Tilbake til Velkommen

Oppdatert: 4/4-2000 nye innlegg vil bli føyd til øverst på denne webside som har full adresse http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5041dialog.html . (Formelle spørsmål nederst)

#1) Fra PLAnytt 27, Sak 3. Meyers artikkel (S5041) kan hentes på norsk eller english Ble kort omtalt i PLAnytt 24.

…Dette leserbrevet er skrevet som en kommentar til Julienne Meyers artikkel "Using qualitative methods in health related action research". Meyer gir i sin artikkel et innblikk i aksjonsforskning og dens hovedprinsipper, de forskjellige typene aksjonsforskning, og bruk av aksjonsforskning i helsevesenet. Hennes utgangspunkt er det britiske helsevesenet, og alle eksemplene i artikkelen er hentet derfra.

…Mitt utgangspunkt er som tilrettelegger i PLA – Participatory Learning and Action. Denne metodikken har blitt brukt mye av PRESS, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon, og av Redd Barna selv, blant annet for å jobbe med ung medvirkning. I barnekonvensjonens artikkel 12 heter det at barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem, og PRESS og Redd Barna har funnet PLA et nyttig verktøy i arbeidet for å fremme barn og unges rett til deltakelse. Det er imidlertid et poeng at vi ser på PLA ikke kun som et sett av metoder, men som en tilnærmingsmåte. Denne tilnærmingsmåten innebærer at selve deltakerne i prosessen blir sett på som ekspertene, mens vi som utenforstående kun er tilretteleggere. Det er deltakerne som eier all informasjon som kommer fram i løpet av prosessen, og de bestemmer også hvordan den skal brukes videre. Det er deltakerne som i samarbeid kommer fram til problemstillinger, tolkninger, løsninger, handlingsplaner, planer for evaluering osv.

…Det er også viktig å framheve at deltakerne i en slik prosess er alle likeverdige, uansett alder, uansett kjønn, uansett sosial status o.l. Som tilrettelegger i en PLA-prosess har man en viktig oppgave i å sikre at alles stemme blir hørt.

…Metodene som brukes er for en stor del visuelle teknikker, som tegning, rollespill, illustrasjoner og enkle kart. Dette gir alle en reell mulighet til å være likeverdige aktører i samhandlingsprosessene, og hindrer at faktorer som god verbal formuleringsevne eller gode lese- og skriveferdigheter får avgjørende betydning.

…I likhet med PLA er også aksjonsforskning, slik Meyer skriver i sin artikkel, snarere en tilnærmingsmåte – en måte å drive forskning på – enn en spesifikk metode. De to, PLA og aksjonsforskning, har slik jeg ser det mange fellestrekk. Meyer skriver at de fleste definisjoner av aksjonsforskning har i seg tre viktige elementer: dens deltakende karakter; dens demokratiske drivkraft, og dens samtidige bidrag til samfunnsvitenskap og til sosial endring. Alle disse tre elementene finner vi også igjen i PLA.

…Deltakelse har jeg allerede kommet inn på i sammenheng med PLA og utenforståendes rolle som tilrettelegger, og også i aksjonsforskning er det et viktig poeng at forskerne jobber eksplisitt SAMMEN MED og FOR folk snarere enn å forske PÅ dem. Meyer skriver at forskningsplanen i et aksjonsforskningsprosjekt må kontinuerlig revurderes i samarbeid med deltakere, og etiske retningslinjer må likeså utarbeides av forskere og deltakere i samarbeid. Forskere og deltakere må også sammen bli enige om regler for kontroll over og bruk av data og hvordan potensielle konflikter skal løses i prosjektet. Forskerens rolle er som en tilrettelegger for endring. Dette er trekk som jeg kjenner igjen fra PLA, hvor det alltid blir lagt vekt på at det er DELTAKERNES prosjekt, det er de som styrer både prosessen og utfallet, og det er viktig som tilrettelegger å være lydhør for ønsker om endringer/justeringer underveis. Kanskje er utenforståendes rolle i en PLA-prosess enda mer "usynlig" enn forskerens rolle i et aksjonsforskningsprosjekt?

…Når det gjelder den demokratiske drivkraften i aksjonsforskning er det et poeng at deltakerne bli sett på som likeverdige. Dette har jeg allerede nevnt som et viktig trekk ved PLA, og det er nettopp derfor vi i PLA benytter oss av de visuelle metodene som ikke favoriserer de som ofte dominerer og "vinner" diskusjoner i mer formelle og tradisjonelle fora. Det er et viktig prinsipp for PRESS og Redd Barna at man ikke skal måtte "ha på seg slips og stå på en talerstol" for å kunne delta i beslutnings- og endringsprosesser. Lek har mye å si i våre PLA-prosesser, både som det vi kaller "isbrytere" og det vi kaller "energiskapere", og alt dette går nettopp på det å skape et klima hvor alle kan, tør, og vil være med å delta. Å legge vekt på dette er særlig viktig ettersom deltakerne i en PLA-prosess ofte har vidt forskjellige utgangspunkt og kanskje ikke særlig mye erfaring med samarbeid fra tidligere. Det er en tilretteleggers ansvar at tenåringsgutten som vanker på den lokale fritidsklubben får delta i like stor grad som fylkesmannen eller ordføreren. Meyer skriver også at en aksjonsforsker må være i stand til å jobbe på tvers av tradisjonelle grenser, og nevner som eksempel ansatte i helsevesenet og i sosialomsorgen eller mellom sykehus og kommunehelsetjenesten. Innenfor helsevesenet kan det vel også lett herske tanker om hierarki, som det vil være viktig for en aksjonsforsker å bryte ned.

