Denne side (http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5173FossSam.html ) viser smakebiter fra:

"Vi får vel evaluer' oss framover". Sluttrapport fra et 3-årig utviklingsprosjekt på brukernes premisser 1997-99. Finansiert av Sosial- og helsedepartementet. Tromsø, august 2000. 47 sider. (jfr tegning på forside).

Forfatter Nina Foss har tilkrettelagt feltarbeidet sammen med Liv Aune. Hele rapporten koster kr 100 + porto og kan bestilles hos

Øksnes kommune, 8430 Myre - tlf 76185122

eller hos Fondet for Lokale helseforsøk

Rapporten er nevnt i PLAnytt 36, 37 og 38 mens dette viktige prosjektet også er omtalt i flere tidligere nummer. (dessuten article in English)

Målsetting for prosjektet har vært å utvikle tiltak og tjenester til mennesker med

Prosjektet startet med etablering av møteplassen. Ca 30 brukere deltar på møteplassen, utfra individuelle ønsker og behov, gode og dårlige perioder. På møteplassen er tre hjelpere tilgjengelige, prosjektleder, ruskonsulent og psykiatrisk helsearbeider. Møteplassen har vært nerven i prosjektet gjennom hele prosjektperioden. Brukerne framhever møteplassen når de evaluerer prosjektet. Den har bidratt positivt med deltagelse, samhold, innflytelse og respekt på deres premisser. For mange har relasjonen til prosjektleder vært unik. Han har møtt dem med respekt og fokus på egne ressurser. De har fått hjelp på egne premisser, det har betydd mye for personlig utvikling.

I 98 satte deltagerne på møteplassen opp sine målsettinger for prosjektet. Målsettingene er rettet mot relasjoner på møteplassen, relasjoner mellom brukere og hjelpere i prosjektet, og mot egenutvikling for den enkelte deltager. Ved sluttevaluering mener brukerne at måloppnåeisen er ganske god på alle de viktigste målsettingene. Mange opplever økt livskvalitet gjennom deltagelse i prosjektet. Brukerne opplever at det har blitt lettere å få hjelp i løpet av prosjektperioden. Det knyttes til nærhet til de sentrale hjelperne.

Brukerne er avventende til videreføring av prosjektet innenfor ordinære kommunale rammer.

Rehabiliteringstiltak

Med utgangspunkt i relasjoner mellom brukere og hjelpere på møteplassen, har det blitt iverksatt en rekke rehabiliteringstiltak for enkeltbrukere. Det har vært utstrakt samarbeid med brukere, brukerorganisasjoner, bedrifter, helse og sosialapparatet.

Gjennom prosjektet er det i samarbeid med boligtjenesten lagt til rette for kjøp eller leie av bolig for 21 personer med behov for fast bopel. Det har blitt lagt vekt på den enkeltes ønske om geografisk plassering, heller enn nærhet til tjenestetilbud. Flere har valgt å bosette seg i utkant av kommunen. Dette har hatt som utilsiktet konsekvens en nedbygging av kommunal stigmatisert "ghetto".

Totalt 32 personer har kommet i gang med sysselsetting eller skolegang som del av prosjektet. 24 er sysselsatt i ASVO, vernet bedrift, i fiskeri-tiltak eller i ordinære private/offentlige bedrifter. 8 personer har kommet i gang med voksenopplæring. Av de 32 har 6 personer avsluttet aktivitet i løpet av perioden.

Ca 30 personer har gjennom prosjektet fått en mer ordnet økonomi.

Brukerne uttrykte tidlig behov for lokalt tilbud ved akutte krise-situasjoner. I -97 ble det etablert akutt/kriseplasser der personer frivillig kan bo over kortere tidsperioder. Plassene har vært benyttet av brukere i prosjektet, men også av andre grupper. Det har vært ca. 300 liggedøgn pr. år på akuttplassene, og antallet tvangsinnleggelser til sykehus er redusert.

