Innlegget er egentlig en oppfordring til rask drøfting mellom hjelpeorganisasjonene til å utnytte lokale ressurser (sosial kapital m.m.) og stimulere lokaldemokratiet på en måte de allerede er inne på men som trenger forståelse og mer artikulert støtte fra grasrota og andre i Norge. Kanskje f.eks. Røde Kors – Kirkens Nødhjelp og Dugnad.no vil se de har en mulighet til å starte opp noe unikt effektivt.

Poul Grosen fra FNs utviklingsfond beskrev utfordringene etter tsunamien godt (Dagsavisen 13/1). Det er rammen for det følgende.
Da omfanget av flomkatastrofen gikk opp for oss ble vi grepet av dyp maktesløshet. Først ble vi hjulpet ved å bidra til innsamlingene. Så så vi at thailenderne viste en så solidarisk og verdig side ved sin kultur. Det hjalp alle på ulike måter men likevel er det den indirekte hjelp som denne deres atferd viser som førern til at vi nå kan si "look to Thailand"! En påminning både for oss her i landet, for andre land og for Thailands egen framtid.

Slik atferd bidrar til myndiggjøring og handlekraft både av en sjøl og av de en kommer i kontakt med. Derfor trengs praktisk kunnskap om hva som fremmer denne. Et viktig tips er både å bli mer ærlig og mer hensynsfull (Galtung). Det er utrolig hvor fort andre merker om man lykkes med dette.

Buddhismen og manglende kolonistyre har vel bidratt til at Thailand synes å ha en stor sosial kapital. Relativt mange fra "smilets land" kan derfor være modne for å få den ekstra kunnskap som vil gjøre de til effektive tilretteleggere av samarbeid i små og store lærende organisasjoner? Slike bør jo føre an og gripe de små og store utfordringer i kampen for å overleve på en anstendig måte nå og i tida som kommer.