…Når det gjelder aksjonsforskningens bidrag til både sosialvitenskap og sosial endring er dette åpenbart noe som også kjennetegner PLA, det ligger jo i selve uttrykket "Participatory Learning and Action" – "Deltakende Læring og Handling". Man skal både samle informasjon og opparbeide kunnskap, og så skal dette danne grunnlaget for en endringsprosess. Meyer skriver i sin artikkel at aksjonsforskningens suksess må defineres ikke bare på grunnlag av hvor stor forandring som bli oppnådd og hvor snart løsningene blir iverksatt, men også på grunnlag av den lærdom man har fått gjennom den erfaringen som prosessen har gitt. Dette kan nok også gjelde for PLA, men samtidig som det klart er viktig å ha en god porsjon tålmodighet, må man også huske at det som blir utsatt og som blir liggende uavklart ofte ikke blir realisert. For oss har det vært viktig at man ved slutten av en PLA-prosess har så konkrete handlingsplaner som mulig, med ansvarsfordeling og tidspunkt for når ting skal gjøres, med oppstart siste dag av PLA-prosessen. Dette for å sikre at tiltak blir fulgt opp og gjennomført etter at prosessen er over. Egentlig er vel ikke en PLA-prosess over etter de par-tre dagene vi har vært der, men snarere når endringene har skjedd. I tillegg er dette særlig viktig for oss som jobber med barn og unges medvirkning. Vi merker ofte at de tidsperspektivene voksne jobber ut fra virker helt meningsløse for barn og ungdom, fordi tiden på mange måter "går fortere" for dem. Når man endelig har fått den fritidsklubben man ønsket seg i nærmiljøet, er man kanskje for gammel.

…I følge Meyers artikkel opererer man med fire grunnleggende typer aksjonsforskning: eksperimentell, organisatorisk, profesjonaliserende, og "empowering". De fire typene aksjonsforskning kan plasseres på en linje hvor det ene ytterpunktet er konsensusmodell av samfunnet og rasjonell sosial styring. Her ligger typen eksperimentell, og deretter typen organisatorisk. Bortenfor organisatorisk ligger profesjonaliserende, og helt til sist, mot det andre ytterpunktet, ligger "empowering". Dette ytterpunktet representerer en konfliktmodell av samfunnet og strukturell endring. Meyer poengterer også at i et gitt forskningsprosjekt kan man finne elementer fra alle de fire typene utifra ulike kriterier, og det kan være vanskelig å plassere et prosjekt i en bås. Det er nok nærliggende å sammenligne PLA mest med typen "empowering", i hvert fall slik vi bruker PLA i PRESS/Redd Barna. PLAs medvirkningsprinsipp er best ivaretatt i typen "empowering", hvor man finner som kriterium å gi makt og innflytelse til undertrykte grupper. Dette er også den typen hvor man i størst grad finner "nedenfra-og-opp" påvirkning.Ved bruk av de andre typene er prosessen i større grad styrt ovenfra og har et større fokus på forsker eller ev. administrative interesser, mens ved bruk av typen "empowering" er prosessen styrt av brukere og har fokus på brukere (i dette tilfelle brukere av helsetjenester). "Empowering" er derfor også i mye større grad åpen og prosessdrevet enn de andre typene. I tillegg er "Empowering" også den typen aksjonsforskning hvor handlingskomponenter dominerer over forskningskomponenter, det vil si at handling, og endring, står i fokus.

…"Empowering" har som et av sine kriterier en strukturell endring imot pluralisme, man har pluralistiske definisjoner av forbedring og tar hensyn til særinteresser, og konkurrerende definisjoner av suksess blir både akseptert og forventet.Når vi jobber med PLA er det viktig for oss at samtidig som vi skal sikre at alles meninger blir hørt, er det også viktig at man gjennom PLA jobber seg fram til enighet om problemstillinger, mulige løsninger, tiltak osv. Dette medfører at man må nærme seg hverandre og inngå kompromiss. Det er viktig for god kommunikasjon og samarbeid at man prøver å forstå hverandre, og det er viktig for å få til resultater i form av endring at man kan enes om noe. Derfor er det nødvendig med en balansegang mellom pluralisme og konsensus.

