Først klipp fra PLAnytt 32 av 16/11-00, Sak 2. Det komplekse --
S5143a Nesje R. MEUSTA - Et tverrfaglig HIV/AIDS forebyggende program for barn og unge i Tanga region, Tanzania. Niha-nytt 2000; nr 3: 3-6. Niha står for NORSK FORENING FOR INTERNASJONAL HELSE som nå setter opp sin eget nettsted www.niha.no der denne artikkelen vil bli å finne i løpet av høsten.
S5143b Nesje R. Empowerstrategien krever riktig bruk av PLA metoder - Meusta har utviklet seg til å bli en stor grasrotbevegelse i Tanga, Tanzania og kan synliggjøre PLA's utrolige muligheter og styrke. http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5143b-nesje.html. Noe fyldigere enn S5143a om et forebyggingsprogram i og omkring alle grunnskolene i en region med 1,65 millioner innbyggere. Forfatteren er kommunikasjonsrådgiver Ruth Nesje (nå i enkeltmannsforetaket INPUT i Vestfold). Her er mye å lære for tilretteleggere men ennå mer å tenke over for ledere som våger å arbeide for at metoder for reell brukermedvirkning etter hvert skal kunne prege arbeidet på virkelig alle nivåer i samfunnet. Vi må bare gratulere Norsk Sykepleieforbund hjerteligst med sin medvirkningsrolle i dette programmet og er spent på om hvor mye Tanzanianerne ved Sykepleieforbundets (bl.a. i Grieghallen i Bergen i september har
S5147 Mwateba R L, Pfander B, Kilembe M. MEUSTA external mid-term evaluation report July 1999. Ministry of Health and Ministry of Education and Culture, Dar es Salaam, Tanzania, counterparts in Tanga region and Norwegian Nurses' Association, 1999. 100pp. Rask skumming av denne rapporten gir et solid inntrykk av både midtveisevalueringen og av forebyggingsprogrammet. De konkluderer slik med hensyn til de 3 målsettinger som var satt opp på forhånd:
Dette er en uvanlig positiv evaluering av folk som ikke har arbeidet direkte med PLA sjøl. Det siste skinner også igjennom ved at de - så langt jeg til nå har forstått - ikke nærmer seg mye til formuleringer som viser forståelse for de indre kvalitetsaspekter og virkningsmekanismer i PLA (jfr Sak 1). For, som vi har vært inne på flere ganger før i PLAnytt, er det viktig at PLA-prosjekter også vurderes ut fra rene PLA-premisser.
S5147b MEUSTA - Report on KAP study results, Tanga region and Same district, May/June 1999, 26pp.
.
Empowerstrategien krever riktig bruk av PLA metoder - Meusta har utviklet seg til å bli en stor grasrotbevegelse i Tanga, Tanzania og kan synliggjøre PLA's utrolige muligheter og styrke
av Ruth Nesje
Meusta er et samarbeidsprosjekt mellom "Tanga Regional Authorities" (TRA) og Norsk Sykepleieforbund (NSF). Prosjektet startet i august 1995 etter flere års felles planlegging, og vil sannsynligvis avsluttes ved utgangen av år 2002. Prosjektet har utviklet seg til en stor grasrotbevegelse, og er derfor godt forankret i lokalsamfunnet. Prosjektet har vært drevet av de tanzanianske myndigheter siden norsk prosjektkoordinator reiste hjem i 1997. Det har vært gjennomført 2-3 korte, årlige oppfølgingsreiser i årene etter 1997.
Meusta er forkortelsen for:
M = Mpango wa
E = Elimu ya
U = UKIMWI
S = Shuleni Mkoa wa
TA = Tanga
Programmet for AIDS undervisning i skolene i Tanga region.
Følgende etater er involvert på alle plan, fra landsby til nasjonalt plan:
Helse, Utdanning, "Community development", Plan og finans og skoleinspeksjonen, som har
ansvar for å påse at EDU undervises i skolen.
Meusta’s hovedmål
:1 Redusere HIV- infeksjon blant barn og unge i Tanga region
2. Styrke ungdommens helsetilstand samt deres sosiale, kulturelle, økonomiske vilkår
3. Sikre tett samarbeid mellom alle etater, nivåer, prosjekter og frivillige organisasjoner som har ungdom som sin målgruppe.
Kort beskrivelse av Tanga region
Tanga region grenser i nord til Kenya, i øst til det indiske hav og i vest til Kilimanjaro region, og har et areal på 27348 km2 i areal med et innbyggertall på ca.1.65 millioner.