LSPG ble etablert i -97 og er et fagteam bestående av prosjektleder, ruskonsulent, psykiatrisk helsearbeider og lege. Mot slutten av prosjektperioden ble gruppa utvidet til 8 personer . Gruppa skal ha helhetlig ansvar for psykiatri-tjensten, takle sykdom og kriser tidlig i forløp, ha ansvar for samarbeid og oppfølging. I prosjektet har LSPG bidratt til økt tilgjengelighet og mer fleksible tjenester for brukergruppa, og til økt faglig trygghet for deltagerne i gruppa.

Det er utviklet godt samarbeid med instanser som lensmann, ASVO, vernet bedrift, trygdeetat og ledelse i kommunen. Samarbeidet har vært viktig for å skape helhetlig tilbud for den enkelte. Det er satt i gang kompetansehevingsprogram over 2 år i kommunen, med fokus på utvikling av samhandlingskompetanse.

Kommunale samarbeidspartnere har overveiende positive erfaringer med arbeidsmåter og brukermedvirkningsprosesser i rus/psykiatri-prosjektet De viser til mer tilgjengelige helsetjenester, kostnadsbesparinger på trygdebudsjett, nedgang i rus/bråklarrestasjoner, bedre tilknytning/oppfølging ved arbeidstiltakfor brukergruppa. Tenkning og arbeidsmåter påvirker re-organisering i det totale kommunale tjeneste-apparatet. Samtlige framhever hjelperne i prosjektet som nøkkelpersoner for de positive prosessene.

Styringsgruppas evaluering

Styringsgruppa gir en vurdering som gjennomgående viser bortimot god måloppnåelse på de sentrale målene: Brukermedvirkningen har vært reell, og prosjektet har i stor grad klart å utvikle tiltak og tjenester i f.h.t personer med kombinert rus/psykiatri-problematikk. Gjennom prosjektet har deltagere i styringsgruppa lært at brukermedvirkning er mulig. De har fått økt respekt og forståelse for brukergruppa, og økt tro på samarbeid.

Hjelperne på møteplassen trekker fram møteplassen som sentral for prosjektet. Den er en trygg arena, med toleranse for gode og dårlige perioder, og rom for enighet og konflikt. Blir det for tøft, kan de forlate og komme tilbake. Hjelpernes tilgjengelighet og kontinuitet har vært nødvendig for møteplassen, men krevende. Mange brukere er blitt flinkere til å sette ord på ting gjennom prosjektet, og krever nå å bli hørt.

Relasjonen mellom bruker og hjelper i helsevesenet setter hjelperne på prøver, både faglig og personlig. Hjelperne er imidlertid ikke i tvil om at arbeid for økt brukermedvirkning er veien å gå. De opplever å ha nådd fram til mennesker med rus/psykiatri problemer. Tenkning og praksis som er utviklet i prosjektet er i ferd med å spre seg til det resterende hjelpeapparatet.

 

 

 

 

 

 

 

 

Side 6-8:

Intensjoner og metodevalg i sluttevalueringen

 

Sluttevalueringen ble gjennomført i løpet av fire intensive dager i Øksnes 28 -31 mars, 2000. Vi skal nedenfor gjøre rede for intensjoner, metodevalg og gjennomføring av evalueringsdagene.

Alle evalueringene har vært organisert utfra en intensjon om å bidra til en aksjonsrettet, deltagende evalueringsprosess blant deltagerne i prosjektet. Teoretisk og praktisk er evalueringsmåten inspirert av aksjonforskning og "Participatory Learning and Action" (PLA ), og kvalitative innfallvinkler i sosialantropologi.

Aksjonsforskning og PLA har gitt grunnleggende føringer på hvordan vi har arbeidet i prosessen. Begge vektlegger forskning for og med deltagere, snarere enn forskning på deltagere. Både aksjonsforskning og PLA ønsker å bidra til forskning nedenfra, til myndiggjøring og deltagelse ("empowerment") - i motsetning til tradisjonell forsking som knyttes til utenfra og ovenfra perspektiver. Det er et ønske om å bidra til lokalt baserte analyser, å stimulere til at deltagernes erfaringer og kunnskaper kommer fram. I deltagende forskning går forskere (eller evaluatorer) utenfra primært inn som tilretteleggere i deltagernes egne kartlegginger og analyser (Chambers 1996, Rart & Bond 1995, Pretty et.a1.1995, Stringer, 1996). Evalueringene representerer slik ikke et utenfra-perspektiv, men viser primært ulike deltager-gruppers vurderinger og prioriteringer.

