www.fflh.no/db/Souza-nina.html
Oppdatert 22/1-2005
Nina Foss er universitetslektor ved Inst f planlegging og lokalsamfunnsforskning (IPL), Universitetet i Tromsø.
Har fagbakgrunn i sosialantropologi og sykepleie. Hun har ca 10 års erfaring som PLA- kursholder og - tilrettelegger i mange ulike prosesser. Hun er medforfatter av boka "Fellesskap for utvikling. PLA – medvirkning i praksis".
Noen uthevinger i starten er av Truls
Rapport fra samtaler i Porto Alegre juli 2004.08.10
Nina Foss
Porto Alegre:
Oppsummering av samtale med Ubiratan Souza . Samtalen foregikk på partikontoret til PT, med en kvinnelig ansatt på kontoret som tolk, ca. kl. 09 – 11 på formiddagen.
Souza har vært ansvarlig for Participatory Budgeting (PB) i Porto Alegre i flere valgperioder (ikke inneværende) på 90-tallet. Dersom PT (arbeiderpartiet) vinner valget i oktober med Raoul Pont som ordførerkandidat, skal Souza igjen ha ansvaret for PB i byen.
Perioden 1999 – 2000 hadde han ansvar for å innføre PB for hele regionen Rio Grande do Sul. Dette var et arbeid som var knyttet til at PT satt med styringen denne periooden. På region- nivå stoppet arbeidet med Pb opp da et annet parti i runden etter vant valget, og overtok styring.
PT har utviklet seg over 16 år i P. Alegre. For 16 år siden vant PT valget for første gang etter at demokratisk styreform avløste diktatur i Brasil. De startet å utvikle former for deltakende demokrati, som etterhvert er blitt kjent som PB. I Porto Alegre er PB del av PT’s politikk, all utvikling av deltakende budsjettering skjer med støtte og nær tilknytning til PT. PB er en form for mer direkte demokrati som har spredt seg innen Brasil, pr. i dag prøver/praktiserer ca 200 kommuner former for PB ( i kommuner der PT har styringen, systemet varer i flg alle jeg snakket med bare så lenge PT sitter med makta i en kommune). I tillegg er det flere bykommuner i naboland som har tatt opp modellene, og også spredte kommuner i flere land i Europa.
Patron-client strukturer
Souza mener at intensjonen med PB er å åpne opp for mer direkte påvirkning og styring fra innbyggere i byen. Dette må sees med bakgrunn i en lang historie med det han kaller "clientilism" i sosiale strukturer i Brasil. Patron- client relasjoner har vært sentrale i strukturering av sosialt liv, og av fordeling av goder og innflytelse. En patron knytter til seg clients; støttespillere som blir lovet goder ved å vise sin tilslutning og støtte til personen som er deres patron. Patrons utgjør en elite, som alle har clients knyttet til seg.
Patron-client organisering ble tatt med inn i demokratisk styreform, slik at velgere valgte representanter utfra patron-client logikk. Etter valg, hadde velgere omtrent ingen innflytelse/innsyn i hvilke avgjørelser og hvordan avgjørelser ble tatt, eller hvordan penger ble brukt. De hadde gitt sin støtte til den person som ble valgt, mer enn til partier og programmer slik vi er vandt til å tenke om det..
Deltakende demokrati strukturer
Utviklingen av PB er et forsøk på å bryte med patron-client relasjoner og organisering av politikk og sosialt liv. Et forsøk på å utvikle former for mer direkte demokrati – på å øke innbyggernes innflytelse på prioriteringer og pengebruk på lokalt nivå. I skriftlig materiell Souza ga meg, knytter PB til arbeid "mot eksklusjon og for sosial inkludering" av innbyggere i avgjørelser om forbedringer i egen bydel og by.
Økning i tilslutning og deltakelse i Pb i Porto Alegre økte raskt. I starten var støtten størst fra fagforeningene, nå er deltakelsen er størst fra lavere sosiale lag i flg. Souza.
Registrering fra oppmøteviser også at flere kvinner møter opp på folkemøtene enn menn.
Souza understreker to forutsetninger har mener er fundamentale for å få PB til å fungere:
1. Valgte politkere/styringsorganers reelle vilje til å delegere styring, til å gi fra seg makt og kontroll
2. At det eksisterer sammenslutninger, organisasjoner og interessegrupper lokalt som kan gå inn som deltagere i deltakende prosesser.