Tanga region består av 6 distrikt; Tanga, Muheza, Pangani, Korogwe, Lushoto og Handeni som til sammen har 152 "Wards" (størrelse som mange norske kommuner)
Den delen som grenser mot det indiske havet er varm og har en høy luftfuktighet, mens det vestlige platået hvor Handeni ligger er varm og tørr. Handeni har et areal som utgjør ca 50% av hele regionen, men med en spredt bosetning.De delene av regionen som ligger i Usambara fjellene har et frodig og kaldere klima. Mye av Tanzanias frukt og grønnsak produksjonen foregår her, og de fraktes varer til Dar es Salaam daglig.
Økonomisk er Tanga avhengig av landbruk, kvegdrift og fisk. Det dyrkes mais, ris, bønner, bananer, appelsiner etc. Kaffe, te, hamp, krydder, cashewnøtter, tobakk, bomull og kokosnøtter er også viktige inntektskilder.
Det har i de seinere år blitt etablert mange og små strandhoteller i Pangani distriktet, som er det distriktet som har de beste strendene og derfor stor mulighet for turisme. Usambara fjellene er flotte områder for turer i skog og mark, og Amani har store vernede skogområder som er et besøk verdt. Ellers så er det viltreservater og det er jakt halve året i deler av regionen.
Det har vært en økende turisme de seinere år, og det er oftest ryggsekk turister og ungdommer som er på lengre reiser gjennom flere land i Afrika,. De er innom på vei fra eller til Mombasa i Kenya, eller på vei til Pemba og Zanzibar med hurtigbåt som går en gang pr/ uke.
70-80% av befolkningen er muslimer, de resterende 20-30% fordeles mellom katolikker, lutheranere, adventister og pinsemenigheten, dette er hovedgruppene.
Kort om HIV/AIDS situasjonen i Tanzania og Tanga
Det første AIDS tilfelle i Tanzania ble rapportert fra Kagera i 1983, og siden da har det vært en stadig økning av antall rapporterte tilfeller fra alle deler av landet. Ved utgangen av 1998 rapporterer NACP om 109.863 kumulative tilfeller . NACP sier forøvrig i sin rapport No.13, 1998 at de regner med ca. 550000 tilfeller, som betyr at bare 1 av 5 tilfeller blir rapportert. Tanga har som region ligget ca. midt på skalaen, når det gjelder antall tilfeller, men de har ligget høyt når det gjelder HIV positive blodgivere, noe som vi vil merke i årene som kommer.
"The Window of Hope"
Målgruppen Meusta har satset på er aldersgruppen 10-20, og det er i gruppen 5-14 år at det nesten ikke finnes noen HIV+, det er derfor denne aldersgruppen kalles "The Window of Hope". 54 % av befolkningen i regionen er under 15 år, noe som gir oss enda et argument for hvorfor satse akkurat hos denne aldersgruppen. Tanzanias fremtid ligger i disse unges hender.
Mange tanzanianske barn ender sin skolegang i 6. og 7.klasse, de fortsetter ikke på videregående. Det er derfor viktig å nå ungdommene før de forsvinner ut av skolen. Det er det eneste stedet de kan nås samlet og i så ung alder.
Historien om Meusta, slik jeg har valgt å fortelle den:
Jeg vil ikke gå inn på policy og retningslinjene ift HIV/AIDS undervisningen i skolene i Tanzania , ei heller noen analyse av HIV/AIDS situasjonen, dette er det skrevet mye om i ulike tidsskrifter. Meusta har mer informasjon tilgjengelig for de som er interessert i å vite mer på de ovenfor nevnte områdene.
Jeg vil heller bruke denne anledningen til å fokusere på hva vi har vektlagt i programmet og hvilke strategier og metoder vi har benytte. Jeg vil påstå at åpen kommunikasjon og vektleggingen av "empowerment" har en helt avgjørende betydning for om et program/prosjekt av en slik karakter skal lykkes.
BETYDNINGEN AV EMPOWERMENT- OG LOKALSAMFUNNSTRATEGIEN I PROSJEKTER HVOR ADFERDSENDRING HOS FLERE ALDERSGRUPPER I SAMFUNNET ER ET ØNSKELIG MÅL.
Vi har vektlagt disse to hovedstrategiene fra første stund, allerede da vi startet planleggingen i 1992/93. Vi har definert Meusta som et prosjekt som skal drive aktivt folkehelsearbeid, for å kunne nå sine mål.