…Det kommer ikke særlig fram i Meyers artikkel hvilke konkrete metoder man som regel bruker i aksjonsforskning, annet enn at man gjerne drar veksler på ulike retninger innen forskning og at man bruker en rekke ulike metoder for oppsamling av data, samt at man i stor grad bruker kvalitative metoder fordi man legger vekt på ikke bare resultatene men også selve prosessen. Det hadde vært interessant å vite mer om hvordan man bruker konkrete metoder for å sikre at de ulike kriteriene som kjennetegner aksjonsforskning blir fulgt; da tenker jeg særlig på prinsippet om deltakelse og demokrati. Den kjennskapen jeg har til aksjonsforskning er foreløpig stort sett begrenset til innholdet i Julienne Meyers artikkel, så hvis noen har tips til videre lesning hadde det vært flott.

…Min E-mail addresse er gretev@hotmail.com.

…Til slutt vil jeg bare understreke at aksjonsforskning og PLA helt tydelig har mye til felles, og det er nok også mye vi kan lære av hverandre. Vi som driver som tilretteleggere for PLA føler stadig et behov for utvikling og fornyelse, å utvikle oss selv som tilretteleggere, og å utvikle metodikken for bedre å kunne sikre at prinsippene våre om deltakelse osv. blir fulgt. Jeg er sikker på at vi kan hente mange ideer fra andre typer "forskning" som har samme tilnærmingsmåte som PLA.

---------------------------------------------------------------------

#2)

Vi ønsker dialog om punkter som er relevante mht PLA. (Artikkelen kan hentes på http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5041meyer.doc - og er oversatt av Grete Vandvik fra: http://www.bmj.com/cgi/content/full/320/7227/178 . Redaktøren har ansvaret for den norske versjonen og tar imot innlegg (TWGD). Prinsippene som omtales er generelle sjøl om ordvalg og eksempler i artikkelen er hentet fra helsevesenet. Tittelen er: Bruk av kvalitative metoder i helserelatert aksjonsforskning. Forfatter er Julienne Meyer, professor i voksensykepleie ved avdelingen for sykepleie og jordmoryrket ved City universitetet i London.

Oppgi kilde hvis du siterer, kanskje slik: Br Med J 2000;320::178-181 Meyer J. Qualitative research in health care: Using qualitative methods in health related action research. The BMJ Publishing Group har gitt tillatelse til oversettelse til norsk. Den er ved Grete Vandvik og finnes på Fondet for Lokale helseforsøks nettside: http://home.gedde-dahl.no/fflh/dialog/S5041dialog.html

Tillatelsen: Conditions for citation from BMJ Publishing Group, the 03 February 2000 (fra faks) Br Med J 2000;320::178-181 Meyer J. Qualitative research in health care: Using qualitative methods in health related action research. The BMJ Publishing Group grants permission for the above article to be translated into Norwegian and reproduced on your website, under the following conditions: INTERNET: Permission is granted. NO FEE ; Please note the following conditions: The copyright of all material specified remains with the BMJ Publishing Group, and the permission for reproduction is limited to the formats and products listed above. The text may not be altered in any way without the express permission of the copyright owners. Acknowledgment to the BMJ Publishing Group (ie Journal name, year, vol, page nos, with permission from the BMJ Publishing Group) must be adjacent to the reproduced material.

Oversettelsen prøver i denne versjon å holde seg nøyaktig til originalen, jfr. tillatelsen. (friere oversettelse av ord, uttrykk, avsnitt kan evt. komme i seinere versjon).

empower har så mange nyanser som er vanskelig å oversette, derfor har vi brukt dette direkte evt. føyd dette viktige ordet til i parantes etter det norske uttrykk (øke mestring etc) vi på hvert sted har brukt.

practitioners betyr nok her alle som handler dvs. praktiserer (spesielt i samspill med "sluttbrukerne"). Her gjelder det nok i første rekke mellomtrinnets fagfolk (som professjonelle pleiere) Meyer har tenkt på. Men hun har klokelig valgt en vidt inkluderende term der prinsippene også gjelder om deltakerene det gjelder er mer overordnede (som for eksempel leger), aktive pårørende, eller pasientene sjøl kan gå inn og utøve sin kompetanse. Foreløpig har vi satt det engelske ordet i parantes etter litt varierte norsk oversettelser, mest brukes praktiker.

social er beholdt som sosial- fordi mange vel lettere vil assosiere både nærmiljø, lokalsamfunn og storsamfunn med sosial. Formelt er kanskje samfunns- riktigere men for mange ville trolig da tenke hovedsakelig på storsamfunnet.

Practitioner led research approaches, such as single case experimental designs,¹⁰ reflective case studies,¹¹ and reflexive action research,¹² are seen as ideal research methods for clinicians concerned with improving the quality of patient care.¹³ …. som kontrollerte forsøk på enkeltpersoner,¹⁰ reflekterende kasusstudier,11 og refleksiv aksjonsforskning,12 …

To some extent, reports of action research studies rely on readers to underwrite the account of the research by drawing on their own knowledge of human situations. Til en viss grad setter rapporter fra aksjonsforskningsstudier sin lit til at leserne forankrer sin fortolkning av framstillingene i sin egen kunnskap om menneskelige situasjoner.

lay /lay people - ufaglærte = legfolk ; health profesionals - profesjonelt helsepersonell = helsepersonell = fagfolk

 ********************************************************************************************