Vår ambisjonen har vært å legge til rette for nyanserte kartlegginger, diskusjoner og analyser fra deltagere som på ulikt vis er tilknyttet i prosjektet. Til en viss grad har vi vært diskusjonspartnere, men i større grad tilretteleggere og spørrere for folks egne analyser. Vi har hatt hovedansver for hvilke spørsmål som stilles, hvordan deltagere kan arbeide med spørsmålene, og for å skrive ned hva som skjer undeveis. En av oss hatt ansvar for å utforme de endelige rapportene. I rapportene er hovedhensikt å referere deltagernes analyser. I tillegg er det sammenligninger mellom perspektiver fra de ulike gruppene og personene. Samtlige rapporter er sendt tilbake til deltagerne i Øksnes for kommentarer og forslag til revideringer før den endelige rapporten er utformet.

I tråd med aksjonsforskning, -"en forskning for handling" -håper vi at evalueringene kan stimulere det videre arbeidet lokalt, både de som er deltagere, og de som på ulikt vis er berørt av prosjektet eller kan lære noe av det.

Vi har hatt et klart ønske om å bidra til "empowerment" gjennom måten vi har lagt til rette evalueringsprosessen. I denne sammenhengen vil det si at vi særlig har ønsket å bidra til myndiggjøring og deltagelse blant brukerne i prosjektet; mennesker med alvorlig rus/psykiatri-problemer. Brukergruppen inkluderer mange deltagere som har dårlige erfaringer med å bli hørt, og er svært sårbare i relasjoner til andre mennesker. Vi har gjennomgående prøvd å legge til rette for å ta fram brukernes perspektiver. I den grad det har vært mulig, har vi hatt møter med brukere før vi har gått videre til hjelpere. Brukernes perspektiver har slik blitt presentert og gitt retning for samtaler og evalueringsmøter blant deltagere i kommunens hjelpeapparat.

Tenkning i aksjonsforskning og PLA har vært i overensstemmelse med grunnleggende premisser i Øksnes-prosjektet. Bruker-medvirkning og -styring har gjennomgående vært en av hovedmålsettingene for prosjektet. Det konkretiseres til bl. a. å prøve ut nye tiltak på brukernes premisser. Evalueringsmåten vi har valgt, har for vår del vært en utprøving av nye tilnæmingsmåter for å skape deltagende evalueringer - med særlig vekt på å få dem i tale som vanligvis ikke uttaler seg.

 

I alle tre evalueringene har vi hentet metoder og arbeidsmåter fra tilnærmingen "Participatory Learning and Action" (PLA). Alle metoder og redskaper under samlebetegnelsen PLA har til hensikt å lære av deltagere, og å legge til rette for at deltagere lærer av hverandre. Det er vekt på å forstå hva de som er berørt av et tiltak, en prosess eller lignende tenker, erfarer, hvilke kunnskaper de har, hvilke analyser de gjør, hvilke endringer de ønsker. Redskaper i PLA er spesifikt utviklet med tanke på å få dem i tale som vanligvis ikke har ordet i sin makt. At man ikke blir hørt i formelle sammenhenger, betyr ikke at man ikke har viktige tanker å komme med.

For å skape diskusjoner og få fram synspunkter, vektlegges visuelle redskaper i grupper og plenum i arbeidsmøter. Deltagerne får i oppgave for eksempel å tegne diagrnmmer, skisser, kart, lage tabeller sammen med utgangspunkt i åpne spørsmål, i stedet for å svare verbalt (se Pretty et. al.1995). Slike enkle visuelle teknikker gjør at det er lettere å konsentrere seg om saken, og visualiseringen bidrar til kreativitet og konkrete diskusjoner og analyser. Når deltagerne sammen presenterer bilder og diagrammer, får man opp vurderinger, begrunnelser, prioriteringer og analyser der og da. Deltagerne får sammen drøftet resultatene. De viktigste analysene gjøres av deltagerne selv, og ikke av forskere/tilretteleggere i ettertid.