Jeg vil bruke en definisjon på folkehelsearbeid fra NOU 1998. Nr. 18:
"Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, deltagelse, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon"
Det er fint mulig å forankre det meste av det vi har gjennomført i Meusta i denne definisjonen av folkehelsearbeid.
Hva vektlegges for å sikre at disse strategiene blir ivaretatt i alle perioder og på alle nivå i prosjektet? Kort oppsummering av hvorfor Meusta er definert som folkehelsearbeid.
All opplæring og nylært metodikk vil på denne måten bli videreført i deres ordinære hverdag og overføres til kolleger.
I alt har over 30000 voksne støttepersoner (utenom ressurspersonene) gjennomgått dags seminar, slik at de kan være aktive støttespillere i sine respektive lokalsamfunn.
Eierforholdet av Meusta var derimot noe uklart. Dette fordi alle mente at det var deres prosjekt! (lærerne, elevene, foreldrene, de ulike etatene, lokalsamfunnene osv. ) De hadde alle bidratt med ulike "input" i prosjektet, og mente derfor at de var "medeiere".
For ledelsen av programmet er dette en bekreftelse på at Meusta er godt forankret hos alle involverte samt i lokalsamfunnet generelt.
I tilegg har NSF’s oppfølgingsansvarlig ulike fokus på besøkene , og det som kommer fram her blir diskutert på neste månedlige/kvartalsvise møte slik at det kan kommenteres og evt. endres hvis det er enighet om det - så snart som mulig.
Eksternevaluering er gjennomført i 1999 og vil igjen bli gjennomført etter avslutning –
1.kvartal 2003.
Her vil jeg beskrive hvordan vi startet, og litt mer detaljert om metodene og prosessen.
Forankringsprosessen hos de som står nærmest elevene:
Ikke alle som ble involvert hadde samme forståelse av at AIDS var et problem i deres nærmiljø når vi startet Meusta i pilotområdene. Spesielt ikke at det skulle bli et fag på skolen og settes på timeplanen allerede fra 5.klasse.
Dette gjaldt i første omgang de voksne, så som; foreldre, skolestyrerepresentanter og andre innflytelsesrike personer som vi involverte. Lærerne hadde heller ikke særlig lyst til å undervise i dette faget, som de så på som et "medisinsk problem", noe de ikke hadde kompetanse nok til å ivareta.
Hvordan møtte vi disse motargumentene?
Jeg vil her i litt stikkordsform ta for meg elementer fra historien om Meusta fra starten av og fram til i dag, og underveis vektlegge de ulike momenter som vi i Meusta ser på som avgjørende for å oppnå et vellykket samarbeidsprosjekt – bygd på gjensidig respekt og forståelse og ikke definert som bistand - fra donoreksperter til mottaker.
Det vi måtte bli enige om fra starten av var hovedmålene og den organisatoriske oppbyggingen av Meusta,
med tverrfaglige ressursteam på alle nivå;
Vi har totalt ca. 1900 lokalt ansatte ressurspersoner på grasrotnivå, og som dere ser er det pr. i dag kun 24 personer på distriktsnivå og 6 på regionalt nivå. De på regionsnivå er sammensatt som "radarpar" og har ansvar for all oppfølging og utvikling i "sine" 2 distrikt. De roterer , endrer distrikt hvert år, for å sikre overføring av ideer fra det ene distriktet til det andre og har også bidratt til konkurranse distriktene i mellom. Noe som fremmer engasjement og kvalitet.
Ved å organisere oss på denne måten, ble det lettere for alle å finne sin naturlige plass i en klart definert ramme som inneholdt målene, hovedstrategiene og strukturen vi skulle jobbe etter. Det ble effektivt og billig.
Hvordan de ulike teamene ville nå målene, avgjorde de selv. Denne avgjørelsen var bygd på den faktakunnskap de fikk tilført av oss før oppstart, egen kunnskap og erfaringer, lokalforståelse, kultur og tradisjoner.
Forankring, forståelse og engasjement.
Her stilte vi disse spørsmål:
For å få gode og frie diskusjoner, ble det utarbeidet lokal HIV/AIDS statistikk helt ned på Ward nivå, slik at det virkelig ble belyst at AIDS var et problem også i deres nærmiljø. Det er sjelden det sies rett ut at naboen døde av AIDS, men det sies at han/hun døde av malaria, tuberkulose, kreft og sukkersyke etc. AIDS blir ikke nevnt som årsak, det har endret seg en del siden oppstarten in 1995, men her er det fortsatt langt å gå.