Selve PB prosessen går over et år. PB er en beslutningsstruktur for disponering av ca 10 % av det totale kommunebudsjettet (uklare tall for meg her, andre sier ca 20 %, , se også rapport fra samtale med Baierle for noe nyansering). PB prosessen fordeler den delen av kommunalt budsjett som ikke er bundet opp i faste oppgaver, men som skal brukes til investeringer.
PB prosessen er ikke fast institusjonalisert gjennom lover, men regulert gjennom regler som revideres og utvikles hvert år av representanter valgt fra folkemøtene (counsellors). Reglene er altså ikke bestemt ovenfra i det politiske systemet gjennom lovgivning, men utvikles kontinuerlig av deltagere i prosessen. Struktur og regler ble endret relativt mye de første årene, mindre de senere årene. Et eksempel på endring var at i starten var P.Alegre delt opp i 5 bydeler for deltagende budsjettering. Dette ble endret til 16 bydeler, da deltagerne mente at oppdeling i de fem bydelene ikke samsvarte med hvordan de opplevde "communities" innad i byen. I starten var det heller ikke en regulert prosess med valg av delegater og counsellors for å følge opp avgjørelser tatt på folkemøtene. PB startet som arrangering av åpne folkemøter for å innhente rådgivende synspunkter fra folk i bydelene, og har utviklet seg derfra. Viktig her er at regelverket inneholder kjøreregler for vekting av forslag fra bydelen (se under "counsellors) i endelig fordeling av penger hvert år.
Prosessen pr. i dag:
Fortsatt uklart for meg om tematiske møter fungerer rådgivende, eller om de
har rett til å gjøre forpliktende prioriteringer som skal følges opp. Fra
tematiske møter velges det også counsellors (totalt 12 fra tematiske møter)
På folkemøtene registreres alle som kommer med navn (og kjønn , alder) og evt. tilhørighet til sammenslutning/organisasjon lokalt. Delegatene velges med forholdstall 1 : 10, d.v.s 1 delegat pr. 10 deltagere på møtet. Deltagerne er oftest knyttet til en sammenslutning/organisasjon, og regnes da som representanter for denne. Dersom en organsiasjon f.-eks har 20 deltagere på møtet, får de 2 delegater. Mange av delegatene representerer slik sammenslutninger/organisasjoner lokalt. Antallet delegater i hver bydel er direkte avhengig av hvor mange som møter opp på folkemøtet. Delegater velges for et år. Det er ingen økonomisk godtgjøring for delegater.
Delgatene deltar i "Forum". Forumet i hver bydel har til oppgave å følge opp de prioriteringer, lage mer detaljerte planer av prioriteringer som er gjort på folkemøte i egen bydel overfor kommunale instanser. De skal se til at ting som er vedtatt, blir gjennomført, og informere tilbake til folk i bydelen. De kan ikke endre på prioriteringer gjort av folkemøt, men går mer inn i hvordan penger skal brukes, omfang, konsekvenser, hva ting vil koste osv..
Det velges to counsellors fra hver bydel (totalt 32, velges i direkte personvalg på folkemøtet), 12 counsellors fra tematiske møter (personvalg). I counsellor-gruppa inngår også 2 fra kommunal adminstrasjon og 1 fra ordførerens kontor, alle med observatør-status; talerett men ikke stemmerett. Counsellors velges for et år, og fungerer fra juli – juli. Kan få gjenvalg andre år, men må så ha pause et år , før de igjen kan stille til valg. Ingen økonomisk godtgjøring for counsellors.
Counsellors drøfter videre samlet plan for hele byen. De ser prioriteringer i hver bydel i f.h.t prioriteringer i andre bydeler, skal ha oversikt over prosessen for byen som et hele. Har mer omfattende kontakt og samarbeid mot kommunalt byråkrati (og politikere?) I tillegg går de hvert år gjennom regelverk for PB, og foreslår og vedtar eventuelle endringer. Disse endringene legges fram på folkemøtene i februar/mars.
