hvordan tror du dette ville påvirke skalaen over hvordan barna oppfører seg hjemme?"
Møtet avsluttes med å gi positiv feedback.
Oppsummer samtalen ved å fokusere på evner, ferdigheter, sterke sider. Ikke trekk inn nye momenter, men understrek de positive trekk som det er enighet om. Siden endring av adferd må gjøres av brukeren selv, må denne bevisstgjøres. Brukeren bes legge merke til neste gang han klarer å stå i mot trangen han har til å gjøre noe (som angår problemet, drikke, raseriutbrudd etc.)
Be han, før han legger seg, tenke gjennom hvordan neste dag vil se ut dersom det blir en god dag og dersom det bli en dårlig dag. Ved neste kveld kan han se tilbake på dagen: Hvordan ble den? Hvorfor ble den slik den ble?
Avslutt hvert møte som om det var det siste. Spør brukeren deretter om han ønsker å komme tilbake – og avtale evt. tid.
Kommentarer:
Kurset og litteraturen dreier seg mye om eksempler på hvilke spørsmål som kan være nyttige å bruke. De er åpne og de fokuserer på muligheter. Man snakker ikke om sykdommen/problemer mer enn høyst nødvendig. Målet er å finne fram til løsninger brukeren kan være fornøyd med, og som vedkommende selv har funnet fram til.
Hva har dette med PLA å gjøre?
Dette kan være et godt supplement for de som jobber med PLA.
Sammendrag av eksempler på spørsmål:
Problemfri samtale
"Jeg vet veldig lite om deg, bortsett fra litt om det som bringer deg hit (til behandler/hjelper). Er det noe du ville være glad for å til å fortelle om deg selv?"
"Hva interesserer deg?" "Hva liker du å gjøre?" "Hva er du flink til?" "Hvordan ville din beste venn beskrive deg?"
Før-behandlings endringer
"Ofte er det slik at folk i tiden fra de har avtalt å komme til de kommer, allerede merker endringer. Hvordan har du merket endringer?"
Beste håp for møtet
"Hvordan kan du vite at det har vært nyttig å komme hit i dag?" "Hva skal til for at du kan si at det har vært nyttig å komme hit?"
Foretrukket framtid
Mirakelspørsmålet (se over). "Hva er det første tegn på at det har skjedd et mirakel?" Hvilke små skritt ville være tegn på at ting utvikler seg i riktig retning?" "Hvordan vet du at livet går bra for deg?" Hvordan vet du at du ikke trenger å komme hit (til behandling) lenger?" "Tenk deg at det har gått bra for deg en dag. Hvordan kan du vite at det har det?" "Hvis problemet var løst, hvilke forandringer i livet ditt ville fortelle deg om det?"
Unntak (let etter unntak)
"Når skjer det ikke?"
"Når varer det ikke så lenge?"
"Når synes det å være mindre intenst?"
"Når føler du at det går bedre?"
"Når plager det deg minst?"
"Når motstår du trangen til å …?"
Mestring
Hva har hjulpet deg til å overleve?"
"Hvordan klarer du å komme gjennom det?"
"Hvordan kan det ha seg at du ikke har gitt opp håpet?"
"Hvordan klarte du på komme hit i dag?"
"Hva tror du din beste venn beundrer deg mest for i måte du har kjempet med dette?"
"Hvordan klarer du det?"
"Den situasjonen synes å være voldsom, hvordan klarer du å stå i den?"
"Hva gjør du for å komme gjennom den situasjonen?"
"Hva gir deg styrke til å stå opp om morgenen?"
Å stoppe ting fra å bli verre
"Hva har du gjort for at ting ikke er bitt verre"
"Hva kommer det av at du ikke er lenger ned på skalaen?"
"Du sier at ting er blitt verre, hvordan klarte du å stoppe det slik at det ikke kom enda lavere på skalaen?"
Skalaer
"På en skala fra 0 –10, der 0 er det verst tenkelige og 10 representerer hvordan du ønsker det, hvor er du i dag?" "Hva gjør du som viser deg at du er på nr…., og ikke på 0?" "Hvis du er på 3, hva vil du gjøre for at du vil vite at du er på 4?"
"På en skala fra 10-10, hvor vil du rangere ditt ønske for forandring?" "Hva ville skje når det var et punkt høyere?"
"På en tilsvarende skala, hvor vil du rangere hvor fornøyd du ville være dersom problemet forsvant?"
"Når ditt forhold til din partner rangeres ett trinn lenger opp, hvilke forskjell ville du se hos barna dine?"
"Hvis du gikk opp et trinn på "Gjøre det bra på skolen"-skalaen, hvordan tror du det ville innvirke på "Komme overens med mamma"-skalaen?"
Lokalisere styrker og bygge på styrken
"Når du møtte et slikt problem tidligere, hvordan løste du det da?"
"Hvordan ville du vite at du gjorde det igjen?"
"Hvilke andre tøffe situasjoner har du håndtert?" "Hva gjorde det at du mestret det med deg?"
Hvordan går du fram når du skal håndtere vanskelige situasjoner?"
"Hvis du hørte/leste om en person som hadde vært i gjennom det samme som deg, hva hadde du tenk om henne da?
Selvbildet
"Hva lærer dette deg om deg selv?"
"Hva vet du om deg selv i dag som du ikke visste forrige uke?"
"Hva overrasker deg?"
"Hva har du lært av denne erfaringen?"
"hva har du lært av denne erfaringen som kan vær nyttig for deg i framtida?"
Oppfølgings-møter
"Hva er blitt bedre siden sist"?
"Hva er forskjellig?
"Hva er du fornøyd med?"
"Hva forteller deg at du beveger deg i en god retning?"
"Fortell om de gangene du var på 1 trinn over det du markerte sist vi møttes."
"Hvem vil det være vanskeligst å overbevise om at du mener alvor denne gangen, og hvilke endringer må hun se hos deg?"
"Hva vil må barnevernet se hos deg for at de kan være trygg på at du ser etter barnet ditt selv?"
Hva annet?
Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer?
Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer?
Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer? Hva mer?
Spørsmålsstillingene er fundamentet i SFBT. Brukeren blir ikke fortalt hvilke løsninger som er gode, men stiller spørsmål slik at brukeren forteller om seg og om sine løsningsforslag.. Behandleren er ikke interessert i å stille spørsmål for å få vite mer om brukeren, for å bli ekspert på brukeren, men for å få brukeren til å tenke nytt. Og et viktig poeng: Du vet ikke hvilke spørsmål du har stilt før brukeren har besvart dem.
----------------------------------------------------------------------------------------------------