Den reelle situasjonen blir ikke kjent så lenge det ties om hovedårsaken, og mange vet derfor ikke at det i deres Ward er registrert for eksempel 43 AIDS pasienter i løpet av de 3 siste årene. Men når statistikken ble lagt fram av kommunelegen og AIDS koordinator på de møter vi hadde – gikk situasjonen og alvoret opp for de aller fleste.
Det er viktig at de får fakta på bordet og ikke bare vage hint om en situasjon som de ikke kjenner seg igjen i, helt avgjørende for å få ekte engasjement og involvering.
Når disse møtene var gjennomført, først for lederne innen de ulike etatene på distriktsnivå, deretter gjennomførte de like møter i sine Wards. Statistikk og fakta ble utarbeidet av den regionale AIDS koordinatoren i samarbeid med de ansvarlige på distrikts nivå.
Statistikken er selvfølgelig ikke fullstendig, men bare ved hjelp av de rapporterte tilfeller og antall positive boldgivere fikk vi gehør og forståelse for at dette virkelig var et problem som vi i fellesskap ville og måtte prioritere.Vi benyttet også media og andre informasjonskanaler i denne perioden for å sikre at flest mulig fikk denne informasjonen og deretter undervisning om emnet.
Landsbymøter m/filmframvisning og påfølgende diskusjon, og seinere etter at flere grupper var aktivert og hadde fått nok kunnskap til å kunne videreformidle budskapet, reiste drama- og dansegrupper rundt i nærmiljøet, for å informere og skape engasjement.
Således ble det oppnådd enighet om at dette var et alvorlig problem, og at ungdommen måtte prioriteres. Det kom også klart fram fra alle som deltok at det behøvdes tverrfaglighet og lokalt engasjement for å lykkes på dette området.
For oss i Meusta var barn og unge hovedmålgruppen, men for å nå de samt sikre at de
ikke utsettes for ulike typer press fra sitt nærmiljø, måtte alle i lokalsamfunnet informeres, involveres og engasjeres. Vi startet med FGD på skolene, her hadde vi ulike grupper bestående av; elevene, lærerne, en foreldregruppe samt skolestyret. Etter at vi hadde diskutert tema med alle disse gruppene fikk vi et veldig godt inntrykk av hva de mente burde gjøres og deres motargumenter.
Kort gjengitt var resultat fra disse FGD’s:
100% ville ha denne undervisningen og det med det samme!
Det skulle ifølge Utdanningsministeriet være obligatorisk undervisning i EDU da vi startet i august 1995, så vi gjennomførte også observasjon i klassen , de få stedene hvor det var undervisning. Vi gjennomførte også en "titt" i barnas notatbøker for å se hva de hadde gjennomgått, så langt! Det var lite eller ingenting.
En helt vanlig situasjon når vi skulle observere en klasse som hadde EDU på timeplenen var: Læreren står med ryggen til alle barna, og skriver opp alle tenkelige symptomer på AIDS, tror jeg kom opp i 22 ulike symptomer i den ene timen. Barna sover, leker, tuller og følger ikke med. Noen skriver ned alt – det er ingen spørsmål og ikke lagt opp til noen kommunikasjon. Utrolig kjedelig og lite interessant.
Vi snakket med læreren etterpå, og var veldig klare på at dette ikke var noen vanlig inspeksjon, men at vi var der for å finne ut hvordan de mente at vi best kunne bidra til å gjøre denne undervisningen tryggere for lærerne og samtidig interessant for elevene.
Grunnen til at de underviste på denne måten, sa de - var usikkerhet og at de selv følte at de ikke kunne nok om stoffet til å møte elevenes spørsmål – mange elever hadde mye kunnskap om dette, og det var "vemmelig", sa de. De mistet respekt på denne måten, og i Tanzania har fortsatt elevene stor respekt for sine lærere, i motsetning til her hjemme!
Helt forståelig at de ikke likte situasjonen, og det sa vi også til dem – vi forsto deres frustrasjon.
Vi brukte ulike PLA metoder i oppstarten, og det var lik tilnærming i alle de 700 barneskolene som Meusta er aktive på, for å sikre at de ulike skolene og lærernes syn ble ivaretatt på beste måte. Vi tok ikke for gitt at resultatene fra en skole ville være direkte overførbare til alle andre skoler, selv om mye gjentok seg over hele regionen. Denne grundigheten ga alle i Meusta og i skolene en god følelse, på at resultatet av kartleggingen dannet utgangspunktet for videre planer.
