http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5227tw-melding.html (d2)

Lenke fra http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5227meldinger.html der en noe omarbeidet og kortere utgave ligger.

Truls W. Gedde-Dahls detaljerte råutkast til anmeldelse med sikte på de som allerede er eller ønsker å bli PLA-tilretteleggere (versjon 2 pr 27/11-01) .

De to-tre siste åra viser en økende bevissthet om at reelle demokratiske prosesser både generelt og i spesifikke faglige sammenheng kan være problemløsende så vel som forebyggende. Det gjelder svært mye helt fra spørsmålet om langsiktig forebygging av terror til enkeltpasientens innflytelse på valg av akutt behandling. Men på alle nivå er mange er ambivalente fordi det blir så mye snakk og for lite gjort. Nå synes imidlertid at en av de mest effektive arbeidsmåtene som kan bidra til dette å kunne være den såkalte Participatory Learning and Action - PLA.

Fondet for Lokale helseforsøk har i over sju år prøvd å stimulere interessen for denne tilnærmingen. Til nå har det viktigste for å vekke nysgjerrighet for PLA i Norge likevel vært at de første deltakere på kurser og i prosjekter har fortalt om arbeidsmåten. Noen prosjektrapporter med begrenset opplag er også kommet fra PRESS og andre. I 1999 kom "VI sa VI" fra Redd Barnas rettighetssenter som den første trykte metodebok om PLA på norsk. Både den og den utfyllende boka "Kreaktiv" fra januar 2001 beskriver teknikker som ikke minst egner seg for de som vil lytte til barn og ungdom, samlet opplag 5 000. Men nå er tida moden for flere lettskrevne tekster som kan brukes som forberedelse til og oppfølging etter interaktive innføringsverksteder. Mange kan tilegne seg elementene i metoden ved lesing men de fleste trenger slike kurs for å kunne tilrettelegge det vanskelige samspillet mellom elementene og mellom deltakerne i en helhetlig prosess. Forståelige beskrivelser av prosessdelen i konkrete prosjekter har det dessuten lenge vært et underskudd på. Det er derfor med stor spenning jeg nå åpner Fellesskap for utvikling. PLA - medvirkning i praksis, den nye boka fra Kommuneforlaget.

Jo, forlaget synes å ha sine ord i god behold når de sier: "Boka beskriver en metode og teknikker som kan hjelpe deg i gang med medvirkningsprosesser. Metoden tar utgangspunkt i brukernes erfaring, kunnskaper og evner til å analysere. Teknikkenes visuelle karakter gir mulighet for å legge til rette for at leg og lærd fører strukturerte diskusjoner der alle blir likestilte. Metoden og teknikkene kan anvendes i arbeid med barn og unge, såvel som ved endringsprosesser i institusjoner/bedrifter."

Boka er i stort format med tydelig skrift, solid papir og spiralinnbinding for å lette oppslag i felten. Den har 44 sider om likeverd som aktiv holdning og hvordan komme i gang som tilrettelegger, 58 sider om (mest) visuelle teknikker og 82 sider med erfaringer i praksis.

Prosesskunnskapen som her kommer fra stammer fra 8 ulike prosjekter og gjelder:

- En samarbeidsprosess mellom elever og lærere i sykepleierutdanningen

- En samarbeidsordning for ansatte og foreldre tilknyttet en barnehage ("Barn og helse")

- Kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten (med internkontroll)

- Utarbeiding av individuelle (re-)habiliteringsplaner og utvikling av hjelperes arbeidsmåte

- Samarbeid mellom barnepsykiatriske hjelpere og foreldre. Hjernen og visuelle teknikker

- PLA brukt i stedet for forelesninger på konferanse med 60 deltakere (LA21/Friv.h.sentr.)

- Sammen kan pedagoger og fysioterapeuter observere og hjelpe 6-åringer bedre

- Hvordan foregikk den etappevise evaluering av rus- og psykiatriprosjektet i Øksnes

Jeg vil vurdere boka så saklig jeg kan, dvs. slik at mulige lesere får holdepunkt for om de vil spandere tid på boka. Boka har interesse for de fleste men den kan leses på ulik måte etter hvilken situasjon leseren er i. Så, hva er enkelte av de momenter folk i aktuelle målgrupper kan tenkes å legge mest vekt på ?

==================================================================

PLA-tilretteleggere pleier å si at de alltid lærer i nye oppdrag. Derfor vil de nok straks kaste seg over denne boka. De kan her snappe opp nye knep, se mer av hele spekteret for mulige anvendelser og ikke minst kunne få bekreftet om egne vaner og observasjoner er holdbare. Finner de ting de sjøl ville ha gjort på en annen måte kan de få dette diskutert neste gang de møter andre tilretteleggere. Boka kan således bli et bidrag til å kvalitetssikre egen praksis.

