DIPLOMET har kunstnerisk innramming ved Liv Aune rundt et foto og følgende tekst:

FONDET FOR LOKALE HELSEFORSØK tildeler herved

for PROSJEKT PSYKIATRI OG RUSOMSORG 1997 - 99

til ØKSNES KOMMUNE og SENTER FOR BRUKERERFARING

Oslo den 19/3 –2001,

Per Wium Truls W Gedde-Dahl Gunnar Øygard ( styret for Fondet )

En pristildeling fra Fondet for Lokale helseforsøk skal begrunnes med god metodisk kvalitet og innovasjon i en lokal evaluering. Vi mener at "Prosjekt psykiatri og rusomsorg 1997 – 99 i Øksnes" er et pionérarbeid som ikke synes å ha noe motstykke i Norge når det gjelder helhetlig og langsiktig samarbeid mellom brukere og hjelpere. Hvis vi holder det vi vet om prosjektet opp mot Fondets retningslinjer ser vi at det er så viktige positive sider ved prosjektet at det fullt ut fortjener vår pris. Vanligvis krever vi jamføring av flere prosjekter men ved denne prisutdelingen viste dette seg verken mulig eller nødvendig.

Et blikk på utviklingen av evalueringsfronten viser pionérånden i Øksnes. Vanlige prosjekt og tiltaksplaner har oftest ikke hatt noe evalueringsopplegg. De som i tillegg til å ha annonsert det også har gjennomført en evaluering har nesten alltid nøyd seg med en separat sak til slutt ("summativ evaluering"). Da har man undersøkt om den opprinnelige formulerte målsetting har blitt nådd. Det har nærmest blitt tiet i hjel for både akademikere og folk flest at forskingen på evalueringsmetodikk i over 10 – 20 år har vært ganske entydig på at det er klart bedre for nytten av et prosjekt at man løpende vurdere og justerer det og det ved hjelp av sterk brukermedvirkning (deltakende "formativ evaluering" iflg. R Almås). Denne skorten på basal informasjon pluss mangel på vilje og godt verktøy har til sammen skylden for at denne evalueringsmåten ikke er blitt tatt i bruk i stort omfang. Rus/psykiatriprosjektet har hatt en aktiv holdning til slik erfaringslæring og til å ta konsekvensene av hva man fortløpende lærer.

I formativ evaluering (= "generativ planlegging" iflg O. Brox) vil de faser i et prosjekt vi har vært drillet til å se på som separate ting i realiteten smelter sammen. Men det er ennå vanskelig å gjennomføre en slik integrert prosess. Man da må klare å ha flere sider ved saken i hodet samtidig og overbevise miljøet rundt kjernen i prosjektet om å stille seg positivt til en uvanlig og tilsynelatende risikabel arbeidsmåte. Her kan variert og god kommunikasjon med "sluttbrukerne" og andre innvolverte være avgjørende. Deltakende læring og handling (PLA = Participatory Learning and Action) en en tilnærmingen som kan strukturere dette. Et tegn på at prosjektledelsen i Øksnes har forstått dette er at de har skaffet hjelp fra eksterne personer med god ferdighet i tilrettelegging av PLA-prosesser.

Det er svært vanskelig å skille ut de sider ved Øksnesprosjektet som spesifikt gjelder evalueringen. Men denne vanskelighet står paradoksalt nok som et stort pluss i vår bedømmelse fordi det viser at det har foregått en læring om de praktiske små bitene av hele tiltaket hele tida slik det også var tilsiktet. Evalueringen og prosjektet er her en helhet. Et viktig tegn på at arbeidsmåten har vært vellykket ligger i at tiltaket blir permanent. i kommunen og at eksemplet har begynt å fremme spredningen av arbeidsmåten til andre felt og målgrupper. Det aller viktigste ligger i vår tro på at den enkelte bruker har fått styrket evne til å mestre sin hverdag og at man i kommunen har fått øket praktisk forståelse for hvordan slik mestring kan vedlikeholdes og økes. De er i stor grad myndiggjort på grunn av egen innsats tilrettelagt i prosjektet).

Øksnes hadde klokelig allerede i starten av prosjektet samlet en gruppe med brukbart samarbeidsklima. Nå har kommunen øket denne "sosial kapital" og derved sine muligheter til å få ennå bedre intern kommunikasjon. Men også til å forstå sine og medvirke til å endre sine rammebetingelsene.

Realisme kreves for å velge gode handlingsalternativ Vil man kunne prøve flere PLA-teknikker i mer av det daglige arbeid? Vi mennesker er reelt ulike ikke bare med hensyn til vågemot til å ta ordet men også med vilke sanser og teknikker vi best forstår og kommuniserer.. Derfor bør teknikker som kompenserer for at at Blant annet har Øksnes nå anledning til å forsøke en arbeidsform i Rådet for lokalsamfunnspsykiatri som kan bli like viktig som å ha brukerne i flertall. I Øksnes ligge forholdene kanskje til og med til rette for å lage kontrollerte sammenligninger av arbeidsformene i nødvendige møter!