Alle lærere fikk samme undervisning som ressursteamene, men to hele dager ble benyttet til å finne fram til riktige deltakende metoder , som passet hver enkelte lærer, og som de likte og ville benytte i EDU undervisningen. Helsepersonell og personer fra " Community Development" i nærmiljøet deltok på arbeidsseminaret, slik at de diskuterte dette i fellesskap.
På åpne møter rundt om i lokalmiljøet fant vi ut hvilke andre samarbeidspartnere det var viktig å involvere. Det kunne være; viktige forretningsmenn , betydningsfulle kvinner og menn og politikere – både lokale og nasjonale. Bar-, kafe- og hotelleiere, medisinmenn, lokale fødselshjelpere, andre lokale interessegrupper; religiøse ledere, danse- og teatergrupper. Det kom klart frem hvem som burde involveres, informeres og få nødvendig faktaopplæring , for å kunne bidra i Meusta arbeidet på lokalplanet. Vi har valgt å gå bredt ut når det gjelder samarbeidspartnere, og det har vi vunnet mye på i ettertid. Her kommer vi i kontakt med de som ofte har et brennende engasjement for sitt lokalsamfunn og det gir ofte raske og gode resultater. Over 30000 voksne støttepersoner har gjennomgått 1 dags oppstartsseminar for å kunne ivareta sin rolle som spydspiss og endringsagent. De møtes jevnlig for å evaluere sin innsats.
Fordi vi alltid baserer vår kommunikasjon på likeverdighet og bruker deltakende metodikk i alle møter, fikk vi høre alles frie mening - de ble ikke møtt med motargumenter. I plenumsdiskusjonen og prioriteringsrunden var det lov å argumentere imot hverandre. Alle deltok aktivt og i fellesskap kom de fram til ulike ideer og tilnærmingsmåter, før de i satte opp den prioriterte lista over aktiviteter og tiltak som de ville satse på i sitt nærmiljø. Ved å benytte deltakende metodikk i all møtevirksomhet vil kommunikasjonen være fri og det vil automatisk bli brukermedvirkning.
De fikk nødvendig faktakunnskap av oss, i tillegg benyttet de sin egen erfaring og lokalkunnskap som grunnlag for riktige og gode tiltak - som vi i ettertid ser resultatene av.
Empowerment som på engelsk oversettes slik:
- Å gi makt til - la de få avgjørende myndighet
- Å gjøre i stand til - gi de nødvendig kunnskap og redskap til å kunne utføre jobben
- Å tillate - la de få prøve ut sine ideer og forslag. Det er lov å feile!
Empowerment strategien har sikret at Meusta blir sett på som allemannseie!
I ulike prosjekter både i Norge og i U-land er vi ofte flinke til å involvere brukerne i startsfasen , men glemmer dem når vi kommer til implementeringen Det tar tid å involvere brukere, men det lønner seg på sikt å ha god involvering og medvirkning i hele prosessen.
Vi går lett lei etter den første oppstartsperioden, det er da ekstra viktig å gjennomføre tiltak som skaper fornyet engasjement og motiverer til videre innsats. Brukerne er ofte flinke til selv å gi oss tilbakemelding på hva som gir motivasjon. Har vi god kommunikasjon underveis så vil vi lettere kunne se symptomer på oppgitthet og dalende engasjement. I Meusta har vi arrangert Meusta Uka hvert år, den blir arrangert i alle lokalsamfunn og starter 1 uke før verdens AIDS dag , slik at avslutnings dagen blir 1.desember.
Meustauka har bidratt til et massivt engasjement og samtidig gir den ny energi. Lokalsamfunnet får på denne måten en fin oppdatering i hva Meusta arbeider med, og at det fortsatt er viktig med en innsats på dette området. I løpet av uka , gjennomføres utveksling på alle nivå, slik at mange får reise til andre Wards, distrikt etc, for å se hvordan de gjennomfører sin UKE. Dette gir nye ideer og ny motivasjon. Ulike ressursteam på tvers er også etablert på forskjellige tema/områder, de møtes jevnlig, har felles seminar når det er snakk om nye metoder, nye fakta eller utfordringer. Dette spleiser de ulike fagprofesjonene og nivåene bedre sammen.
Vi har hatt mange besøkende i alle år, det motiverer. De besøkende har hatt ulike behov og intensjoner, men de store organisasjonene, blant annet Røde Kors, Unicef, og Amref har kommet til Meusta for å lære, og det gir alle i Tanga og Meusta økt selvfølelse og ekstra energi.