Anmelder har aldri hatt lett for å oppfatte flere av teknikkene skikkelig enten de forklares muntlig eller skriftlig. Så heller ikke fra denne boka. For meg er noen tekster her for knappe, andre litt uklare og ikke godt samordnet med illustrasjonene. Både her og/eller i stikkord-lista bakerst kunne henvisninger til bruken i prosjektene ellers i boka gjerne vært tatt med. - For kompetente tilretteleggere vil likevel beskrivelsene være greie nok til oppfrisking. I de to bøkene fra Redd Barna er flere kommunikasjonsteknikker forklart på en litt annen måte og der er det tatt med (og laget) flere som kompletterer spekteret i Fellesskap for utvikling. Og enda finnes det flere man kan finne i litteraturen (PLA Notes og A Guide for Trainers). Forresten må vel Synnøves lek være en fin teknikk laget i Stavanger? Enhver praktiserende tilrettelegger vil nok gjerne ha alle disse tre bøkene i bakhånd. (Under pkt. 6. kommer vi inn på at teknikker som er velkjent fra før men bare delvis nevnt i boka ofte hører med i PLA-prosesser.)

For tilretteleggere som vil gå videre til bli ledere på metodekurs vil litteraturlista bakerst være en hjelp. I denne er det et par skjønnhetspletter idet Irene Guijt mangler som en av forfatterne av "A Trainers Guide" og forfatteren i en annen viktig referanse for blivende trenere skal staves Cornwall.

Det er veldig bra at forfatterne fremst sikter på de som mest har bruk for en slik bok. Etter min mening er det de som har deltatt i et PLA-kurs eller et litt større prosjekt med reell medvirkning og som så beslutter seg for å fortsette å jobbe med tilnærmingen. Overgangen til egen praksis er alltid meget vanskelig men denne boka passer inn som hånd i hanske som oppfølgingsstøtte. Her kan de faktisk slå opp på måfå for å få moralsk støtte og etter innholdsfortegnelsen for å få mer praktisk støtte. Sjøl ikke på engelsk har har jeg kommet over noen bok som i den grad er skreddersydd til dette formål. (For "A Trainers Guide" sikter jo på trenere dvs. de som leder kurs i PLA og allerede har solid prosjekterfaring.). Her kommer alle de tre hoveddelene i boka til nytte. For eksempel vil prosjekterfaringene vise et bredt spekter av vanskeligheter og måter å overvinne de på. De åtte prosessbeskrivelsene viser at det å arbeide slik virkelig myndiggjør deltakerne - enten de er brukere eller hjelpere. Jeg og sikkert mange andre kan på en måte i boka savne en felles oppskrift på hva som skal gjøres på ulike stadier i et PLA-prosjekt. Den fare som slike oppskrifter utgjør for at tilrettelegger ikke blir fleksibel nok har gjort at f.eks. det vellykkede internasjonale PLA-baserte alfabetiseringsprogrammet REFLECT vil gå bort fra en del av sine opprinnelige manualer. Så forfatterne av Fellesskap for utvikling er i meget godt selskap. Vi må heller la oss inspirere av spennvidden i de 8 prosjekten i boka og håpe på at forlaget følger opp med en prosessvinklet samling beskrivelser når mange nok nye PLA-prosjekter er gjennomført.

De spennende prosessbeskrivelsene i Fellesskap for utvikling kan gi enkelte ledere tro på at man kan få tverrfaglige samarbeidsmøter til å bli langt mer effektive. Slike ledere vil da kunne støtte et par interesserte personer i sin organisasjon/avdeling til å gå på kurs og forplikte seg til å bruke de til å tilrettelegge slike møter straks etter kurset. Mellomlederne kan kanskje få hjelp til å leite fram de beste kurskandidater (se 3.) ved at hele avdelingen ved at avdelingens ansatte først får mer individuell hjelp til bevisstgjøring av sine egne muligheter (jfr LØFT av G J Langslet).

