S5231c "Folket" nr 16 side 3

Hallo – er det noen der?

Glødende meldinger fra

unge i en spesiell livssituasjon

 

 

Når Norges delegasjon drar til New York og FNs spesialsesjon for barn 19. – 21. september, vil to av delegatene selv være barn. Dette har ikke kommet av seg selv.

Av Marit Rasten, Folket

Forum for barnekonvensjonen, som er en sammenslutning av frivillige organisasjoner, har gått på myndighetene og utfordret dem til å ta den kritikken Norge ble utsatt for på alvor. I 1998 fikk nemlig Norge kritikk for måten landet behandlet en del barn og unge i spesielle livssituasjoner på. Det ble uttrykt bekymring over at man i praksis ikke i tilstrekkelig grad hørte på barn og unge og tok deres synspunkter på alvor.

Myndighetene tok imidlertid kritikken på alvor, og leder Per Miljeteig i Forum for barnekonvensjonen berømmet dem at de også til slutt gikk med på å gi penger slik at bok-prosjektet "Hallo – er det noen der?" kunne realiseres. Boka skal også oversettes til engelsk og være et innspill til spesialsesjonen i FN der Norge står for et såkalt "side-event".

Og tirsdag forelå boka der ungdom med en spesiell livssituasjon usensurert er kommet til orde. 100 barn har bidratt med sin historie, det som har gått galt, det de ønsker å forandre, hva som gjør vondt.

"Ord er ikke bare ord, noen ganger gløder de" sa en av bokas to redaktører Eva Dønnestad, da hun introduserte boka. Sammen med en del representanter fra bidragsyterne. Unge i barnevernet, unge med funksjonshemming, unge i asylmottak, unge utsatt for overgrep. De kom med anrop fra en annen virkelighet enn den vi ynder å framstille. Sterke, usensurerte meldinger som fikk tårene til å piple fram selv blant hardbarkede journalister. Et dokument helt utenom det vanlige er blitt til ved at Marit Sanner og Eva Dønnestad fra Redd Barna forlot kontorene, dokumentene og analysene for å være sammen med disse barna. Og når de inviterte dem til å si noe om livene sine, så var de ikke vanskelige å be. De satt i timesvis og fram kom lavmælte, sterke uttrykk, og konkrete forslag til forbedringer.

Selv om ordene sto sentralt så har barna brukt mange kreative teknikker (PLA) og kommunikasjonsøvelser for å komme fram med budskapene sine. En tekstmelding dagen etter et slikt møte lød: "Takk for at vi ble hørt og tatt på alvor. Det er første gangen jeg har opplevd det."

Boka er trykket i 1000 eksemplarer og kan bestilles fra Redd Barnas Rettighetssenter. Alle som jobber med barn som faller utenfor hovedstrømmen bør lese disse meldingene. Bare på den måten kan FNs påpakning virkelig bli tatt til følge.

"Hauger av dokumenter som

Bærer navnet mitt.

Utredning, kaller de det.

Hvor får de det fra alt sammen?

Fra hodene sine, kanskje?

Meg har de bare stilt to-tre spørsmål.

De vet ikke at jeg har forlatt skjemaene.

For godt.

Av og til snur jeg meg og ser tilbake.

Noen ganger med et triumferende smil."

Sitat fra "Hallo – er det noen der?"

 

<bildetekst>: Camilla representerte de unge i barnevernet. Her omkranset av de to redaktørene, Eva Dønnestad t.v. og Marit Sanner t.h.