Studenter fra ulike sykepleiehøyskoler i Norge benytter fast Meusta som praksissted i forebyggende helsearbeid. Dette bidrar til nye bekjentskaper og nye relasjoner som igjen fører mye godt med seg for enkeltindividene og for Meusta generelt. Det er også slik som i Norge, har vi studenter i praksis så må vi "skjerpe" oss litt, det øker kvaliteten.
Resultatindikatorer , både kvalitative og kvantitative - ble satt i starten og er like over hele regionen, dette gjør at det er mulig å måle noen resultater. Mye av det vi ønsker å oppnå i Meusta er endret adferd, som ikke alltid like godt lar seg måle. Indikatorene ble gjennomdiskutert i alle ressursteam og det var ikke like enkelt å forstå at dette var nødvendig å diskutere så tidlig i prosjektet. Vi har måttet gjenta dette mange ganger, og hele tiden må vi motivere de til å gjennomføre den rapportering som er nødvendig for evalueringen. Her er området som har gitt oss mest hodebry. Rapportene er ikke lett å få inn i tide, men det har bedret seg.
Vi kan ikke være sikre på om vi har oppnådd vårt hovedmål før etter ca.10 år, da håper vi å kunne se at Tanga region har mye færre unge HIV positive enn resten av landet. Vi har sett noen indikatorer på at det har skjedd en endring, det har vært en jevn reduksjon av gravide jenter på barneskolene i Tanga etter at Meusta ble etablert, og det er en start.
Internevaluering foregår fortløpende og midtevaluering ble gjennomført i 1999 samt at det vil bli en sluttevaluering i år 2002/3.
Hva mener jeg er Meusta’s suksesskriterier?
Hvilke møte- og undervisnings- og evalueringsmetoder benyttet vi?
Hvis nei, så går vi videre: Hva skal vi gjøre med det? Hvem skal gjøre noe med det? Når skal det gjøres? Når skal vi møtes igjen for å diskutere resultatet av vår innsats?
Vi varierer mellom likhets og forskjellighets prinsippet, når vi benytter de ulike metodene, slik at vi sikrer en trygg atmosfære og frie uttalelser. Eks. gutter og jenter i hver sin FGD, for deretter å blande de, slik at det som kommer fram ikke kan spores tilbake til hver enkelt. Menn og kvinner likeså.
Hvilke resultater har vi oppnådd?
Kvalitative:
Kvantitative:
Noen utvalgte resultater fra KAP-1999, som sier klart at skolen er en viktig arena for denne type program.
(458 jenter og 412 gutter i 6. og 7 klasse var intervjuet)Hvor fikk du informasjon om HIV/AIDS? 79.8% fra skolen
Hvor fikk du informasjon om andre STD’s: 89,6% fra skolen
Diskuterer du HIV/AIDS med dine foreldre? 63,9 % gjør det!
Snakker du med de religiøse lederne om dette? 66.0 % sier NEI!
Hvem andre snakker du med? 38,1% med lærerne
19,8% med tante
13,1% med onkler
Har du hatt sex? 52,2% av guttene sier JA
17,2% av jentene sier JA
Hvem hadde du sex med? 40,1% med skolekamerater
25,2% med slektninger!
Hvorfor hadde du sex? 31,3% fordi de hadde lyst
23,8% for å eksperimentere
11,2% ble tvunget
Kun 3,1% pga gaver!
Som vi ser er det oppnådd mye, og det går i riktig retning, men programmer av en slik karakter som Meusta krever aktivitet og oppfølging i mange år. Det kommer hele tiden nye elever inn i skolen, og det er ikke mulig å slappe av , med nye elever kommer nye foreldre og nye voksne.
Ser vi på hvem ungdommene snakker med om dette tema, så er det helt klart at de seminar vi har gitt foreldrene i foreldre veiledning (MISC) har gitt ønsket effekt. Vi har større etterspørsel etter silke seminar enn vi har råd til å gjennomføre.
35 representanter fra Meusta kommer til Norge i september i år, og de vil ha opplegg flere steder
rundt om i landet, blant annet i Grieghallen i Bergen og på høyskolen i Vestfold. Det vil også gjennomføres en teaterforestilling av medisinmenn/fødselshjelpere i Holmestrand sammen med Holmestrand byteater. Alt dette har kommet i gang fordi vi har hatt mange besøkene og det er derfor lettere å koble oss på ulike grupper, skoler , institusjoner og prosjekter.