Toppledere som har kjennskap til det indre liv i sin organisasjon stiller sterkt. Som likeverdig deltaker med visse kunnskapsressurser i et PLA-møte med "gutta på gølvet" og/eller kunder og/eller folk i grenda vil de fleste ledere kunne oppdage uventa sider ved bedriftskulturen som ellers bare med store konsulenthonorar kunne bli klar for lederen. PLA kan gi mulighet for å lage flate organisasjoner med mindre risiko for at effektiviteten ødelegges (jfr Øksnesprosjektet bakerst i Fellesskap for utvikling). En leder må forhandle med ansatte, klienter/kunder og organer som styrer avdelingens rammebetingelser. PLA kan sees på som en demokratisk belutningsprosedyre hvis prinsipper i hovedsak stemmer med et framtidsrettet syn på ledelse (jfr Forhandlinger av J K Rognes). Toppledelsen er avgjørende viktig for den institusjonaliseringen av tilnærmingen som kreves for at den blir bærekraftig. Refleksjonene S Iversen gjør seg i boka illustrerer godt både behov og vansker på dette punkt.

Forskere er klart ikke en målgruppe for denne boka med svært lite teori. Begrepsavsnittet er en ansats, men som så ofte også i vitenskaplig litteratur defineres desverre ikke relasjonen mellom term og begrep. Dette går igjen i teksten til teknikken Tegning av begrep. Delfi i PLA er også en strekt forenklet utgave av den opprinnelige prioriteringsmetoden. Slike ting gjør det meget lett for tradisjonelle forskere å sette store spørsmålstegn ved PLA. Først når de slapper av, glemmer tidligere kriterier på kvalitet og lærer mer om betydingen av triangulering o.lign. og begynner å se på helhetsutbytte for de det gjelder kan de komme på gli med å prøve PLA i sin totale forskningsvirksomhet. Hvis de basale evnene som mennesket er født med til å kunne analysere, kvalitetsvurdere og til å ta beslutninger kunne observeres sammenfattes og vektes med hensyn til rasjonell samhandling kunne både forskere og PLA-praktikere få større støtte til godt og nyttig arbeid. Kunne et lite avsnitt om dette innpasses i neste utgave av boka?

Noen små avsnitt med teori er meget interessante fordi de så klart knyttes til praktiske erfaringer. Eksempelvis forteller Anders Lundesgaard hvorfor vi utnytter vår hjernekapasitet bedre når vi tar i bruk visuelle hjelpemeidler. Målfrid Ovanger viser hvordan hun bruker ulike metoder hentet fra konfluent pedagogikk, PLA og fra dagens kvalitetstenkning for å fremme forbedringsarbeidet i helsetjenesten og for å få etablert et internkontroll- og kvalitetssystem. Ja, alle elementer som kan spille sammen med holdninger, atferd og de vanligste teknikker under PLA-paraplyen regner mange ikke som PLA elementer. En tilrettelegger eller andre interesserte kjenner ofte et samspillselement i en prosess fra andre metodesett, sammenhenger og betegnelser fra før. Eksempler er viktige teknikker som halvstrukturerte intervju, rollespill som begge finnes brukt i de omtalte prosjekter men ikke i bokas teknikkdelen. og ikke minst kvantitativ statistikk som i PLA-sammenheng har vært kalt data fra "sekundære kilder".

Nesten alle er vi sluttbrukere med en eller annen, synlig eller usynlig, funksjonshemming. De fleste av oss ønsker å bli borgere som samarbeider godt med andre i både næringsliv, det sivile og det offentlige samfunn (NOU 2001:22). Det er således interessant at 3-4 av bokas prosjektdiskusjoner viser at samarbeid mellom hjelpere og foreldre har vært meget vellykket når PLA har vært brukt. Dette sammen med det generelle behovet for noe slikt i norsk skole som T Nordahl nettopp har sammenfattet (S5255c) viser et stort potensial for PLA i skolen. Enhver sluttbruker kan være pådriver for å få fart på dette.

Prisen på boka synes i første omgang høg. Men dette må man se i forhold til hva man får igjen. Svært mange også på grasrota vil trolig få et godt nok helhetsinntrykk av PLA-tilnærmingen ved å snarlese siste del med de åtte prosjekt til at boka er verdt pengene. De fleste ansvarlige borgere burde vel gjerne sette seg inn i noe som sukksessivt kan øke deres og andres mestring gjennom medvirkning?

======================================================

Anmelderen (twgd/jeg) har vært svært opptatt av brukermedvirkning og evaluering siden 1989 og av PLA-metodikken siden høsten 1993. Fondet for Lokale helseforsøk - der twgd er leder - har siden den gang samlet mye litteratur, det aller meste på engelsk. Hovedhensikten har vært å kunne låne ut rapporter og bøker til interesserte. På grunn av hørselsvansker har jeg dessverre ikke kunnet bli tilrettelegger eller trener men har hatt innlegg, vært deltaker eller observatør i noen prosesser.