I tillegg til arbeidsmøtene organisert ved hjelp av visuelle redskaper, er det ofte nødvendig å få utfyllende informasjon gjennom andre metoder. Skriftlig materiale, samtaler/åpne intervjuer og deltagende observasjon i feltet viktige triangulerende metoder. Det er også mulig å komplettere ved hjelp av mer kvantitative metoder. Vi har imidlertid valgt en overveiende kvalitatativ evalueringsform.

side 8

Evalueringsdagene i Øksnes, mars 2000

I tilrettelegging av evaluering i Øksnes valgte vi følgende metodikk:

1. PLA-arbeidsmøte med deltagere på møteplassen

2. PLA-arbeidsmøte med deltagere i styringsgruppa

3. Åpne intevjuer 4 brukere (inkl. tekst fra en av dem)

4. Åpne intervjuer 3 hjelpere i prosjektet (prosjektleder, ruskonsulent, psykisk helsearbeider)

5. Åpne intervjuer 5 samarbeidspartnere (rådmann, trygdesjef, lensmann, leder ASVO, kommunelege I )

6. Deltagende observasjon møteplassen, dagtid og kveldstid

7. Deltagelse i prosjektpresentasjon overfor samarbeidspartnere og sosialdepartementet

8. Skriftlige rapporter fra prosjektleder og fra helse/sosialsjef

PLA-møtene var begge av ca. to timers varighet, spørsmål og teknikker er beskrevet i de aktuelle kapitlene. Alle visuelle framstillinger inngår i rapporten.

Deltagende observasjon på møteplassen ble gjennomført både på dagtid og kveldstid (til sammen ca. 7 timer). Intervjuene (med unntak av 1) varte alle minst en time. De ble gjennomført på møteplassen, eller på arbeidsstedene til de intervjuede. Begge tilretteleggere deltok i alle intervjuer, og det ble tatt notater underveis.

Introduksjon ……………………………………………………………………… s. 5

Intensjoner og metodevalg i sluttevalueringen…………… ….. …………… s. 6

De1 2: Møteplassen i prosjektet - deltagernes evaluering………………….. s. 20

• Vurdering av måloppnåelse…………… …………… …………… s. 20
• Hva har vært viktigst for deg? …………… …………… …………… s. 22
• Kartlegging av prosjektet nå; positivt, negativt og utfordringer framover……… s. 22
• Oppsummering ………………………………………………………………… s. 24

• Trond: "Man får vel evaluere seg framover." ………………………………… s. 25
• Petter: "Jeg har aldri hatt det så bra som nå"………………………………… s. 27
• Åge: "Møteplassen og Kameratklubben må skilles fra hverandre"...…………… s. 29
• Elisabeth: "Jeg er blitt trygg, fått økt selvtillit og selvfølelse"……………….. s. 30
• Samtaler på møteplassen en torsdagkveld. ……………………………………….. s. 32
• Oppsummering……………………………………………………………………. s. 33

De1 3: Evaluering i det kommunale systemet………………………………… s. 34

• Vurdering av måloppnåelse på brukernes målsettinger………………………… s. 35
• Vurdering av måloppnåelse for prosjektets overordnete hoved- og del-mål……… s. 37
• Vurdering av betingelser for og resultater av prosjektet………………………… s. 37
• Hva har styringsgruppa lært av prosjektet? ……………………………………….. s. 39

Hjelpere og samarbeidspartneres erfaringer med prosjektet. …………… s. 40

• Samarbeidspartnere……………………………………………………………….. s. 40
• Hjelperne i prosjektet……………………………………………………………… s. 44

Litteratur …………………………………………………………………………….. s. 47

Tilretteleggere: ……………………………………………………………………….. s. 47

Vedlegg: Rusmiddelpolitikk ved et veiskille v/Sosialminister Guri Ingebrigtsen