I regelverket fastlegges kriterier som de prioriterte forslagene fra bydelen skal vurderes og vektes utfra når pengepotten skal fordeles. Kriteriene drøftes hvert år, og det har vært flere endringer. Pr. i dag er kriteriene som følger:
Eks Folkemøtet i en bydel har prioritert høyest utbedring av barneskolen; vekt 4. Dette (vekt 4 ) ganges med populasjon, eks vekt 2 (ikke av de største bydelene) og deretter med nivå på infrastruktur, eks 3 (høyest vekt her betyr dårlig utviklet infrastruktur): Forslaget om utbedring av barneskolen får vekt: 4x2x3= 24. Samtlige forslag fra bydelen vektes utfra disse kriteriene, og vekting får innvirkning på hvor store investeringer som går til hvert prosjekt i hver bydel hvert år (det er også innført tekniske kriterier, som har å gjøre med tekniske/praktiske muligheter for å gjennomføre foreslåtte prosjekter).
Kriteriene slik de er i dag, medfører at PB fungerer utjevnende. Forslag fra bydeler med dårlig utbygd infrastruktur kombinert med høy populasjon får høyere vekting enn bydeler som er bedre utbygd. Strukturen pr. i dag innebærer at midler i større grad overføres og investeres i bydeler som er dårligst stilt. Dette regelverket er utviklet og vedtatt i "counsellor-foraet", der alle bydeler har like mange representanter uavhengig av innbyggertall.
Effekter av PB
Souza trekker fram følgende:
-ca 20 000 av en befolkning på ca 1.3 millioner deltar i PB hvert år. Hvert år kommer det til ca 40% nye deltagere, mens ca 60 % deltar i flere omganger. Noen av disse er relativt faste deltagere. Det innebærer at antallet som i ulikt omfang og på ulikt vis deltar/har deltatt er stort i løpet av 16 år.
Deltagelse i prosessen innebærer at man direkte deltar i å prioritere og evt. følge opp, legge premisser for PB. Mange flere er direkte deltagere i PB enn i den lov-vedtatte representative demokratiske styringsformen.
I tillegg til bidrar deltagelse til at man får informasjon og kjennskap til beslutningsstrukturer, byråkratiets - , ekspertenes- og politikernes virkefelt. PB fungerer slik som opplæring i demokrati og styringsformer.
- PB har gitt synlige resultater i hver bydel, deltagerne ser at deres prioriteringer blir fulgt opp og har materialisert seg i f.eks asfaltering av veier, oppbygging av helsesentre, skoler, renovasjon osv.
-strukturen medfører at mange flere har innsyn i ekspertenes og byråkratenes arbeid. Det er slik mye sterkere kontroll på hvordan penger blir brukt og blir av på denne delen av busjettet.
- Strukturen har ført til at eksperter og byråkrater må møte opp på folkemøter og samarbeide med delegater og counsellors. De må informere og forklare fra sine ståsted, og også forklare strukturene de er del av. Disse gruppene er blitt bedre til å kommunisere med folk, og de står direkte ansvarlig overfor deltagere i PB-prosessene i f.h.t gjennomføring og pengebruk på vedtatte prioriteringer.
- PB har medført en styrking av lokale sammenslutninger og organisasjoner, fordi de har fått forum å stille forslag , diskutere og være med å prioritere. PB er en struktur hvor de kan få innflytelse. Noen sammenslutninger deltar i en periode for å arbeide for å få gjennom et forslag de mener er viktig, mens andre deltar mer fast.
Avslutnignsvis spurte jeg Souza om hans tanker ang initiativ for Pb i Oslo, et initiativ som ikke kommer fra regjerende politiske gruppering(er), men fra en tverrpolitisk gruppe?
I utgangspunktet opprettholdt han at han mente at et grunnleggende premiss var reell politisk vilje til å delegere beslutninger, at initiativet måtte komme fra den politiske gruppering som styrer (slik tilfellet er i alle kommuner som praktiserer PB i brasil). Ved videre tenkning mente han at et initiativ "nedenfra" også kunne være en start, men at man da måtte regne med at prosessen fram mot å prøve, ville ta lenger tid. Han viste til prosessen for å få til PB i Buenos Aires – men det ble dessverre ikke tid til å gå nærmere inn på den. Han har vært konsulent i arbeidet med å innføre PB i Sevilla i Spania, og kjenner til prosessen der. Han sier at i Spania har det vært et fruktbart samarbeid mellom kommuner og samfunnsfaglige miljøer med interesse for PB ved universitetene (særlig Madrid) i utarbeiding forsøk/måter å implementere PB.